Meny

Det norske flagget kunne fort sett annerledes ut

I 1821 ble kong Karl Johan presentert for det norske flagget for første gang. Han ga det en «like».

«Det er Norge i rødt, hvitt og blått» er en av slagerne som vi hvert år synger rundt midten av mai, gjerne akkompagnert av ivrig flaggvifting og utrop som «hurra!».

For oss nordmenn er de tre fargene som utgjør det norske flagget uløselig knyttet til Norge og vår identitet. Men veien dit har ikke bare vært rosenrød, uskyldshvit og himmelblå. Det norske flagget har nemlig vært gjennom både storm og liten bris.

Les også:   UD og flaggprodusenter uenige om rødfargen i det norske flagget

«Gillas»

Det var i 1821 at kong Karl Johan ble presentert for skissen av flagget vi i dag kjenner fra utallige flaggstenger, vinteridrett og klesplagg. Svenskekongen ga tommel opp for flagget med de tre fargene. «Gillas» skrev han under tegningen, som om han skulle ha kommentert en av vår tids facebookposter. Dokumentet som viser Karl Johans godkjennelse, befinner seg i dag i Riksarkivet, og er en del av Norges dokumentarv.

Men det var slett ikke gitt at Norges flagg skulle være rødt, hvitt og blått. Det kunne like gjerne endt opp som et rødt og hvitt-rutete flagg med fem stjerner.

Dansk flagg

Forslag til norsk flagg fra statsråd Nils Aall, sendt inn 16. oktober 1815. Foto: Stortinget.no.
Forslag til norsk flagg fra statsråd Nils Aall, sendt inn 16. oktober 1815. Foto: Stortinget.no.

I hundreårene før 1814 måtte nordmenn benytte danskenes Danebrog, flagget som ifølge legenden skal ha falt ned fra himmelen under et slag i dagens Tallinn sommeren 1219, en påstand som selvsagt er vanskelig å ettergå. Men da unionen med Danmark opphørte i 1814, våknet nordmenns nasjonalfølelse og kravet om eget flagg vokste fram. Det startet i Stavanger med en underskriftsaksjon, men vokste seg raskt større og spredte seg til hele landet.

Les også:  Dansk flaggfadese på Færøyenes nasjonaldag

I 1821 nedsatte Stortinget en egen flaggkomité for å finne fram til flagget som skulle definere Norge som nasjon. Og det manglet ikke på forslag. Flaggkomiteen mottok skisser og tegninger fra hele landet, alt fra anonyme patrioter til byer og stortingsmenn sendte inn sine forslag.

Norges flagg kunne fort blitt et annet

Slik kunne det norske flagget blitt seende ut, hadde stortingsrepresentant Brun fått det som han ville. Foto: Stortinget.no.
Slik kunne det norske flagget blitt seende ut, hadde stortingsrepresentant Brun fått det som han ville. Foto: Stortinget.no.

Borgerne i Grimstad foreslo for eksempel et rødt-hvitt flagg med rutemønster og løve øverst i hjørnet. Statsråd Nils Aall lagde et svart flagg med gul ramme og hvitt kors. Representant Brun sendte inn forslag om at det norske flagget burde ha tre striper (blått, rødt og grønt) med en løve i midten, mens Bergens Handels-, Haandverks- og Søfarts Commission så for seg et flagg mer likt det finske, men med en innrammet løve på rød bakgrunn. Du kan se mange av forslagene presentert på Stortingets sider.

Slik ville det norske stortinget først at Norges flagg skulle se ut. Foto: Stortinget.no.
Slik ville det norske stortinget først at Norges flagg skulle se ut. Foto: Stortinget.no.

Stortingets flaggkomité ga opprinnelig sin støtte til forslaget fra Grimstad, men føyde til fem stjerner som skulle symbolisere de fem bispedømmene i Norge.

Les også:   New Zealand stemte fram nytt flaggforslag

Frihetsfarger

Og her kunne historien endt, og nordmenn sunget sanger av typen «Det er Norge i rødt, hvitt og ... løve og fem stjerner» ... hadde det ikke vært for motstanden fra bergensrepresentanten Fredrik Melzer på Stortinget.

Han syntes lite om forslaget fra borgerne i Grimstad, og i en debatt i Odelstinget den 30. april 1821 argumenterte han hardt for sitt eget forslag. Melzers forslag tok utgangspunkt i det danske flagget, men i midten av det hvite korset hadde han tegnet et blått kors. Han begrunnet sitt forslag med at det nye, norske flagget burde ha frihetens farger: rødt, hvitt og blått, akkurat som i flaggene til Nederland, USA og Frankrike, men ellers ha en mest mulig tradisjonell utforming.

Avstemning og sildesalat

I avstemningen som fulgte var det Melzers forslag som ble vedtatt, og som kong Karl Johan noen uker senere vedtok med signatur og kommentaren «gillas».

Det er jo ikke vanskelig for den moderne nordmann å skjønne at det var dette forslaget, nummer 3, som til syvende og sist måtte bli Norges nasjonalflagg. Det er jo det norske flagget jo. Men den avgjørelsen var slett ikke gitt i 1821. Foto: Stortinget.no.
Det er jo ikke vanskelig for den moderne nordmann å skjønne at det var dette forslaget, nummer 3, som til syvende og sist måtte bli Norges nasjonalflagg. Det er jo det norske flagget jo. Men den avgjørelsen var slett ikke gitt i 1821. Foto: Stortinget.no.

Dessverre for Norge avslo kongen å underskrive vedtaket som lov. Bruken av flagget var dermed begrenset.

Ikke var kong Karl Johan særlig begeistret for 17. mai heller. At embetsmenn og stortingsmenn feiret 17. mai, såret ham dypt. Overfor Stortinget ga han uttrykk for at det føltes som om nordmennene «ville jage dolken i hjertet på den, som man den 4. november 1814 hadde rakt en forsonende hånd».

En kongelig resolusjon den 17. juli 1821 bestemte at alle svenske og norske skip som seilte sør for det nordvestlige hjørnet av Spania måtte bruke et felles unionsflagg, altså et svensk flagg med «norske» farger øverst i hjørnet. Det norske flagget skulle bare benyttes i nordlige farvann, men ble rammet av et nytt skudd for baugen etter Karl Johans død i 1844. Da ble det innført unionsmerke i øverste hjørnet på både det norske og svenske handelsflagget.

Dette forsøket på likebehandling av de to flaggene vekket misnøye i både Norge og Sverige. «Sildesalaten» ble unionsmerket kalt. Uansett hvor glad du måtte være i sild, var ikke navnet ment som et kompliment.

Les også:  Et av disse flaggene kan erstatte flagget fra 1867

Ny flaggdebatt

De siste tiårene av 1800-tallet vokste den norske flaggdebatten opp igjen. Ønsket om å gå tilbake til et rent norsk handelsflagg var et sentralt element i kampen mot unionen med Sverige. Det var på denne tiden at flagget også ble et viktig innslag i den folkelige feiringen av grunnlovsdagen 17. mai.

I 1898 vedtok Stortinget en ny flagglov uten godkjenning fra kongen. Her het det at «Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag».

Året etter ble det rene norske handelsflagget (koffardiflagget) igjen tatt i bruk.

Og den 9. juni 1905, da Norge endelig løsrev seg fra unionen med Sverige, kunne hele landet samle seg rundt et nasjonalflagg flagrende i rødt, hvitt og blått, både til lands og til vanns.

Og kongen som ga tommel opp for det norske flagget, men som hatet 17. mai? Hvem vet hva han ville sagt om han hadde visst at gaten oppkalt etter ham i dag er hele Norges paradegate, og at den hver 17. mai er stappfull av flagget han selv godkjente og opptoget han mislikte så sterk.

Kong Karl Johan var stor motstander av 17. mai. I dag brukes gaten oppkalt etter ham som Norges paradegate - her med utsikt mot slottet i Oslo sentrum 17. mai 2017. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.
Kong Karl Johan var stor motstander av 17. mai. I dag brukes gaten oppkalt etter ham som Norges paradegate - her med utsikt mot slottet i Oslo sentrum 17. mai 2017. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.

Kilde: Stortinget, Riksarkivet, Store norske leksikon, Aftenposten, Wikipedia.

Helse og livsstil
Populært