George Michael: Kampen mot fordommene

Disse ordene brukes til å beskrive George Michael på nettsidene hans nå, i en kort reklamefilm for nyutgivelsen av albumet «Listen Without Prejudice Vol. 1» fra 1990. Som kommer samtidig med dokumentarfilmen «Freedom», George Michaels egen film om sitt liv. Bare dager fra å være helt ferdig da han døde i fjor. Den hadde premiere på britiske Channel 4 mandag, med sterke følelsesmessige reaksjoner i Storbritannia.

I Norge er filmen kjøpt inn av NRK, men blir sannsynligvis ikke vist før på ettårsdagen for hans død, 25. desember.

Litt typisk kommer 25-årsutgaven av «Listen Without Prejudice» 27 år etter utgivelsen. Den var allerede over et år forsinket da George Michael døde, sannsynligvis fordi den ventet på at filmen skulle bli ferdig. Derfor rakk Michael å skrive en introduksjon på plateomslaget, en rørende hyllest til alle de som gjorde det mulig å oppfylle drømmen hans, den han hadde da han som en liten gutt var redd for at hans egne store ambisjoner var for store for gutten han så i speilet.

Nå skulle denne drømmen etter hvert fortone seg som et mareritt også. Å være stor og berømt viste seg igjen å ha sine baksider. George Michael ville gjerne selge like mange plater som før, uten å selge seg selv og sin sjel samtidig. Musikk på musikkens egne premisser.

Vel og bra, men ikke alltid gjennomførbart. George Michael kom fra dette med æren i behold – han forsto det kanskje bare ikke selv.

Les også: Ut av mørket

George Michael i Oslo Spektrum i 2006 – hans første og eneste besøk i Norge. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

«Hør uten fordommer»

Budskapet i tittelen på albumet var enkelt – «hør uten fordommer». George Michael sa i praksis opp jobben som popstjerne. Singelen «Freedom 90» var selve manifestet: Med dette verset som tok ham tilbake til overgangen fra Wham til å være bare seg selv som George Michael: «We won the race/Got out of the place/Went home and got a brand new face/For the boys on MTV». En historie om vekst og fall, og ønsket om å være mer enn et pent ansikt på veggen til tenåringene. Derfor var ikke George Michael selv med i videoen til «Freedom 90».

At modeller som Cindy Crawford, Naomi Campbell og Linda Evangelista ga den kropp og ansikt var godt nok for mange, men George Michael var lei av sin egen figur. Derfor var heller ikke bilde av ham på plateomslaget. Han var kuriøst nok navngitt om George Michæl – en skrivemåte som bare i beste fall var mer eksotisk i andre land enn Norge. Han gjorde lite for å markedsføre utgivelsen, og da han la ut på turné igjen noen måneder etterpå framførte han for det meste coverlåter.

Barnestjernen som endte i ukjent uteliggergrav

LES SAKEN

Her i avisen skrev jeg en hyggelig, men ikke overdrevet entusiastisk anmeldelse av «Listen Without Prejudice»: «Et pent album, uten spesielt gripende stunder», sto det, og «vi kan kalle dette respektabelt». Jeg tror nok hans egen status fortsatt virket mot ham, for et gjenhør gjør albumet virkelig godt.

Det er rart at et album som begynner med «Praying For Time», raskt etterfulgt av «Freedom 90» kunne bli oppfattet som «vanskelig». «Cowboys And Angels» er en virkelig nydelig høytidsstund – med en slags avslepen jazzstemning, som nok fortsatt var for sofistikert for hans store publikum i 1990. Balladen «Mother’s Pride» var også voksent gjort, men heller ikke velegnet for forlystelser i selskapslivet. Albumet inneholder bare et lite nikk til samtiden, i «Soul Free», som var en slags hyllest til gruppa Soul II Soul.

Selv om helhetsvurderingen min fra 1990 ikke holdt vanlig standard (?) må jeg få litt anerkjennelse for å ha sammenlignet «Heal The Pain» med Paul McCartney. På en bonusplate med den mest luksuriøse nyutgivelsen får vi høre versjonen de to gjorde sammen fem år senere.

Les også: Bowie i Berlin

Albumet «Listen Without Prejudice Vol. 1».

Rettstvist med Sony

«Waiting For The Day» slutter med noen linjer av Rolling Stones’ «You Can’t Always Get What You Want». Som fikk sin egen, kanskje utilsiktede betydning i denne sammenhengen.

George Michaels nye friheter var ikke velkommen i plateselskapet Sony. De skulle gjerne hatt en mer samarbeidsvillig artist. Og platesalget sviktet: «Listen Without Prejudice» solgte «bare» åtte millioner eksemplar, mot over 20 millioner for forgjengeren «Faith». Da var det artisten selv som ble misfornøyd med lanseringen, og startet en langvarig, beryktet rettstvist med Sony for å komme ut av kontrakten. Han tapte, men samarbeidsforholdene var blitt uutholdelige, og kontrakten ble kjøpt ut av Virgin.

Det kom aldri noen «Volume 2» av «Listen Without Prejudice». George Michael hadde begynt å spille inn låter, men ga bort tre av dem til inntekt for arbeidet mot aids i plateserien «Red Hot», som sånn kunne starte samlingen «Red Hot + Dance» med tre nye George Michael-sanger. Sentralt i den nye dokumentarfilmen er at George Michael på denne tida hadde fått vite at kjæresten Anselmo Feleppa hadde aids, og at humøret hans bar sterkt preg av dette. Noe som igjen påvirket det anstrengte forholdet til plateselskapet.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Musikkvideo for George Michaels hit «Freedom». Sangen er skrevet av George Michael, og videoen er regissert av David Fincher («Se7en», «Fight Club» og «Gone Girl»)

Det neste albumet kom ikke før seks år etter, «Older» i 1996. Da gjorde han også en utgave av «MTV Unplugged», som nå er med som bonusplate på alle formater av nyutgivelsen. Nå tok det åtte år før George Michael ga ut egne sanger igjen. For siste gang. Fire album med egne sanger i løpet av 25 år som soloartist, og likevel en av vår tids største popstjerner.

I 2006 spilte han i Norge for andre, og siste gang. Både hos MTV i 1996 og i Oslo Spektrum i 2006 var de nevnte to åpningslåtene de eneste som var igjen av «Listen Without Prejudice». Kanskje med en resignert holdning til hele prosjektet.

Den nye dokumentarfilmen «Freedom» begynte sannsynligvis som en beretning om alle problemene rundt dette albumet, men kommer nå som en beskrivelse av en karriere og et helt liv som ikke gikk så godt som det burde.

Les også: David Gilmour tilbake i Pompeii

Ensomhet og humor

Filmen «Freedom» skal være en ganske så trist beskrivelse av George Michaels liv, med sterk vekt på ensomheten på toppen av popen. Her er en rekke framstående artister som snakker, men altså mens subjektet fortsatt var i live, slik at den er uten de mest sentimentale stundene den ellers kunne fått. Den er heller ikke uten humor, i de tunge stundene.

George Michael hadde virkelig dårlig samvittighet for bli tildelt priser for beste r & b-plater, en hvit mann som trengte seg inn på svarte artisters områder. Men hvordan reagerer Stevie Wonder på dette? – Er George hvit? Herregud, utbryter han, med karakteristisk glede. Det er også verdt å minne om at fenomenet «Carpool Karaoke» begynte med George Michael, i en sketsj for innsamlingsaksjonen Red Nose Day. Se det klippet nå. Bare se det!

Marilyn Monroe - ikonet som aldri går av moten

LES SAKEN

– Med denne filmen føler jeg at jeg lukker et kapittel i livet mitt for godt, sa George Michael til Mode Steinkjer her i Dagsavisen, da han hadde laget dokumentarfilmen «A Different Story» i 2005: – Jeg er ikke spesielt god til å være kjendis, og det er heller ikke spesielt sunt for helsen min. Jeg jobber hardt 24 timer i døgnet for å opprettholde et bilde av meg selv, og det stresset ønsker jeg ikke å utsette meg for lenger, sa han da.

Med «Freedom» lukker han aller siste kapittel. Filmen inneholder et gammelt klipp der George Michael blir spurt om hvordan han vil bli husket. I tillegg til dette med å være en god låtskriver legger han til noen ord om å bli verdsatt for sin integritet. At han klarte seg godt på dette området er etter hvert hevet over enhver tvil.

VIDEO: I Norge er «Freedom» kjøpt inn av NRK, men blir sannsynligvis ikke vist før på ettårsdagen for hans død, 25. desember

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen.no