Hunden Bobbie vant hjertene til en hel nasjon

Stadig hører vi også om hunder som kommer på avveie – men som på mirakuløst vis klarer å finne tilbake til eierne igjen. Få, om noen, av disse hundene har likevel klart bragden som Bobbie Wonder Dog (1921 – 1927) sto for da han en februardag i 1924 plutselig dukket opp i den amerikanske småbyen Silverton, Oregon og skrev seg inn i historiebøkene.

Den to år gamle blandingshunden hadde nemlig forsvunnet under en biltur til delstaten Indiana, 4.105 kilometer unna, seks måneder tidligere.

Utrolig prestasjon

Ifølge beretningen, blant annet gjengitt i Offbeat Oregon, hadde eierne, Frank og Elizabeth Brazier, stoppet bilen for å tanke opp da Bobbie plutselig ble angrepet av tre kjøtere og forsvant.

Til å begynne med var matmor og matfar ikke så bekymret. De trodde deres kjære Bobbie ville klare å finne tilbake til feriehuset i Indiana. Da det ikke skjedde, begynte de å lete. Ekteparet ringte rundt, satte annonse i lokalavisen og kjørte rundt for å se om de kunne finne noen spor av sin pelskledde venn. Men Bobbie var og ble borte.

Foto av Bobbie Wonder Dog: Wikimedia Commons.

Mot slutten av sommeren måtte familien Brazier sørgmodig dra tilbake til Silverton uten noen hund. Så gikk tiden. Høsten kom og gikk, jul og nyttår ble passert og vinteren hadde fått skikkelig tak da det utrolige skjedde en februardag, seks måneder etter at Bobbie hadde stukket av.

Plutselig var han der. I Silverton. Han ble funnet av noen familiemedlemmer som dro kjensel på ham da han gikk langs veien.

Han var skitten og mager, med såre poter og med klørne nedslipet etter den lange, strabasiøse ferden på tvers av USA.

Les også: Slik kan Trofast finne veien hjem uten GPS

Ble superstjerne

4.105 kilometer hadde han lagt bak seg fra Indiana til Oregon. Han bar alle tegn på å ha tilbakelagt den utrolige distansen til fots. Men eierne kjente ham igjen med en gang. Tre unike arr han hadde fått før han forsvant, gjorde at det ikke var noen tvil: Dette var Bobbie.

Den utrolige historien spredte seg som ild i tørt gress over hele USA. Både aviser og den populære spalten «Ripley's Believe It or Not!» omtalte den firbente helten. Og folk lot seg sjarmere. Fantes det i det hele tatt noe bedre eksempel på det spesielle båndet mellom menneske og hund? Bobbie fikk raskt tilnavnet Bobbie Wonder Dog.

Derfra måtte Bobbie belage seg på en tilværelse som superstjerne i USA. Han mottok stadig brev og hilsener fra fans, han ble hedret med medaljer, juvelbesatt sele og krage og fikk sågar symbolske bynøkler som takk for sin eksepsjonelle prestasjon.

Saken fortsetter under bildet

Hunden Bobbie og matfar Frank Brazier.

Les også: Døende hund på eventyr

23 kilometer per dag

Kjendisstatusen gjorde også at personer som hadde gitt husly og mat til Bobbie underveis på ferden, skrev til familien for å fortelle om deres møte med den firbeinte.

Det gjorde det mulig å plotte inn reiseruten Bobbie måtte ha tatt relativt nøyaktig. Konklusjonen var at Bobbie i gjennomsnitt hadde lagt bak seg 23 kilometer per dag, og at han hadde klart å spore opp alle bensinstasjonene hvor familien hadde stoppet for natten på bilturen til Indiana.

I 1924 ble historien om Bobbie og hans utrolige ferd hjem filmatisert. I stumfilmen «Call of the West» spiller Bobbie hovedrollen som seg selv. Du kan se deler av filmen øverst i saken.

Les også: Hund rømte hjemmefra for å se sin syke matmor

Handler om motivasjon og evne

I 2016 skrev ABC Nyheter en lengre artikkel om dyrs unike evne til å navigere og finne fram uten bruk av GPS. Der kom det fram at flere faktorer må være på plass dersom familiens firbeinte medlem skal klare å finne den lange reisen hjem.

Det handler blant annet om motivasjon og evne.

– Et kjæledyr kan nok ha motivasjon for å returnere til et sted det har hatt det godt. En god eier vil gjerne representere et godt hjem for et dyr, der det har mat, trygghet og sosial omgang som kan være viktig for flokkdyr. Dette vil nok derfor i mange tilfeller kunne motivere, forklarte Irja Ida Ratikainen til ABC Nyheter.

Ratikainen er forsker ved Institutt for biologi ved NTNU, med atferdsøkologi og evolusjonær økologi som interessefelt.

Flaks

Ifølge Ratikainen er det mye som tyder på at dyr bruker en kombinasjon av evner for å klare å finne frem over lange avstander. Hvilke evner kan variere fra art til art og også variere avhengig av livsstilen til dyret.

Hun tror også flaks kan spille inn. For hver utrolige historie om en hund eller katt som har reist på egne bein over store avstander for å returnere «hjem», er det mange flere som helt enkelt går tapt.

– Kanskje starter de med et ønske om å komme hjem, kanskje ikke. Kanskje endrer det seg underveis dersom de blir skremt eller opplever andre ting. Kanskje blir også en del utsatt for ulykker. At få kommer hjem trenger ikke bare skyldes svikt i evnen til å navigere, men dette kan vi nok ikke svare på med den kunnskapen vi har i dag.

Les også: DNA avslører Fidos utrolige reise

Feires fortsatt

Bobbie Wonder Dog døde i 1927, seks år gammel. Ifølge dyrleger var det slitasje og påkjenningen fra den lange turen som til slutt innhentet ham, skriver Offbeat Oregon. Han ble æresbegravet på dyrekirkegården til hundehjemmet Oregon Humane Society i Portland.

Den firbeinte filmstjernen Rin Tin Tin, en schæfer som var med i til sammen 23 Hollywood-produksjoner, la ned krans på graven for å vise den siste ære, skriver Oregon Encynclopedia i sin omtale av Bobbie.

Bobbie Wonder Dog feires fortsatt i Silverton i dag. Her arrangeres det årlig en parade for barn og kjæledyr for å markere det spesielle vennskapet mellom mennesker og dyr, og for å minnes den vesle hunden som en gang løp 4506 kilometer for å komme hjem.

Les også: Hunder bruker et indre kompass når naturen kaller

Kilder: Offbeat Oregon , The Oregon Encyclopedia , Wikipedia.org.