Meny

Fjertomanen prompet seg til topps

Se video: Klipp fra Le Pétomanes opptreden på Moulin Rouge i Paris i 1900.
Han skapte furore med sine brakende opptredener. Og musikken kom innenfra, i ordets rette forstand. Joseph Pujol ble kalt fjertomanen. Han livnærte seg av å prompe på scenen.

En typisk mann mellom 25 og 35 år promper i gjennomsnitt 13 ganger per dag. Noen mener slik promping ikke sømmer seg. De rynker på nesen og synes slik oppførsel er ekkel og at promping er usmakelig. For andre regnes en kraftig promp som både imponerende og maskulin.

For de som hører til i sistnevnte gruppe burde franskmannen Joseph Pujol (1857-1945) fremstå som den største og mest maskuline helten av dem alle.

Joseph Pujol ble kalt Le Pétomane, Fjertomanen. På slutten av 1800-tallet prompet han seg opp til berømmelsens vindfulle topp. Fjertomanen startet der showbiz vanligvis slutter, han startet med The End.

Kunne trekke inn luft med endetarmen

Joseph Pujol (1857-1945) gjorde bakenden til en fordel - og var en av Europas mest populære og best betalte entertainere i tiden fram mot første verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons.

Fjertomanens spesielle talent lå i at han kunne trekke inn luft med endetarmen og deretter kontrollere utslippet av luften. Og selv om Pujol nok var overrasket over sitt skjulte talent, skjønte han raskt at det kunne være flere fordeler med slik en bakdel.

Les også:  Ota Bengas tragiske liv i bur

Til å begynne med brukte Pujol sin nyervervede egenskap bare for å underholde vennene sine, som åpenbart var en sofistikert og voksen gjeng.

Men etter utallige oppfordringer bestemte Pujol seg for å ta prompingen med seg og vende rompa mot scenen for å nå ut til de store massene.

Et frisk pust

Den første offentlige opptredenen var i Marseilles i 1887. Den ble møtt med en viss skepsis fra publikum som på forhånd ikke helt visste hva de skulle tro. En voksen mann som prompet fra scenen?

Les også:   Barnestjernen som endte i ukjent uteliggergrav

Det tok likevel ikke mange forestillinger før publikum ble blåst over ende av Pujols blotte talent. Forestillingene var profesjonelt og elegant lagt opp, og det er fristende å si at Fjertomanen trolig fremsto som et friskt pust på datidens kulturelle scene.

Dermed kunne Pujol unne seg en liten gledessalutt over braksuksessen. For herfra gikk prompingen hans bare oppover.

– Årsaken til Pujols suksess var at han gjorde det alle gjør, men som alle synes er litt udannet eller frekt, forteller forfatter Herman Berthelsen til ABC Nyheter. Berthelsen har skrevet boka «Skjeggete damer og siamesiske tvillinger» der den franske underholderen er viet et eget kapittel.

Les også: Verdens siste kastratsanger

Folk lo til de gråt

– Kontrasten til det rare og «forbudte» tok ham til de store høyder da han opptrådte på det eksklusive Moulin Rouge og ellers opptrådte for et dannet publikum, forteller Berthelsen.

Et av numrene til Joseph Pujol var å blåse ut et stearinglys. Med baken, selvsagt. Og publikum lot seg fjerte, unnskyld, fjetre!

Joseph Pujol visste å spille på denne kontrasten. Under opptredene var han alltid elegant kledd i dressbukse, frakk, halstørkle, silkevest og hvite hansker for å gjøre kontrasten til det «musikalske» innholdet så stor som mulig.

Etter først å ha forsikret publikum om at forestillingen var fullstendig luktløs, begynte Fjertomanen med sine parodier.

Pujols bakende var på en måte datidens Rune Andersen.

«Han kunne parodiere prompen til en liten pike, en svigermor, bruden på bryllupsnatten (et smalt og trangt lite hvin) og den samme bruden morgenen etter (et høyt og kraftig brøl)», skriver nettstedet Slate.com i en omtale av mannen som på engelsk ble kjent under navnet Le Fartist.

Les også: Han var alle gruppebilders far

I tillegg kunne Fjertomanen gjenskape prompen til mange yrkesgrupper. Den tørre prompen til en murer, eller en skredders lange promp som varte i ti sekunder og som lød som tøy som revnet.

Pujol kunne sågar parodiere dyrelyder, kanoner, torden og det store jordskjelvet i San Franscisco i 1906.

Fargelagt foto av Moulin Rouge i 1914, et år før den ødeleggende brannen i 1915. Foto: Wikimedia Commons.

Av og til fremførte han også små melodier, så som en høyst eiendommelig versjon av «'O sole mio», hvor publikum ble oppfordret til å synge med.

Et høydepunkt for mange var når Pujol stakk den ene enden av en gummislange inn i sin egen bakende og plasserte en påtent sigarett i den andre enden av slangen, og på den måten «røkte» en sigarett.

Og publikum elsket det! De lo og gasset seg i Pujols opptredener i fis-dur og moll.

«Når han attpåtil avsluttet showet sitt med å blåse ut et stearinlys, ville applausen ingen ende ta», skriver Herman Berthelsen i boka «Skjeggete damer og siamesiske tvillinger».

Da Fjertomanen var ferdig på scenen, var publikum nærmest ekstatiske. De applauderte, falt av stolene, lo til de gråt. Og det var slett ikke uvanlig at damer i korsett lo slik at de besvimte.

Les også: Filmstjernen som fant opp WiFi

Tjente seg drittrik!

På høyden av sin karriere tjente Joseph Pujol så mye som 20.000 franc på et show. Til sammenligning tjente den verdensberømte, franske skuespillerdivaen Sarah Bernhardt 8000. Dermed var Pujol helt i tet blant datidens best betalte entertainere.

Fjertomanen hadde vind i seilene og turnerte i Europa i flere år. På begynnelsen av 1900-tallet var han en av de store stjernene på Moulin Rouge. Her en samtidig plakat.

Pengene han tjente, brukte han til å kjøpe et stort hus fylt med tjenere til seg selv og sin familie. For, som det heter; når enden er god, er allting godt.

Fjertomanen hadde vind i seilene og turnerte i Europa i flere år. Han opptrådte for datidens mest prominente personer og dukket til stadighet opp i samtidens artikler, dikt og karikaturer i populære magasiner. Han åpnet sitt eget teater, Theatre Pompadour, og prompet også for belgiske Kong Leopold II, som dro til Paris ens ærend for å se Fjertomanen med egne øyne. Leopold visste at Fjertomanen også holdt opptredener i Brussel, men turte ikke overvære disse i frykt for hva folket hans ville tro.

Herman Berthelsen tror ikke Fjertomanen ville slått gjennom på samme måte i dagens samfunn.

– Nei, Pujol ville neppe hatt samme suksess i dag hvor normer har endret seg og folk er vant til andre typer underholdning. Det har riktignok vært et par etterlignere, men bortsett fra et klipp på TV som kuriositet, må de nok i dag opptre på mindre fine steder, tror Berthelsen.

Les også: Han ble kalt «Den menneskelige larve»

Enden på visa

Fjertomanen suksess varte helt fram til første verdenskrig brøt ut i 1914. Da forandret alt seg. To av Pujols sønner ble skutt i kamp, og publikum begynte å svikte forestillingene. Folk hadde ikke lenger lyst å se et humoristisk show med tarmgass, når folk døde på slagmarken av høyst dødelig gass, skriver Slate.

Joseph Pujol bestemte seg derfor for å holde prompingen for seg selv. Han trakk seg tilbake for aldri mer å returnere til scenen. Og de siste årene av sitt liv levde Pujol et nokså tilbaketrukket liv som baker.

I 1945 døde Joseph Pujol omgitt av familie og venner.

Han ble 88 år.

Kilder: Fjertomanen (Oslo: Ex libris, 1984), Skjeggete damer og siamesiske tvillinger (Herman Berthelsen, J.W.C Cappelens Forlag 2002), Slate.com , Damn Interesting , Salon.com

Helse og livsstil
Populært