Spør psykologen: Kjæresten min hjelper sin voksne sønn (47) økonomisk. Hvordan skal jeg ta opp dette?

Økonomi kan være et utfordrende tema i et forhold. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix / Shutterstock
Økonomi kan være et utfordrende tema i et forhold. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix / Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinne lurer på hvordan hun skal gå frem for å ta opp med kjæresten at det er urettferdig at han støtter sin voksne sønn økonomisk. Hun spør psykolog Danielle Legland om råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hei,

Min kjæreste har voksne barn. Han har en sønn på 47 år som ikke klarer seg økonomisk og som ber sin far om penger hver måned. Min kjæreste betaler for sønnens strømregning og lignende utgifter stadig vekk. Jeg føler ikke at jeg kan gripe inn, men jeg opplever det likevel som urettferdig. Vi ble kjærester for fem år siden. Har du noen råd til hvordan jeg kan gå frem for å ta opp dette?

Kvinne (60+)

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Du og din kjæreste har møtt hverandre i voksen alder. Ofte er det man kan kalle «nyetablering» både herlig og utfordrende på samme tid. Herlig fordi man som regel vet mer om hva man ønsker seg og ser etter i en partner, men utfordrende av grunner som du skisserer.

«Mine» og «dine» innebærer at begge ofte har familie på hver sin kant, og det kan absolutt være tidvis krevende å få til både god samhandling og tydelige grenser som fungerer for alle parter. I deres tilfelle later det til at det grensesetting som er problematisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Sønnen til kjæresten din er 47 år, og dermed ikke lenger et barn. Med unntak av gode grunner som eksempelvis sykdom eller periodevis arbeidsløshet tenker jeg at det kan forventes at voksne mennesker forsørger seg selv. Dette handler like mye om den som mottar pengene, fordi det er rimelig å anta at det svekker egen selvfølelse å få månedlig økonomisk bistand av foreldrene sine når man er 47 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Spør psykologen: Min samboer blir aldri fornøyd - skal jeg gå fra ham?

Du syns dette er vanskelig og føler ikke du kan gripe inn. Det skjønner jeg godt, og i utgangspunktet er jeg enig med deg i at det er kjæresten din som skal ta sette disse grensene med sønnen sin. Du skriver at du syns det er urettferdig. Det er uklart for meg hvorfor du føler det slik, men jeg antar at det kan handle om at dette er penger han kunne brukt på fellesskapet dere i mellom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mitt råd til hvordan du kan ta opp dette er å gå litt undrende til verks på en ikke-konfronterende måte. Dette kan være sårt for begge parter, så en vennlighet i kommunikasjonen rundt temaet vil være mest hensiktsmessig for at det ikke skal oppstå misforståelser eller vonde følelser. Du kan stille spørsmål som; «kan det være slik at pengene du gir sønnen din bidrar til han ikke får kjenne mestringen i å være selvstendig?» og ”har du noe tidsperspektiv på hvor lenge du skal bidra økonomisk?», eller «har du noen tanker om hva jeg føler rundt dette?». Jeg syns også du skal presisere at du ønsker at dere bistår familiene deres når det trengs, men at dere kanskje kan hjelpe sønnen hans på andre måter? Kunne det være en idé at han får hjelp til å sette opp et budsjett?

Jeg ønsker dere alle tre lykke til.

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.