Spør psykologen: Jeg er sjalu på tiden min mann bruker i jobbsammenheng

Hei,

Min mann har en krevende jobb med lange dager og sene kvelder, også i enkelte helger. Han er relativt ny i bransjen, og fra tidligere av var det jeg som kom sent hjem. Dette har snudd og jeg har vanskelig for å takle denne endringen. I og med at han har en stressende jobb, og forholder seg til mange forskjellige mennesker gjennom dagen er han sliten og ønsker slappe når han kommer hjem - jeg blir lett irritert og noen ganger pratsom fordi jeg ønsker kvalitetstid og han ønsker stillhet og hvile.

Jeg føler han skyver meg bort da han heller ikke vil gjøre ting sammen med meg. Han er sliten og prioriterer jobben framfor ekteskapet akkurat nå, sier han (uten tidsperspektiv). Jeg har en viss forståelse, men det gnager i meg når han alltid stiller smilende og energisk på arrangementer i forbindelse med jobb, og disse er det i perioder mange av (uten ektefeller).

Sånn han fremstår i jobbsammenheng oppførte han seg tidligere hjemme; morsom, smilende og energisk. Jeg føler jeg er i ferd med å miste ham. Jeg ønsker å være til stede i hans liv, men jeg skader relasjonen med min sjalusi. Jeg sier også; skulle ønske du kunne være slik du var før når du er hjemme. Det orker jeg ikke, svarer han. Det plager meg at han ikke ønsker time-out sammen med meg, som eksempelvis å reise bort en helg. Når kveldene kommer og han slapper av etter lange dager ligger han på sofaen med telefonen i ene hånda og vinglasset i den andre. Han vil ikke prate med meg, men behandler meg som om jeg ikke er til stede. Dette gjør vondt. Jeg vet at han ikke har en annen. Han vet at jeg er sjalusi på tiden han bruker i forbindelse med jobb. Han har begynt å legge seg inntil meg (han tilbyr kun sin varme), er dette hans erstatning for å ikke prate? Jeg forstår ikke at ekteskapet kan ha godt av dette og jeg forstår ikke at han ikke sørger for kvalitetstid for oss når kveldene kommer.

Finnes det en logisk forklaring som jeg ikke forstår? Kan jeg ha slitt ham ut med alle mine spørsmål? Er det på tide at jeg tar pause fra masinga? Han sier han blir ekstra energitappet av å måtte gjennomgå hele dagen på nytt for å fortelle meg hva han har gjort og hvem han har forholdt seg til, jeg ønsker egentlig ikke dagsrapport - prøver bare å vise interesse, men dette kommer skjevt ut.

Jeg har foreslått Familievernkontoret for å få hjelp til kommunikasjon og forventninger, men dette er uaktuelt for han. Han sier vi bør kunne løse dette hjemme, men hva er løsningen når vi ikke bruker tid sammen?

Kvinne (40-49)

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Det er helt normalt at et par tidvis har ulike prioriteringer og at dere ikke alltid er enige i hvordan man ønsker at tiden sammen skal tilbringes.

Samtidig virker dette til å ha foregått over et stykke tid, og jeg forstår godt at frustrasjonen er stor.

Det er heller ikke så unaturlig at du kjenner på sjalusi, da du selvfølgelig også ønsker å være mottaker for hans gode humør og energi.

For å se det fra hans perspektiv er det å være ny i en jobb en krevende øvelse, og et jobbskifte har av noen blitt sammenliknet med en skilsmisse. Så at mannen din er sliten og trøtt når han kommer hjem kan absolutt være en normalreaksjon på endring. Samtidig kan det også ikke være det. Du skriver at han tidligere var morsom, smilende og energisk hjemme. Fravær av dette, sett i sammenheng med energitap kan bety at han har det vanskelig og kanskje også er deprimert.

Les alle svarene i spalten her

Uansett årsaken er det tydelig at han ikke ønsker å snakke om dette med deg. Du spør om du kan ha slitt ham ut med spørsmål. Svaret på det er at ja, han kan absolutt ha blitt lei av det. Det betyr imidlertid ikke at du ikke har en rett til å vite hvordan dagen hans har vært og hvordan han har det.

Noen ganger når kommunikasjonen har låst seg helt kan det være lurt å spørre på andre måter. Kanskje kan du spørre han om hva som ville være best for han? Hvordan kan du hjelpe han til å få det bedre hjemme? Kanskje trenger han en god klem uten spørsmål til å begynne med. Tanken min er at hvis han får det bedre vil det hjelpe deg også. Det kan også være en slags bekreftelse i at han lar muren rives når han kommer hjem og oppfører seg akkurat som han trenger. Det gjør man kun med de nærmeste.

Spør psykologen: Jeg føler at vi er tre i dette forholdet. Hva skal jeg gjøre?

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Du skriver at du har foreslått Familievernkontoret, og det vil jeg berømme deg for. Det er derfor synd at han ikke ønsker å få hjelp av en nøytral tredjepart. Slik jeg ser det er han nesten nødt til å møte deg på halvveien i form av at dere må finne ut hvordan dere skal ha det hjemme.

Du kan være en god rollemodell for ham ved å vise at du har evne til selvrefleksjon og at du ønsker å endre på måten du kommuniserer på, dersom han kan fortelle deg hva som trigger ham negativt. Du kan også spørre rett ut om han har det tøft og vanskelig.

Du skal ikke se bort i fra at hans måte å bekrefte deg på i disse tidene er ved og nettopp legge seg inntil deg. Hvis han kunne forklart deg at det er dette han ønsker å gjøre, så ville du kanskje forstått handlingen som det det var ment som.

Jeg håper dere får opp kommunikasjonen dere i mellom og ønsker dere lykke til!

Spør psykologen: Jeg blir sliten av min manns sykdom

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.