Rottekongene: Så du en slik var døden på vei
Lenge var det mange som mente rottekongene var et oppdiktet produkt av europeiske vandrehistorier. Men dødsvarselet få har sett på flere hundre år, er høyst virkelig.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I dag kan ordet «rottekonge» henlede tankene våre til et bilde av en rotte med krone og septer, kanskje sittende på en trone av ost som eneveldig hersker over Rotteriket. Men skrur vi tidshjulet flere hundre år tilbake i tid, til middelalderens Europa, så var selve synet av rottekonger forbundet med ulykke og frykten for døden.
En rottekonge er navnet på fenomenet som oppstår når en gruppe rotter klynger seg sammen, fortrinnsvis om vinteren, for å holde på varmen. Når de gjør dette, risikerer de samtidig at halene fester seg i hverandre ved hjelp av matrester og søppel. Den klissete klyngen av haler er nesten umulig å få fra hverandre uten at rottene selv blir skadet.
For å unnslippe er rottene nå stilt overfor to alternativer: De må enten overleve sammen til halene skiller seg og bevege seg i samlet tropp i jakten på mat, eller de blir nødt til å gnage av seg halen for å kunne slippe fri.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVarsku om pesten
Selve terminologien «rottekonge» er opprinnelig tysk – Rattenkönig – og ble opprinnelig benyttet om personer som levde på andre mennesker. Blant annet omtalte Martin Luther paven som rottekonge. Senere ble terminologien brukt til å beskrive en konge som sitter på en trone av knyttede haler.
Den første rapporten om rottekonger skriver seg fra 1564. De er blitt oppdaget rundt om i Europa, men hovedsakelig har funnene vært gjort i Tyskland. Ettersom rotter gjerne er bærere av pest og sykdommer, er det ikke så rart at rottekonger på den tiden ble forbundet med et varsel om død dersom noen fortalte at de hadde funnet rotter med sammenfiltrede haler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMot slutten av 1800-tallet forsvant de. De siste 500 år er det kun registrert 60 tilfeller. Mange tror de er en myte siden de oppsto i en tid der myter og overtro var en del av dagliglivet, og det har vært spekulert i at de ble laget av mennesker ved å knyte sammen halene til døde rotter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Det var ikke rotter som spredte Svartedauden i Europa
Bevart på sprit
I dag finnes bare noen få rottekonger bevart på museer rundt om i Europa og på New Zealand, blant annet i samlingen til Naturhistorisk museum i den franske byen Strasbourg. Her er det bevart en rottekonge som ble funnet i 1895 i tyske Dellfeld, bestående av ti gnagere der halene deres er en eneste stor og sammenfiltret klump.
Denne rottekongen består av intet mindre enn 32 rotter. Foto: Wikimedia
Den største rottekongen befinner seg imidlertid på Mauritianum-museet i tyske Altenbourg. Deres mumifiserte rottekonge skriver seg fra 1828 og består av intet mindre enn 32 rotter.
Innenfor populærkulturen har de fortsatt å dukke opp med ujevne mellomrom i bøker og TV-serier som «Grimm» og «Hilda», alltid som et ondt varsel på at dårligere tider er i vente. Men også i nyere tid er det gjort funn, dog med en lykkelig avslutning på historien:
I 2018 ble det funnet en ny knute med gnagere i Wisconsin i USA; en ekornkonge. Heldigvis for de fem sammenfiltrede dyrene klarte veterinærer å skille de fra hverandre uten å skade dem, og de ble alle sluppet raskt tilbake til friheten.
Kilder: INSH, Wikipedia , The Guardian
