De hjemløse som forsvinner fra systemet

Mange rusmisbrukere uten adresse i Folkeregisteret blir meldt utvandret etter to år.
Mange rusmisbrukere uten adresse i Folkeregisteret blir meldt utvandret etter to år. Foto: Per Lønning
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere hjemløse nordmenn er meldt utvandret fra Norge, selv om de oppholder seg i landet. De har ikke ID, ingen krav på fastlege og lever helt på utsiden av samfunnet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rett før sommerferien fikk miljøarbeider Chris Aanvik et hasteoppdrag med å hjelpe et ungt menneske i krise. Personen var uten bolig, uten legitimasjon og med en mangeårig rusavhengighet. Helsetilstanden bar preg av et svært tøft liv på gaten de siste årene.

– Det var nødvendig å starte med helt grunnleggende behov som mat, et trygt sted å sove og helsehjelp. Det skulle imidlertid vise seg å være utfordrende da denne personen var blitt meldt utvandret fra Norge, sier Chris Aanvik til ABC Nyheter.

Som følge av at vedkommende var Uten Fast Bopel (UFB), hadde Folkeregisteret registrert personen som utvandret fra Norge, selv om vedkommende ikke hadde vært utenfor Norges grenser på mange år.

Miljøarbeider og daglig leder i Tilrettelagt Omsorg, Chris Aanvik. Foto: Privat
Miljøarbeider og daglig leder i Tilrettelagt Omsorg, Chris Aanvik. Foto: Privat

– Jeg trodde først ikke dette var mulig. Men det viser seg at det er en automatikk i systemet som melder dem Uten Fast Bopel som utvandret fra Norge dersom de ikke skaffer seg en adresse innen to år. Dette skjer uten at personen selv blir informert, forklarer Aanvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til vanlig jobber Aanvik med vanskeligstilte mennesker i Tilrettelagt Omsorg der han er daglig leder. Selskapet tilrettelegger for omsorgstjenester innenfor rus, psykiatri og barnevern.

Mister rettigheter og tjenester: – Forferdelig

Menneskene det er snakk om har ofte mistet kontakt med familie, har store psykososiale utfordringer og sliter med en rusavhengighet som gjør det ekstremt vanskelig å hjelpe dem. Det som skjer videre etter de har blitt meldt som Uten Fast Bolig (UFB) gjør det enda vanskeligere å hjelpe dem, ifølge miljøarbeider Aanvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det å bli meldt ut av Folkeregisteret får store konsekvenser som bidrar til at veien tilbake til et normalt liv blir svært vanskelig.

Som følge av utvandringen faller man ut av fastlegeordningen.

– Det er forferdelig. De som er sykest, med minst ressurser, blir fratatt rettigheter og tjenester som alle i samfunnet trenger regelmessig, noe som gjør det enda vanskeligere å komme på rett kjøl igjen og få helsehjelpen de har krav på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv kjenner Chris Aanvik til 6-7 tilfeller av rusavhengige som har blitt meldt utvandret på denne måten, men han tror det er mørketall.

Skatteetaten: – Vi gjør det vi kan for å nå frem

Ifølge underdirektør i Skatteetaten, Lise Gro Eriksen, gjør Folkeregisteret flere tiltak for å sikre et korrekt og oppdatert folkeregister.

Lise Gro Eriksen, underdirektør i Skatteetaten. Foto: Privat
Lise Gro Eriksen, underdirektør i Skatteetaten. Foto: Privat

– Et av disse tiltakene baserer vi på uttrekk av personer som har stått registrert uten kjent bosted i Norge de siste to årene.

Ifølge underdirektøren gjøres dette med hjemmel i Folkeregisterloven § 4-3 tredje ledd, der det står: «Person som de siste to årene ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge, registreres som utflyttet, med mindre registermyndigheten antar at personen oppholder seg her uten å ha tilknytning til en bestemt kommune.»

Skatteetaten opplyser om at de ikke kan kommentere enkeltsaker, men har ifølge Eriksen forståelse for at situasjonen som beskrevet må være vanskelig for den det gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi gjør det vi kan for å nå frem med informasjon om vedtaket til dem som skal utvandres, men vet at det kan forekomme at vi ikke lykkes med dette. Vi jobber derfor kontinuerlig med å forbedre våre arbeidsprosesser, og vi gjør det vi kan for å rette opp feil i tilfeller hvor noen blir urettmessig utflyttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Det hender at de med rusproblemer mister bankkort, mobiltelefon og andre ting man er avhengig av for å kunne identifisere seg og benytte en rekke offentlige tjenester på nett. Foto: Per Lønning
Det hender at de med rusproblemer mister bankkort, mobiltelefon og andre ting man er avhengig av for å kunne identifisere seg og benytte en rekke offentlige tjenester på nett. Foto: Per Lønning

Les også: Nav endret vedtak om at kvinne måtte operere bort livmor for å få støtte

– Inkassobyråene finner dem

Kirsten Frigstad, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon. Foto: Privat
Kirsten Frigstad, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon. Foto: Privat

Virksomhetsleder Kirsten Frigstad i Kirkens Bymisjon, som arbeider med de mest utsatte rusavhengige gjennom foretaket 24sju, kjenner til problemet. Hun mener det er en helt forferdelig praksis at disse menneskene automatisk blir meldt utvandret.

– De mister absolutt alle rettigheter i en allerede alvorlig og vanskelig livssituasjon. De blir papirløse og får ikke hjelp. Det burde ikke være vanskelig for NAV eller Folkeregisteret å finne ut hvor de faktisk befinner seg i landet, sier Frigstad til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er interessant at inkassobyråene finner dem. Inkassobyråene har jo funnet frem til oss. Vi er et lavtterskeltiltak som møter bostedsløse, rusavhengige og psykisk nedbrutte mennesker. Vi får bunkevis av brev til brukere som de regner med er innom oss.

Hun mener det burde være mulig for statlige organ som fatter vedtak om sletting å kunne bekrefte eller avkrefte hvorvidt personen eksisterer.

– «Den personen har ikke hatt noe hjem på to år. Han eller hun sletter vi.» Det er helt rått, legger hun til.

Hun sier praksisen rammer de som er aller dårligst stilt fra før. Det vil si bostedsløse som oftest er ubemidlet og uten nettverk i det hele tatt.

– Jeg kan ikke fatte og begripe at den norske stat har en sånn politikk. Det burde ligge klare direktiver i systemet til NAV og man burde undersøke før man gjør et så drastisk vedtak, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Kirkens Bymisjon har hjulpet flere rusmisbrukere som har blitt meldt utvandret fra Norge. Foto: Per Lønning
Kirkens Bymisjon har hjulpet flere rusmisbrukere som har blitt meldt utvandret fra Norge. Foto: Per Lønning

Les også: If: Ingen garanti for reiseforsikring hvis man er syk på utreisetidspunktet

– Kommer til stengte dører

En del av menneskene miljøarbeider Chris Aanvik hjelper gjennom sitt arbeid i rusomsorgen som av ulike årsaker blir registrert som Uten fast bopel (UFB) i Folkeregisteret, fortsetter så vidt han vet å få sosialstønad av NAV. Ofte dekker NAV i tillegg bolig på hospits eller lignende botilbud.

Aanvik opplever at NAV-kontorene skaper mye trøbbel for disse menneskene når de skal forsøke å komme seg på beina igjen, mye på grunn av begrensede åpningstider og krav til å bruke NAVs nettsider som ifølge Aanvik er tungt for mange av dem.

– De kommer til stengte dører, har ikke mobiltelefon og har ikke mulighet til å bestille seg time, verken på NAV, hos Folkeregisteret eller på passkontoret. Timebestilling må ofte skje på forhånd på Internett, og det er ikke alltid lett uten BankID.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke meld folk ut av samfunnet

Han tror NAV er klar over at det finnes en del av dem uten fast bopel som er meldt utvandret av Norge. Men for ham kan det virke som om at det er en svikt i systemet og dårlig kommunikasjon med de andre etatene i samfunnet.

– NAV kunne gjort mye mer for å forhindre at disse menneskene blir meldt utvandret i første omgang. Jeg håper dette er en systemsvikt som snarest blir rettet opp i, sier Aanvik.

Dersom NAV allerede hjelper disse menneskene økonomisk, mener Aanvik at NAV burde stille krav til at personen må ta kontakt slik at de kan hjelpe dem med å forhindre å bli meldt utvandret og at helsetjeneste de har krav på opprettholdes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når man blir meldt utvandret på den måten der så er veien til innmelding innmari tung. Jeg frykter at det er en del som har gitt opp på veien.

Les også: – Jo, migranter er de best utdannede

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veiledningsplikt

ABC Nyheter har vært i kontakt med seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i NAV. På spørsmål om NAV er klar over problematikken med at personer uten fast bopel i to år blir registrert som «utvandret» i Folkeregisteret, svarer Grundtjernlien at de i Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke er kjente med at personer som er registrert uten fast bopel automatisk blir meldt som utvandret.

Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef i NAV: Foto: NAV
Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef i NAV: Foto: NAV

– Det er derfor vanskelig å si noe om den konkrete problemstillingen, sier han.

På generelt grunnlag er det ifølge Grundtjernlien slik at NAV har en veiledningsplikt overfor personer som henvender seg med spørsmål om de ulike ordningene.

– NAV skal også bistå de brukerne som ikke kan benytte våre digitale tjenester. De kan for eksempel møte opp ved NAV-kontoret for å få den hjelpen de trenger, sier han, og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Personer uten fast bopel har for øvrig også rett til å få vurdert sitt behov for bistand fra NAV dersom de er registrert som arbeidssøkere.

Når det gjelder bistand fra NAV til personer uten fast bopel, understreker seksjonssjefen at medlemskap i folketrygden ikke er avhengig av folkeregistrert adresse.

Grundtjernlien påpeker at man ikke mister rettigheter i trygden hvis man registreres som utvandret så lenge brukeren bor og oppholder seg i landet og kun er «utvandret» i Folkeregisteret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En fiktiv utvandring i Folkeregisteret skal ikke være til hinder for at en person kan motta en ytelse eller annen hjelp fra NAV. Det samme gjelder tjenestene i sosialtjenesteloven, som for eksempel økonomisk stønad og midlertidig botilbud, som skal være tilgjengelige for alle som har et hjelpebehov, sier Grundtjernlien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han legger til at kommunen gjennom sin internkontroll må sikre at NAV-kontoret yter tjenester til alle som har rett til det. Dette gjelder også personer som er uten fast bopel. Enkelte større kommuner har rutiner for hvilket NAV-kontor i kommunen som har ansvar for brukere som er uten fast bopel, forteller seksjonssjefen.

Det NAV har tall på, er personer uten fast bopel (UFB) som har oppfølging/stønad fra den statlige delen av NAV. Dette inkluderer ikke tjenester gjennom sosialtjenesteloven. Per dags dato hjelper de i overkant av 700 innenfor denne kategorien, men det er uklart hvor mange av disse som er blitt automatisk utvandret.

Les også: Det skal bli enklere å gjøre fagarbeidere av folk i Nav-køen

– Kunne ikke klart det på egenhånd

Chris Aanvik i Tilrettelagt Omsorg trodde først ikke på fortellingen til personen han skulle hjelpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tenkte først at det var en paranoid og ikke reell tanke. Men det viste seg å være sant, sier Aanvik.

Sammen begynte de prosessen med å melde personen inn i samfunnet igjen.

Det ble ifølge Aanvik mange telefoner, timebestillinger på nett, skriftlige bekreftelser og bistand fra det offentlige som krevde mye planlegging og tilrettelegging.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Blant annet måtte jeg ha med norsk pass på jobben i et par ukers tid i forbindelse med lovpålagt ID-intervju, levering av passøknad, utlevering av pass og innmelding i Folkeregisteret sammen med denne personen, sier Aanvik.

Han måtte være med for å kunne legitimere for personen han holdt på å hjelpe.

Politiet: – Henvise til sosial legevakt

Når politiet møter personer uten fast bopel blir det en vurdering i hvert enkelt tilfelle, ifølge Roar Hansen, pressevakt i Oslo politidistrikt.

– Det er ikke faste rutiner på hvordan vi skal forholde oss til personer som er registret uten fast bolig. Vi vet jo at flere av disse er innom tilbud som hospitser og andre hjelpetiltak. Ved akutt behov for hjelp kan vi henvise personer til sosial legevakt. Men som sagt gjøres det en konkret vurdering i hvert tilfelle, sier Hansen.

– Hele denne prosessen ser jeg for meg er helt umulig å få til for en person som har levd så lenge på skyggesiden av samfunnet, som verken har legitimasjon, mobiltelefon, bostedsadresse, BankID eller tilgang til PC.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjorde ikke saken enklere at de møtte på mange funksjonærer hos NAV, Folkeregistret og Politiet som ikke kunne gi tydelig informasjon om hva de måtte gjøre for å få personen meldt inn igjen i Norge.

– Jeg fikk en opplevelse av at det var lite kunnskap og uklare rutiner rundt personer som automatisk blir meldt utvandret av Norge. Når de ikke kjenner til disse sakene, blir det jo også vanskelig å hjelpe disse menneskene som har blitt meldt utvandret, sier Aanvik.

– Om du ikke eksisterer, hva gjør du da?

Etter hva Chris Aanvik i Tilrettelagt Omsorg erfarer, blir varsel om utvandring i brevform aldri sendt ut til den det gjelder. Nettopp fordi de ikke har en adresse. I mange tilfeller når budskapet aldri frem.

– Jeg ba om å se varselet som sendes ut. På det står vedkommendes navn, men ikke noen adresse. Disse personene ser jo aldri varselet før de er meldt utvandret, fordi brevet ikke har noen adresse å sendes til, sier miljøarbeideren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Folkeregisteret opplyser at varslingsrutinene «i slike tilfeller» omfatter flere brev. «På grunn av ferieavvikling kan vi ikke skaffe til veie eksempelbrev på en korrekt måte», skriver pressevakt Ernst Larsen i Skatteetaten til ABC Nyheter, etter å ha etterspurt et slikt brev.

Ifølge Kirsten Frigstad i Kirkens Bymisjon kan ikke disse menneskene dokumentere hvem de er.

– Det er et ufattelig byråkratisk arbeid å få vedkommende inn i landet igjen, sier hun.

– Folk tror ikke på det heller. Jeg har forsøkt å nevne det for politikere. Folk tror ikke det er sant. Så utrolig er det, sier hun.

Les også: Bør nedre pensjonsalder økes til 63 år?

Frigstad tør ikke si hvor mange det er snakk om, men forteller at Kirkens Bymisjon har hatt minst 5-10 slike saker.

– Det er noen som ikke engang vet at de er blitt meldt utvandret. De oppdager det kanskje ikke før det er gått lang tid. Så står de plutselig i en akutt situasjon og trenger hjelp. Men om du ikke eksisterer, hva gjør du da? Du har ikke identitet og tilhørighet til landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor i himmelens navn sender de disse brevene da?, spør hun i forbindelse med varselet Skatteetaten sender ut om at man blir ført opp som utvandret.

Hun mener det ikke spiller noen rolle hvor utbredt fenomenet er.

– Det er en praksis som må stoppes.

– Dette er ikke en gruppe mennesker som sitter på enden av bordet, for å si det sånn. Det er jo enkeltpersoner i en veldig vanskelig livssituasjon, som er en gruppe som er veldig lett å glemme og har vanskelig for å bli hørt. De som fatter disse vedtakene ser jo ikke disse menneskene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skatteetaten: – Ønsker ikke å treffe

Underdirektør Lise Gro Eriksen i Skatteetaten forteller ABC Nyheter at man får varsel og brev fra Skatteetaten i innboksen på nettportalen Altinn.

– Det er også personer som ber om å bli registrert uten kjent bosted. Da må de oppgi en postadresse hvis de reserverer seg fra å være digitale brukere, sier Eriksen.

– Det er slik at regelverk i noen tilfeller får konsekvenser for en enkeltperson selv om det ikke var hensikten i utformingen av regelverket. Vi opplever å ha god dialog med andre offentlige aktører slik at utflyttinger som er urettmessige blir tatt tak i raskt, men det kan likevel oppstå beklagelige situasjoner, sier hun.

Eriksen sier Skatteetaten ikke har tall på hvor mange som rammes, tall hun påpeker heller ikke er så lett å finne.

– Det er ikke mange, men én er én for mye. Og det er uheldig.

Det er flere registrert bosatt i Norge som ikke lenger oppholder seg i landet. Ifølge Eriksen er det derfor Skatteetaten gjør denne kontrollen.

– Vi gjør som sagt alt vi kan for å treffe rett, altså de personene som ikke lenger oppholder seg i Norge. Men vi kan ikke se forskjell på en som har falt utenfor samfunnet og en som ikke lenger skal være bosatt i landet.

Hun legger til at Skatteetaten ikke ønsker å ramme de som har havnet utenfor og som rettmessig skal være bostedsregistrert i Norge.

– Vi ønsker ikke å treffe denne gruppen og gjøre det vanskelig for dem. Derfor gjør vi det vi kan for å omgjøre vedtaket så snart vi blir kjent med forholdet.

Kan omgjøre vedtaket

Ifølge Eriksen bli ingen automatisk utflyttet fra Norge uten at de blir varslet i forkant.

– Vi prøver å skille ut de som oppholder seg i Norge, blant annet ved å sjekke om de har inntekt i Norge eller andre forhold vi har kunnskap om, før vi sender varsel om utvandring, sier Eriksen.

Når personer for eksempel kommer til Norge for å jobbe, kan det hende de flytter ut igjen uten å si ifra.

– Det er denne kontrollen vi gjør for å fange opp de som ikke lenger er i landet. Vi gjør denne jobben for å få et rett register og en rett populasjon i Norge, sier hun.

– For at vi skal kunne avdekke om varslet er gått til personer som fortsatt skal være bostedsregistrert i Norge, må vi høre fra dem.

Timebestilling på skattekontoret

Dersom en person blir uriktig utvandret gjennom vedtak og de kan dokumentere at de bor og har oppholdt seg i Norge hele tiden, kan Skatteetaten omgjøre vedtaket, ifølge Eriksen. Slike feil blir ofte oppdaget når personen oppsøker legevakt, fastlege, NAV eller lignende.

– Disse sakene retter vi opp så snart vi kan, og vi gjør det vi kan kan for å hjelpe, sier hun.

Det kan likevel være tilfeller hvor det har gått lang tid og hvor det ikke er grunnlag for å annullere utflyttingen. I de tilfellene må personen møte opp på nærmeste skattekontor for å melde gjeninnflytting.

– Det er innført ordning med timebestilling på skattekontorene, men skattekontoret vil uansett gi bistand. Det praktiseres skjønn for å hjelpe de som kommer uten å ha bestilt time. Saksbehandling av innvandringer tar cirka 4 uker.

Nødvendig med kartlegging

Generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd for taperne mener det er åpenbart at man må se på rutinene for det å bli utmeldt.

Generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug. Foto: Stiftelsen Rettferd for taperne
Generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug. Foto: Stiftelsen Rettferd for taperne

– Man skal ikke risikere å bli utmeldt av samfunnet på en automatisk måte. Der må det være gode mekanismer som fanger opp, slik at det ikke rammer enkeltpersoner det ikke skal ramme, sier Slaatuhaug til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier at det samtidig er åpenbart at det er nødvendig med kartlegging for å se hvor omfattende dette er.

– Vi kan ikke være bekjente av at det går personer rundt i et samfunn som vårt norske velferdssamfunn, som har falt ut på bakgrunn av sviktende rutiner, påpeker generalsekretæren.

Les også: Campingplasser: Økning i forespørsler om å bo fast i campingvogn