Spør psykologen: Min samboer blir aldri fornøyd – skal jeg gå fra ham?

Hei,

Min samboer blir aldri fornøyd. Vi har vært sammen i 40 år. Det er jeg som har utført alle praktiske ting hjemme, jobbet for ham uten å få lønn, og nå når jeg endelig har fått pensjon krever han at jeg skal betale husholdningsprodukter når han har tjent enormt mye penger i alle disse årene. Jeg har aldri fått noe fra ham. Hva skal man da gjøre? Gå?

Kvinne (50-59)

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei, og takk for ditt spørsmål.

Du har altså vært samboer med din mann i 40 år, men opplever at han ikke blir fornøyd uansett hva du gjør. Jeg vet ikke om jeg forstår hva du mener når du skriver at du har jobbet for ham uten lønn, men uten noe videre forklaring antar jeg at du har hatt ansvar for husholdningen.

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.

I alle relasjoner vi etablerer gjennom livet dannes det en dynamikk og det jeg kaller «spilleregler». Partene i relasjonen finner ut gjennom prøving og feiling hvor grensene går, og samtidig gjør man det tydelig for hverandre hvordan vi ønsker å gi og motta kjærlighet og respekt. Det finnes ingen fasit for disse spillereglene, og de kan variere stort i fra forhold til forhold. Det viktige er at begge parter er enige. Problemene kan oppstå etter mange år dersom vi gjennom tiden etter hvert endrer mening rundt «spillereglene», eller når dynamikken og spillereglene er laget på falske premisser. Vi kan alle kjenne oss igjen i at vi tidvis kan være på et sted i livet hvor vi ønsker å gjøre andre til lags. Da blir vi dårligere til å ytre egne behov og ønsker, og kan gå med på å leve på akkord med oss selv. Dersom dette skjer tidlig i parforholdet kan det være uheldig. Når spillereglene nesten utelukkende går i den andres favør er det begrenset hvor lenge man orker å gi uten å få noe igjen.

Les også: Spør psykologen: Jeg er pårørende til en mann som tømmer meg for krefter. Hva skal jeg gjøre?

For meg høres det ut som at dette kan ha skjedd i deres parforhold. Du beskriver at du har gjort alt hjemme og at det forventes at du gir, men uten å få noe igjen. Jeg er åpen for at det er mye informasjon som kanskje ville nyansert inntrykket mitt som jeg ikke har, samtidig tenker jeg at det er grunner til at det er dette du valgte å ta med. Jeg lurer på hvordan det har gått så langt og hvorfor du har funnet deg i dette så lenge? Alle fortjener å bli møtt med likeverd og respekt i sitt parforhold.

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Du spør om du bør gå? Det kan jeg ikke svare deg på. Men etter 40 år er som regel dynamikken og atferdsmønstre grodd fast, og det skal godt gjøres å endre spillereglene nå. Kanskje kan det fungere og sette dere ned å snakke om dette på en ikke-konfronterende måte, hvor du får frem hva som er viktig for deg fremover. Dette krever imidlertid at dere begge er villige til å endre på noe. Du må bli tydelig rundt dine forventninger i dette parforholdet og hva som skal til for at du er lykkelig, og han må være det samme. Kanskje kan det lede til kortsiktig endring, kanskje og forhåpentligvis til langsiktig. Kommer dere ikke frem til noe og status forblir det samme ser jeg ikke noen vei utenom å i hvert fall vurdere forholdet opp mot hvordan et liv uten ham hadde blitt. Jeg oppfordrer ikke til brudd, men noen ganger kan det være klargjørende å skissere opp et alternativ for seg selv.

Jeg ønsker dere lykke til.

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.