
– Personkjemi kan være avgjørende i politikken

Personlige relasjoner kan noen ganger være avgjørende i politikken, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.
– Mange tenker nok at politikk først og fremst blir avgjort av partiprogram, dokumenter og vedtak. Min erfaring er faktisk at personlige relasjoner er mye viktigere enn mange tror, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til ABC Nyheter.
– Personlige relasjoner spiller en større rolle i politikken enn mange tror. Man kan skape «politiske mirakel» på tvers av partigrenser hvis den personlige kjemien er god, og kan skape mye elendighet mellom partifeller hvis det ikke fungerer. Dette har man sett i mange partier.
Bondevik var statsminister i to perioder, fra 1997-2001 og 2001-2005.
– Man kan faktisk ha en bedre personkjemi med folk i andre partier, i visse tilfeller.
«Politikkens Knoll og Tott»
Bondevik trekker blant annet fram det nære samarbeidet med Senterpartiets med Johan J. Jakobsen (formann i Senterpartiet 1979-1991):
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Vi ble kalt politikkens Knoll og Tott, og jobbet nært sammen til å være fra to forskjellige parti. Vi tenkte og reagerte likt politisk, og bygget et godt samarbeid mellom våre partier. Noe senere komme Anne Enger i ledelsen av Sp, og vi samarbeidet også godt.
– Vi spiste middag hjemme hos hverandre, og våre fruer ble også gode venner privat. Vi var gode venner til han døde i juni, og jeg besøkte ham på sykehjemmet den siste tiden, forteller Bondevik om tiden med Johan J. Jacobsen.
– Har du noen tips om å sikre gode personlige relasjoner?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Mitt beste råd vil være å snakke med hverandre istedenfor om hverandre, og møtes i mer uformelle sammenhenger. Det å bygge relasjoner i sosiale, uformelle settinger er viktig.
– Med noen fungerer den personlige relasjonen veldig godt, med andre mindre. Det er noe uforklarlig, irrasjonelt ved det. Slik er det vel på enhver arbeidsplass, sier den tidligere statsministeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Bondevik: – De som hevder at KrF er et borgerlig parti har misforstått
– Ta en kaffe

– Når jeg som partileder eller statsminister begynte å registrere dårlig personkjemi mellom andre inviterte jeg gjerne til en kaffeprat, der jeg selv kanskje kunne bidra til å bygge broer. Det er ofte lettere for en tredjeperson enn de involverte.
Bondevik forteller om et vanskelig samarbeidsforhold med Kåre Kristiansen, som ledet den konservative fløyen av KrF, og var formann i partiet 1975-77 og 1979-83.
– Det må innrømmes at det var en vanskelig periode da vi satt sammen i ledelsen, da fikk vi ikke den kraften KrF burde ha. Dels hadde jeg og Kristiansen politiske uenigheter, der jeg trakk mer mot sentrum. Etter hvert ble det også en mer vanskelig personkjemi. Vi ble heldigvis senere forsonet.
Bondevik forteller om et betydelig bedre samarbeid med de senere partikollegene Solveig Sollie, Valgerd Svarstad Haugland, Jon Lilletun og Einar Steensnæs.
Artikkelen fortsetter under annonsenBondevik nevner også Irak-krisen i 2003, der et godt forhold til andre regjeringssjefer gjorde det lettere for Norge å fremme sitt syn i NATO.
Artikkelen fortsetter under annonsen– USA og Storbritannia ville invadere Irak. Det var ikke lett for lille Norge å stå mot disse mektige NATO-allierte, men jeg hadde veldig god støtte av to statsministerkolleger jeg også fikk en særlig god personlig relasjon til, den tyske sosialdemokraten Gerhard Schröder og kanadiske Jean Chrétien. Vi møttes og snakket på telefon, og kunne støtte hverandre da det hardnet til internasjonalt. Det var viktig for meg, i tillegg til støtten i regjeringen og opposisjonen i Norge.
– Gir grunnleggende tillit
Finansminister Siv Jensen og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre understreker begge viktigheten av personlige relasjoner i politikken:

– Det å ha gode relasjoner med andre politikere gir en grunnleggende tillit. Slike relasjoner går på kryss og tvers av andre samarbeidsforhold. Jeg har gode relasjoner med både Audun Lysbakken (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp), men jeg samarbeider ikke med dem, sier Siv Jensen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Har du opplevd at en forhandling har fungert bedre fordi dere finner ut av det som venner eller gode bekjente?
– Jeg synes alltid jeg opplever det, i ulike politiske sammenhenger. Det er nok en styrke i norsk politikk at det er mange gode relasjoner på tvers av partigrensene. Av og til går det an å ta en telefon til Ap, SV eller Senterpartiet og snakke sammen om krevende ting. Det er nok av land hvor det ikke er slik.
– Men vi må også forholde oss til politikere vi ikke nødvendigvis får gode relasjoner til.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså Jensen vil være forsiktig med å uttale seg om personkonflikter i andre parti, som i Venstre denne høsten.
– Interesser avgjør
– Jeg tror veldig på at relasjoner er viktige. Og viktigere enn mange tror, fordi du påvirkes og påvirker gjennom den du er. Den tillit eller mistillit som skapes i en samtale eller forhandling har mye å si, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Artikkelen fortsetter under annonsenStøre var utenriksminister i seks år, i samme periode som Sveriges Carl Bildt.
– Vi kom fra ulike partier og hadde ulike syn i flere spørsmål. Men vi hadde en tillit og god kjemi, som jeg tror påvirket Norge og Sveriges samarbeid i disse årene.
– Hillary Clinton var også en person jeg av mange årsaker kom nær, og det opplevde jeg som viktig for nærheten og innholdet i samarbeidet mellom Norge og USA, og i internasjonale sammenhenger. Personlige relasjoner i samarbeid mellom land er viktige, men i bunn og grunn er det interesser som avgjør.