Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
At man kan være en lesehest burde være godt kjent allerede. Regnehester hører man derimot mindre om. Kanskje var det derfor hesten Hans fikk så mye oppmerksomhet for litt over hundre år siden.
Regnehesten Hans, eller Der Kluge Hans, som han ble kalt i hjemlandet Tyskland, kunne ifølge avisenes beretninger utvise en imponerende forståelse for tall.
En hest som viste tegn på menneskelig intelligens var intet mindre enn en sensasjon rundt forrige århundreskifte, og folk kom langveisfra for å se den kloke hesten løse matematiske oppgaver ved å stampe hoven i bakken korrekt antall ganger.
Men som så mange ganger før viste det hele seg å ha en helt naturlig forklaring.
Vi går tilbake 130 år.
Rundt det forrige århundreskiftet var det en særlig stor interesse knyttet til dyrs intelligens. Mye av årsaken til det var Charles Darwins nye evolusjonsteori, hvor han plasserte mennesket i dyreriket og påsto at på det mentale området er det bare gradsforskjeller mellom mennesker og dyr.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn som delte Darwins syn, var tyskeren Wilhelm von Osten (1838-1909). Overbevist om at dyr har en intelligens helt på høyde med oss mennesker, og at verden ville bli et bedre sted om artene begynte å kommunisere med hverandre, bestemte han seg for å forsøke å avdekke de skjulte geniene i dyreriket.
I 1888 flyttet han til Berlin og startet arbeidet med å lære bort grunnleggende matematikk til tre høyst uvanlige elever: En katt, en bjørn og en hest.
Hver dag skrev von Osten tall på en tavle og oppmuntret klassen til å telle ved å bevege poter, labber og hover det riktige antall ganger.
Les også: Kan aper skrive Shakespeare?
I det som må ha vært en av de underligste skolerapportene som noen gang er skrevet, fortalte han senere at katten mistet interessen for prosjektet, og at bjørnen var direkte negativ til det.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hesten, derimot, viste seg å være et ordentlig skolelys som raskt lærte seg å trampe frem et hvilket som helst tall som ble skrevet på tavlen. Oppglødd av denne innledende suksessen, ble katten og bjørnen bortvist fra klasserommet og von Osten startet å konsentere seg utelukkende om elever av arten hest.
Von Osten skaffet seg en russisk travhest ved navn Hans. Sammen ga de to seg i kast med fire års daglig opplæring i grunnleggende matematikk. Hans lærte seg å meste alt fra addisjon til å regne ut kvadratroten av enkle tall. I tillegg kunne han stave navnene til folk han kjente eller svare på spørsmål om klokka. Svarene ga han gjennom å slå et visst antall ganger med hoven, eller å riste eller nikke på hodet.
Les også: I 1822 fløy denne storken til Tyskland - og ga svaret på et stort mysterium
Artikkelen fortsetter under annonsenI 1904 følte duoen seg klar for sin første offentlige opptreden. Den var en suksess. Ryktet om den fantastiske hesten spredde seg som ild i tørt gress. Der Kluge Hans ble en celebritet i sin samtid, og skuelystne kom etter hvert langveisfra for å overvære ham i aksjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenSaken fortsetter under bildet
En vanlig forestilling kunne starte med at von Osten spurte Hans spørsmål av typen:
Dersom den åttende dagen i måneden er en tirsdag. Hva slags dag er da den påfølgende fredagen?
Der Kluge Hans tappet svaret i brosteinen. Elleve ganger. Og folkemengden jublet.
Utrolig?
For utrolig, mente flere forskere. Særlig fattet den tyske psykologen Oskar Pfungst interesse for den mattekyndige hesten. I 1907 startet han derfor omfattende forskning på Hans i håp om å finne ut hvordan det kunne være mulig at en tilsynelatende normal hest kunne vise slik tallforståelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Pingvinene på Røst
De innledende undersøkelsene til Pfungst kunne tyde på at Hans faktisk var oppsiktsvekkende god i matematikk. Von Osten viste fram kort med tall på, og Hans svarte riktig.
Senere ba psykolog Pfungst Von Osten om ikke å titte på kortene før han viste dem fram for Hans. Og det var nå Pfungst gjorde en interessant oppdagelse.
Undersøkelsene viste at dersom von Osten visste svaret på forhånd, visste også Hans det. Men dersom von Osten ikke kjente til tallet i svaret, virket svaret til Hans helt tilfeldig.
Les også: Hunder forstår menneskers ord og tonefall
Teorien til Oskar Pfungst var at Hans bare kunne gi korrekte svar dersom han fulgte med på og klarte å tolke menneskers kroppsspråk. For å teste teorien, forsøkte Pfungst å stå på ulike avstander fra hesten når et spørsmål ble stilt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa viste det seg at jo lengre bort han sto, desto vanskeligere var det for hesten å svare riktig. Dermed flyttet Pfungst sin oppmerksomhet mot Wilhelm von Osten - for å se hvilke signaler han sendte ut.
Og nå gjorde Pfungst et nytt og interessant funn:
Von Osten bevegde kroppen, trolig ubevisst, hver gang Hans skulle avgi svar. Deretter bevegde han kroppen igjen når Hans nærmet seg det korrekte svaret.
For å demonstrere at teorien holdt stikk, prøvde Pfungst å få hesten til å svare på spørsmål von Osten ikke visste svaret på. Hans bommet.
Teorien til Pfungst viste seg å stemme.
Der Kluge Hans kunne ikke regne. Men han hadde lært seg å lese kroppsspråk og reagerte på ufrivillige signaler i ansiktsuttrykk og kroppspråk til menneskene rundt seg.
I alle disse årene hadde altså ikke von Osten snakket med hesten sin. Han hadde snakket med seg selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Hunder kan lukte hva du føler
Forskere over hele verden innså raskt at det generelle prinsippet Pfungst hadde avdekket, nemlig at forsøksledere ubevisst kan overtale deltakerne til å opptre på en ønsket måte, kunne få stor innflytelse på arbeidet deres, skriver Richard Wiseman i boka «Paranormalitet» (2012).
Saken fortsetter under bildet
Forskere over hele verden innså raskt at det generelle prinsippet Pfungst hadde avdekket, nemlig at forsøksledere ubevisst kan overtale deltakerne til å opptre på en ønsket måte, kunne få stor innflytelse på arbeidet deres. Der Kluge Hans er dermed blitt en slags grunnleggende moralhistorie for adferdbiologien.
At historien om Der Kluge Hans er kjent og mye sitert bekreftes av zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo.
– Det er nesten litt urettferdig mot Kluge Hans at han har fått en slik status. I virkeligheten er det gampen fikk til utrolig imponerende! Han snapper opp små, små signaler fra treneren, selv når treneren forsøker å ikke røpe seg. Det han klarte er mye mer kompleks enn å legge sammen to og to, sier Bøckman til ABC Nyheter.
Han mener historien om Hans blant annet forteller oss at når vi måler intelligens, vet vi ikke alltid hva det er vi måler. Det er lett å bruke mennesket som målestokk når vi måler dyr.
– Vi mennesker har jo et utrolig medfødt sosialt talent. Vi er så bundet opp i språket, vårt fremste sosiale redskap, at det er vanskelig ikke å bruke vårt liv som forståelsesramme for dyrenes intelligens. Dermed lar vi oss ikke imponere over hva mindre sosiale dyr får til - på tvers av artsgrensene. Tatt i betraktning hesters medfødte utrustning fortjente virkelig Kluge Hans navnet sitt.
Les også: Slik kan Trofast finne veien hjem uten GPS
Petter Bøckman utelukker at hester vil kunne hevde seg i grunnleggende matematikk.
– Nei, ville hester lever i en verden der antallet av fiender og venner ikke er vesentlig. Dermed har de heller aldri utviklet noe talent for å telle. Hesten har likevel noe felles med oss, de er flokkdyr og vant til å forholde seg til andre hester. Fordi de er flokkdyr evner de også å forholde seg til oss mennesker. Alle de klassiske tamdyrene er flokkdyr, med en grunnleggende evne til å forstå at noen er sjefen og andre ikke. Hesten er vårt nest eldste tamdyr, etter hunden. Vi har hatt hest lengre enn jern, jordbruk og til og med hus.
Artikkelen fortsetter under annonsenWilhelm von Osten døde i 1909. Etter hans død ble Der Kluge Hans overtatt av flere eiere. Etter 1916 forsvinner alle spor, og hans skjebne forblir uvisst.
Les også: Vår oppmerksomhet påvirker hunders ansiktsuttrykk
Kilder:
Boka Paranormalitet av Richard Wiseman (Humanist forlag), BBC, Wikipedia, James Randi Foundation, Damn Interesting , History without the boring bits, ehinger.nu , Encyclopedia Britannica
