Mikael (38) var voldsversting i Oslos underverden

I en leilighet i Asker på 1980-tallet vokste Mikael Niaz Ali opp med en norsk mor og pakistansk far. Det foreldrene ikke visste var at sønnen, både på skolen og på fritiden, ble mobbet.

­– Allerede fra 1. klasse på barneskolen ble jeg mobbet og utsatt for rasisme av de eldre gutta på skolen. Jeg grua meg veldig til å gå på skolen hver eneste dag. Det gjorde meg redd og følte meg veldig utenfor, sier han til ABC Nyheter.

Heller ikke hjemme var alt som det skulle. Med jevne mellomrom ble Mikael utsatt for vold av faren.

– Vold kombinert med mobbingen gjorde at jeg fikk problemer med å konsentrere meg, sier han.

Den urolige gutten slet med å følge med på skolen, og når han først var til stede ble han tatt ut av klassen fordi han var ukonsentrert. Ingen stilte spørsmål ved Mikaels oppførsel.

­­­– Jeg ble ikke sett eller fanget opp, sier han.

­­­

MOBBING: Som liten opplevde Mikael Ali å bli mobbet på skolen fordi han hadde et utenlandsk etternavn. Foto: Privat

Les også: – Fikk pistolen i panna. Kollegaen min ymtet frem med et smil: «Skal jeg skyte ham?»

Stjal bil som 15-åring

På ungdomsskolen ble han tatt ut av klassen fordi han lå langt bak de andre elevene i undervisningen.

Mikael mener han allerede på dette tidspunktet i livet var i ferd med å skli ut av samfunnet.

– Volden hadde avtatt noe hjemme, men på skolen følte jeg at jeg ikke passet inn. Da begynte jeg å søke meg mot likesinnede, folk som hadde samme bakgrunn som meg. Folk som hadde falt ut av skolen og problemer i hjemmet. Vi fant hverandre og fikk et fellesskap.

I den nye vennegjengen ble kriminalitet en del av hverdagen.

– Jeg gjorde innbrudd i ganske tidlig alder. I en alder av 15 år stjal jeg min første bil. Jeg husker hvor nervøs jeg var. Lærte hvordan jeg koblet og brøt opp låser med skrutrekker. Det var syke tilstander. Man kan godt si at jeg ble tidlig krøkt.

Les også: Beryktet MC-gjeng legger ned i Norge

Å være kriminell er en 24-timers jobb

Etter å ha kommet hjem fra Kosovo i 2000, hvor han tjenestegjorde for Telemarks bataljonen, tok Mikael opp kontakten med guttene han hadde knyttet sterke bånd til i ungdomsårene. Mens han var i Forsvaret hadde flere av kameratene kommet seg inn i det kriminelle miljøet i Oslo.

I media var gjengen kjent som «Young Guns» - som siden 80-tallet hadde blitt sett på som en av hovedstadens verste kriminelle gjenger.

FORSVARET: På 90-tallet var Mikael Ali en del av Telemarksbataljonen i Forsvaret. Foto: Privat

– Det å være med i en gjeng er en jobb. Man jobber hele døgnet. Er man ikke 100 prosent engasjert sliter man. Det krever mye psykisk og mentalt for å være med. I disse miljøene er man truet av andre fiender. Man er paranoid og ser seg over skulderen hele tiden, sier han.

På starten av 2000-tallet banket 38-åringen opp en person i et rivaliserende miljø i hovedstaden. Da jungeltelegrafen gikk i miljøet ble han utsatt for sin første drapstrussel. Ifølge ryktene var det en skuddpremie på rundt 100.000 kroner for å ta livet av ham.

– Jeg var ordentlig redd, men enten må man være en struts og putte hodet ned i sanden, eller så må man overleve. Jeg hadde en fightervilje med meg fra Forsvaret, så da gikk jeg bare på. Det endte med at jeg ga bokstavelig talt faen i om jeg overlevde eller døde. Jeg var forberedt på å dø når som helst, og det hjalp meg med å håndtere hverdagen i miljøet. Når du ikke har noe å tape er man ustabil, sier han.

To av vennene hans ble også utsatt for de samme truslene. Den ene av dem ble drept.

– Han ene har i tillegg blitt forsøkt drept flere ganger. Bank i bordet at jeg overlevde den tiden der, sier han.

Les også: Bøhler: – Gjengene i Oslo må bekjempes

TORTURKJELLEREN: Rommet der tre marokkanere ble holdt fanget med lenker boltet til veggene i et hus på Algarheim ved Jessheim. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Torturkjelleren på Jessheim

Ut over 2000-tallet slo Young Guns seg for alvor opp som en tydelig maktfaktor gjengmiljøet i hovedstaden. Medlemmene ble i tur og orden dømt for grov vold, drap og forsøk på drap, frihetsberøvelse og salg av store mengder narkotika.

Narkotika var også motivet da gjengen i 2006 kidnappet og mishandlet tre personer av en mektig marokkansk narkotikaliga med hovedsete i Nederland, i en kjeller på Ullensaker.

Totalt ni personer med tilknytning til Young Guns og A-gjengen ble pågrepet av politiet etter å ha holdt mennene fanget i åtte døgn. Under rettssaken ble det klart at målet med kidnappingen var å presse narkotikaligaen for omlag 24 millioner kroner i løsepenger.

I retten skildret en av de kidnappede mennene hvordan han var blitt banket opp og truet med våpen i løpet av dagene han satt i fangenskap.

– En dag festet de oss begge til veggen, uten klær, og slo, sa han.

Les også: Oslo-politiet slår alarm om voldelige ungdomsgjenger

LENKET FAST: Rommet der tre marokkanere ble holdt fanget. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Torpedovirksomhet

Miljøet var med andre ord svært brutalt. Midt i begivenhetenes sentrum befant den nå 38 år gamle Mikael seg.

Han ønsker selv ikke å snakke om kriminaliteten andre i gjengen begikk, men er åpen om sin voldelige fortid.

– Jeg var ikke den som satt med økonomien, mer den brutale som hadde evnen til å gå ekstremt langt. Jeg var en brutal jævel som drev med pengeinnkrevinger, smugling av narkotika, ja, alt egentlig. I tillegg hadde jeg en våpenkunnskap fra Forsvaret som de dro nytte av. Folk må forstå at man ikke kommer inn i en gjeng om de ikke har bruk for deg. Det er en ganske kynisk rekruttering, sier Mikael, som har sonet flere fengselsdommer for vold og trusler.

Starten på et ventepunkt

30. mai i 2008: På et kontor sammen med forsvareren sin sitter Mikael Ali og venter på at Oslo Tingrett skal komme frem til en avgjørelse.

38-åringen og en medtiltalt blir frifunnet for drapsforsøk på B-gjengleder Ghulam Abbas. Gjenglederen ble skutt i høyre arm og i hoften utenfor familiens leilighet på Furuseth. Dommen ble senere anket, men mer om det senere.

Frifinnelsen skulle likevel vise seg å bli et vendepunktet.

– Mens jeg satt 13 måneder i varetekt, fire måneder i isolat, begynte jeg å tenke over hva jeg hadde gjort med livet mitt. Jeg fikk kontakt med den indre stemmen min som spurte hva jeg holdt på med.

Etter å ha sluppet ut merket Mikael at han hadde fått større respekt i gjengen fordi han ikke hadde snakket med politiet, men vennene utenfor gjengen begynte å trekke seg unna.

– De ble redd meg og tok avstand. Jeg mistet mye av nettverket jeg hadde rundt meg. Det er forståelig, sier han.

Les også: Politiet oppbevarte 5 kilo amfetamin i ett år uten å vite det

Drapet som endret alt

Mens 38-åringen ventet på at ankesaken for drapsforsøket på Abbas skulle opp for Lagmannsretten, brøt det ut fullt kaos i gjengmiljøet. 19. januar i 2009 ble en av Mikaels beste venner, Young Guns-lederen Mohammed «Jeddi» Javed, funnet skutt og drept i en utbrent bil på Haugerud i Oslo.

– Da hadde det skjedd så mye at jeg begynte å slite med ting jeg hadde gjort selv også. Jeg orket ikke se meg selv i speilet på mange, mange år. Jeg likte ikke det jeg så. Det at Jeddi ble drept, og at jeg selv brukte mye narkotika, satte en ordentlig vekker i meg. Jeg skjønte at om jeg ikke gir meg nå kommer jeg til å havne i forvaring, bli drept eller innlagt i psykiatrien.

Mohammed «Jeddi» Javed funnet skutt og drept i denne utbrente bilen på Haugerud i Oslo 19. januar i 2009. Foto: Knut Falch / NTB scanpix

Da ankesaken om drapsforsøket på Abbas kom opp to måneder senere, var planen klar. Ble han frifunnet skulle han bryte med det kriminelle miljøet.

– På den tiden var også min ekskjæreste gravid med min første sønn. Det hadde utrolig mye å si for at jeg bestemte meg for å bryte med miljøet. Jeg ville gi barnet mitt en størst mulig sjanse i livet, sier han.

– Da jeg forlot miljøet skyldte jeg ikke penger, det var heller tvert om. Jeg hadde vært veldig lojal og tystet ikke. Jeg hadde en hvis respekt og sa at «nok er nok». Droppet å ta telefonen da noen ringte, sa jeg ikke kunne når de ville møte meg, ble ikke med på festingen lenger.

Gradvis slapp han ut av gjengens klør.

Les også: Sa ja til å gifte seg med fetteren i frykt for å bli drept av familien

Veien ut

Men starten på det vanlige livet skulle vise seg å bli vanskeligere enn først antatt.

– Det tok lang tid før jeg innså at jeg trengte hjelp av andre for å få livet på rett kjør. Jeg prøvde og feilet flere ganger selv, sier han.

Han isolerte seg og ønsker i starten ikke å ha kontakt med noen, i fare for å få et tilbakefall. Hver dag satt 38-åringen ensom i en leilighet og tenkte over sine egne handlinger. Redningen ble fastlegen som Mikael hadde gått til i flere år. De ble enige om at han to ganger i uka skulle levere urinprøver for å bevise for seg selv og andre at han kunne slutte med narkotika.

Samtidig oppsøkte han Alternativ til Vold i Bærum, for å få kontroll på sin egen voldsbruk og temperament.

– Det traff meg

Time etter time, dag etter dag, dype samtaler med psykologen Cecilie Koflaath Larsen.

– Det første jeg husker er at Mikael fysisk møtte opp på Alternativ til vold og sa han ville snakke med oss. Selv om vi var opptatt satt han og ventet. I en pause mellom to klienter satt jeg meg ned med han, hvor Mikael var tydelig på at han ville endre livet sitt for barna sine. Det traff meg selv. Det var en sterkere motivasjon enn man vanligvis ser, sier hun til ABC Nyheter.

– Siden har det vært en jevn utvikling. Den viljen som jeg fikk se i første møtet har vært der hele tiden. I dag er han en mann som har bedre innsikt i egne handlinger, sier hun.

Det store gjennombruddet kom da han fikk sin første lovlydige jobb.

Etter åtte år i det kriminelle miljøet i Oslo og mye bruk av narkotika sliter fortsatt Mikael Ali med russug. Foto: Steffen Zachariassen / ABC Nyheter

– Det å tilpasse seg samfunnets normer igjen var vanskelig. Det å kunne være sosial med andre «normale» mennesker var utfordrende. Hvordan føre en vanlig samtale med folk som ikke innebærer vold, drap og narkotikasmugling, var tøft.

– Folk var også bekymret for om det var trygt å være sammen med meg. Jeg kunne jo ikke gi garanti for at en av mine tidligere fiender skulle skyte meg.

Les også: Jensen til sin tidligere sjef: – Du er en feig faen

– Det er slik det ender

I dag jobber Mikael som foredragsholder og advarer ungdommer om å la seg friste til å gå inn i kriminelle miljøer.

– Det finnes ikke en eneste solskinnshistorie. Bare se på mafia-sjefene i Italia, de lever i grotter. Mange idoliserer narko-kongen Pablo Escobar, det henger jo plakater av han på gutterom over hele verden, noe jeg stusser over. Men han og andre kriminelle idoler er jo massemordere. Det er folk som har forårsaket så mye dritt. Det er viktig å ikke idolisere disse folka, sier han.

Han mener det er viktig at ungdom får vite om konsekvensene av å leve som en kriminell.

– Jeg sliter veldig psykisk den dag i dag. Jeg er ikke ferdig med prosjektet «meg», konsekvensene av livet jeg levde vil trolig var livet ut. Rus-sug og traumer av det jeg har gjort, men jeg går for å få hjelp til å håndtere det godt nok til å leve et normalt liv. Det synes kanskje ikke på meg, men jeg har mitt å slite med. Det er slik det ender, sier Mikael, og understreker at han i dag har et godt forhold til sine foreldre.