– Si ja til livet og nei til aktiv dødshjelp

GARDERMOEN (ABC Nyheter): For det var sterke meninger og høy temperatur da aktiv dødshjelp ble diskutert på Høyres landsmøte på Gardermoen. Partiet skal vedta et nytt prinsipprogram hvor aktiv dødshjelp er blant temaene det skal tas stilling til.

– Men hvor går grensen for hvem som skal få aktiv dødshjelp, og tror vi virkelig at mennesker tar valg i et sosialt vakuum? spurte Mathilde Tybring-Gjedde fra talerstolen.

Hun mente at de som ønsker å sette aktiv dødshjelp i et system må spørre seg hva det vil medføre for de i samfunnet som er syke og føler de er en belastning.

Partikollega Håvard B. Øvregård svarte Tybring-Gjedde med å si at partiet må gi mennesker som er i ferd med å dø trygghet.

– Dersom vi skriver nei til aktiv dødshjelp i prinsipprogrammet fjerner vi muligheten til å diskutere dette på fremtidige landsmøter.

La meg slippe å reise til Sveits for å dø

LES SAKEN

– Ser bare smerte

Stortingspresident Tone W. Trøen er utdannet sykepleier. Hun har blant annet jobbet som sykepleier på lungemedisinsk avdeling på Ahus. Fra talerstolen viste hun til at ved å si ja til aktiv dødshjelp innebærer at de offentlige helsetjenestene skal bidra til å avslutte liv.

– For meg er det et stort problem og stor utfordring. Det er vanskelig å definere grensene, og hvem skal avgjøre det? spurte hun.

Flere sier ja til aktiv dødshjelp

LES SAKEN

Trøen forklarte at hun på nært hold har opplevd mennesker som bare vil ut av livet.

– De ser ikke håp, bare smerte.

Heller ikke Oskar Eikeseth i HøyreFunk opplever debatten som enkel.

– Men vi må tenke på mennesker som har uhelbredelig sykdom. Vi skal ikke nekte folk som ønsker det, å dø når de lever i smerte, sa han i en replikk.

Trøen svarte Eikeseth med å si at hun mener at håpløshet må møtes med trygghet.

Les også: Frykter folk skal velge aktiv dødshjelp for ikke å være en byrde

– En dag skal vi alle dø

Mattis Manum Pettersen ba salen om å spørre seg hvor grensen skal gå. Er det aldersgrense? Er det noen sykdommer om får aktiv dødshjelp, og andre ikke? Hvem avgjør?

– Det er ting staten ikke skal spørre sine innbyggere, blant annet hvem som skal dø eller leve. Det er en krenkelse av menneskeverdet.

– En dag skal vi alle dø, men alle andre dager skal vi leve, slo helse- og omsorgsminister Bent Høie fast fra talerstolen. Han understreket at norske pasienter er ved sin fulle rett om de ønsker å avslutte livet ved ikke å få livsforlengende behandling. Da skal helsetjenesten bidra og sørge for at pasienten ikke har smerte.

– Det er et prinsipp for legestanden ikke å ikke noen å dø. Ved å si nei til aktiv dødshjelp skal vi også være aktive i debatten om hvordan bidra for mennesker som er i livets sluttfase.

Les også: – Vi kan ikke forby ytringer vi ikke liker

– I strid med Høyres politikk

Statsråden viste til den amerikanske staten Oregon som i 1997 innførte aktiv dødshjelp. En undersøkelse blant pasienter som ønsket aktiv dødshjelp viste at 40 prosent valgte aktiv dødshjelp fordi de ikke ønsket å være en byrde.

– Mennesker skal ikke føle seg som en byrde. Si ja til livet, og nei til aktiv dødshjelp.

Men det er lov å røyke, selv om det unektelig er helseskadelig og idioti, påpekte Vegard Riseng.

– Det er til og med lov å ikke vaksinere barna sine. Et kriminelt dårlig helsevalg. Det er lov å nekte blodoverføring eller avslutte sultestreik. Når du vil avslutte livet, og vil dø. Da skal vi nekte dem det. Hvordan begrunner du dette ideologisk? spurte han helseministeren.

Høie var klar i sin tale da han svarte Riseng.

– Aktiv dødshjelp er at staten skal etablere system som regulerer hvem som har rett til å ta det valget, og ikke minst pålegge noen å hjelpe til med det valget. Vi lager da døden til politikk. Det er i grunnleggende strid med Høyres politikk.

Under avstemningen viste et flertall at de ønsker å beholde setningen i forslaget til prinsipprogrammet om å si nei til aktiv dødshjelp.

– Dagens medisineringssystem gir fare for feildosering

LES SAKEN