Ramadan: – Det er krevende, men den indre freden man oppnår er fantastisk

Rahima Mahmut fotografert i sitt hjem i London. Hun er sanger, menneskerettighetsaktivist og prisbelønt oversetter.
Rahima Mahmut fotografert i sitt hjem i London. Hun er sanger, menneskerettighetsaktivist og prisbelønt oversetter. Foto: The Guardian
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å faste i en hel måned byr både på utfordringer og belønninger. Tre muslimer forteller om hvordan de kombinerer månedens spiritualitet med en travel hverdag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter solnedgang søndag 5. mai begynte hundrevis av millioner av muslimer over hele verden på fasten. Ramadan er den niende og mest hellige måneden i den islamske kalenderen. For muslimene er dette måneden da Koranen ble åpenbart for profeten Muhammad. Og for mange av dem betyr dette at de faster i 30 dager – de inntar hverken vått eller tørt – fra soloppgang til solnedgang. Samtidig som de takler dette, skal de også håndtere dagliglivet.

Å avstå fra å spise, eller drikke så mye som en dråpe vann, er ingen lett oppgave.

Les kommentaren: Jeg faster ikke i år heller

Enda mer krevende er det på lange sommerdager i Storbritannia, hvor morgenens måltid (sehri) må spise innen klokken 2.30, og fasten ikke kan brytes før kveldsmåltidet (iftar) en gang etter klokken ni på kvelden. Men det er absolutt gjennomførbart. Enkelte fortsetter med treningsopplegget sitt, spiller fotball eller drar på treningsstudioet, selv etter en dag på skole eller arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre setter av mer tid til meditativ bønn eller studier av Koranen. Mange av oss er nok enig i at utfordringen er mer mental, enn fysisk. Det er vanlig å føle seg svak eller sløv på slutten av dagen, men kroppen tilpasser seg, og viljestyrke er en fantastisk ting – som med andre former for trening, blir faste lettere etter hvert.

Unntak blir gjort for eldre, de veldig unge, alle som er syke, for kvinner som er gravide eller har menstruasjon, og for de som er på reise. I slike tilfeller utføres fasten gjennom fidyah – å donere penger eller mat til mennesker som trenger det. Å faste under ramadan handler ikke bare om å motstå fristelsen til å spise, det betyr også at man avstår fra sex, røyking, klaging og generell dårlig oppførsel, så lenge det er dagslys. I stedet skal man prioritere kjærlighet, veldedighet og vennlighet, samt bønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Man kan se på det som en «spirituell detox».

Asha Mohamud (20): – Har gjennomført fasten siden jeg var 11 år

Britisk-somalisk modell, og ansikt utad for kleskjeden ASOS. Bor i London

Spørsmålet jeg oftest får under Ramadan er «Kan du ikke engang ta en liten slurk vann?» Folk tror at modeller uansett ikke spiser, og at Ramadan derfor er enkelt, men det stemmer ikke. For det første fører det alltid til at jeg legger på meg, siden kroppen higer etter tunge, fete karbohydrater ved iftar, og etterpå måltidet greier man ikke røre seg. Når vi står og lasser på tallerkenene sier moren min alltid «det der greier du ikke spise opp!»

Asha Mohamud er modell for ASOS. Foto: ASOS
Asha Mohamud er modell for ASOS. Foto: ASOS

Familien min kommer fra Somalia, og som alle muslimske kulturer har vi massevis av mat på bordet under iftar – for eksempel curry og samosa og frukt – og det er en fantastisk måte å samle familien på.

Jeg passer på kroppen min, og spiser alltid når jeg er ute på fotoshoots, så denne måneden kommer til å bli en prøvelse. Men fredeligheten man føler under Ramadan er så fantastisk. Det er vanskelig å forklare, siden de fleste ikke greier å se forbi ideen om å droppe all mat og drikke, men du får så mye igjen spirituelt sett. Det er et annerledes, roligere perspektiv. Du går et stykke i skoene til de som lever slik hver dag, og det hjelper deg med å huske å være takknemlig og tålmodig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den hellige måneden: Alt du trenger å vite

  • Ramadan, den niende og mest hellige måneden for muslimer, begynte søndag 5. mai og slutter for de fleste tirsdag 4. juni.
  • Den islamske kalenderen er basert på månesyklusen, hvor 12 måneder til sammen blir 354 dager.
  • Derfor flyttes starten på Ramadan 11 dager tilbake hvert år, og Id annonseres når månen viser seg for første gang etter en måned med Ramadan, noe som varierer fra region til region.
  • Moskeene kunngjør en «timeplan» for de som faster, i henhold til soloppgang og -nedgang i området. I London begynner den første fasten klokken 03.43 og slutter klokken 20.33, og den siste fasten begynner klokken 02.48 og slutter 21.14.
  • Fasten er en av de fem søylene i Islam. De fire andre er trosbekjennelsen (shahada), den rituelle bønnen (salah), den rituelle avgiften (zakat) og pilegrimsferden til Mekka (hajj).
  • For muslimer er Ramadan en tid for å «lade opp» troen sin, med ekstra fokus og disiplin når det gjelder bønn og koranlæren. Når måneden med faste er overstått, følger tre dager med feiring – Id al-Fitr.

Jeg har gjennomført fasten siden jeg var 11 år gammel, og det har alltid vært i sommermånedene (Ramadan flyttes tilbake to uker hvert år, etter månekalenderen) og i eksamenstiden. Dét var hardt! Ikke på grunn av maten, men fordi det var så vanskelig å holde konsentrasjon og fokus. Alhamdulliah («Lov være til Gud», overs.anm.), jeg fikk veldig bra karakterer, og studerer på universitetet nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den siste timen er den alle synes er vanskeligst, men jeg løser det ved å dra på treningsstudioet. Jeg tar ikke helt av – bare løper lett og løfter litt vekter. Det er en veldig bra måte å distrahere seg selv på, og få tiden til å gå. Jeg har åtte søsken mellom 6 og 23 år, og det er veldig spennende å gjennomføre Ramadan sammen med de yngste. De faster ikke, men hele familien elsker å samles under Ramadan og Id. Det er så hyggelig, spesielt siden man vet at så mange muslimer gjør dette sammen – det får deg virkelig til å føle deg sterk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Trump brøt id-tradisjon i Det hvite hus

Rahima Mahmut (49): – Ramadan har blitt en trist måned

Uighurmusiker, -aktivist og -oversetter. Flyttet til Storbritannia fra den nordvestlige delen av Xinjiang, hvor opp imot tre millioner muslimer har blitt internert i «omskoleringsleire» i regi av den kinesiske regjeringen. Bor i London

Ramadan var alltid en måned fylt med glede da jeg vokste opp, det var noe vi så frem til. Øst i Turkistan, som kineserne kaller Xinjiang, hadde vi perioder med religionsfrihet fordi de høyteknologiske overvåkningssystemene man har i dag, ikke var på plass ennå.

Uansett hvor vi er i verden, er Ramadan en av de fem søylene i Islam, som muslimene forsøker å overholde. Hos oss brukte hele familien å våkne opp sammen – selv yngre søsken som ikke fastet – for å spise morgenmåltidet. Vi forberedte måltidet før vi la oss om kvelden – retter som goshnan (en slags kjøttsandwhich), eller pilaffris med gulrot og lam – tung, oljete mat som holder deg gående hele dagen. Selv om temperaturen kan komme opp i 40 varmegrader i landet mitt, og heten kan være veldig tørr, gjør troen din at det ikke føles vanskelig. Den første uken føler du deg desorientert, men som alt annet kan man venne seg til det, og det blir noe du ønsker å gjøre: Det er en tid for lykke og personlig fred – du gjør en ekstra innsats for å lage alt du kan tenke deg til kveldsmåltidet, hvor bordet alltid er fullt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I Uighur-kulturen bryter vi fasten med vann, grønn te, og som regel en lett suppe. Så følger det snacks og kjeks, før den tyngre maten kommer til slutt. Jeg elsker leghmen – nudler som er laget fra bunnen av – lam og grønnsakskorma, og dampede eller stekte dumplings.

Bakgrunn: Forskere: Å faste kan være bra for helsa

Jeg reiste fra hjembyen min Ghulja i 2000, for å studere i London. Siden har jeg ikke kunnet reise tilbake. Hele familien min er der. Jeg kan ikke ringe dit, samtalene blir blokkert. Så vi kan ikke snakke sammen. Sist gang jeg hadde kontakt med dem var i januar 2017. Broren min ble emosjonell og sa at vi måtte overlate hverandre i Guds hender. Jeg vet ikke om familien min er internert i en leir, eller fengsel. Moren min døde i 2013 mens jeg var syk med brystkreft.

Vi er de mest forfulgte muslimene. Å se på nyhetene hva den kinesiske regjeringen gjør mot folket mitt fyller meg med angst, og det er smertefullt å tenke på at de nydelige søsknene mine blir fratatt en så viktig, hellig måned. Faren min var imam. Troen er det eneste som holder uighurene gående, og det å bli fratatt den og oppleve et kulturelt folkemord er veldig smertefullt. Så de siste årene, selv om sønnen min og jeg fortsatt deltar på iftar-sammenkomster med Uighur-samfunnet her i London, har Ramadan blitt en trist måned. Jeg greier ikke å se for meg hvordan det er for familie og venner hjemme i Turkistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Andresen: – Ugunstig med ramadan

Muddassar Ahmed (36): – Koffeinabstinenser er vanskelige greier

Britisk-pakistansk PR-konsulent. Bor i London

Vi hadde alltid en klassisk pakistansk Ramadan under oppveksten i Øst-London. Maten er full av tunge karbohydrater; mamma lager samosa, curry og pakora, samt massevis av søtsaker, dadler og friterte ting.

Konen min og jeg lager våre egne tradisjoner, og forsøker å gjøre ting annerledes – være litt mer bevisste og sunne – så vi tilbereder masse suppe, grønnsaker og dal. Vi inviterer andre til iftar også, også folk som ikke er muslimer. Det er en ypperlig mulighet til å bidra til en bedre forståelse av hva Islam handler om.

Jeg har nettopp kommet tilbake fra en pre-Ramadan samling jeg arrangerte i Devon. Der kunne muslimer møtes for å forberede seg fysisk og mentalt til måneden som ligger foran dem. Jeg tenker mer på miljøet og bærekraftighet – jeg kommer til å spise som en pescetarianer (en som spiser fisk i tillegg til plantemat) denne måneden, for å unngå mat-komaet man vanligvis havner i utpå kvelden. Når du jobber kan du ikke utsette kroppen din for det der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heldigvis jobber jeg på et kontor der det finnes andre muslimer, og vi sørger for at arbeidstiden overlapper hverandres. Vanligvis er jeg ute på jobbreise annenhver uke, men jeg kommer ikke til å gjøre det i år.

Det vanskeligste for meg er å våkne opp om morgenen og ikke kunne få koffein-dosen min – koffeinabstinenser er vanskelige greier, siden jeg vanligvis får i meg tre til fire kopper hver dag.

Først og fremst kommer jeg til å gjøre en innsats for å være mer tilstede i bønn, mer tilstede generelt sett, og mer bevisst og reflektert når jeg spiser, ved å kombinere spirituell utøvelse med den mer moderne velvære-trenden.

Oversatt av Guro Thobru /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited