Mer voksen Riise ville ikke lage «hevnbok»

Boken, som denne uken havner i norske butikkhyller, er en reise gjennom Riises fartsfylte karriere og inneholder alt fra sportslige opp- og nedturer til privatliv og alle de utenomsportslige sakene 37-åringen har vært involvert i.

Til NTB forteller han at han lenge tenkte på å skrive en bok for å ta igjen på alle kritikerne, men at han heller valgte en balansert bok.

– Jeg er veldig spent, for jeg har tenkt på boka i fem-seks år. For et par år siden var jeg innstilt på å lage en bok hvor jeg skulle ta igjen. Men så blir man voksen og tenker «hva er vitsen?» og at det ikke hjelper å virke bitter. Jeg vil heller at folk kanskje skal forstå eller skjønne hvorfor jeg sa eller gjorde det jeg gjorde, og samtidig skjønne hvilken posisjon jeg var i, sier han til NTB og fortsetter:

– Jeg håper folk kan forstå at det jeg har opplevd faktisk ikke er så lett. Det er viktig for meg at man blir kjent med mennesket John Arne og ikke den de tror man kjenner gjennom 20 år i mediene. Dette er en ærlig fortelling fra meg om hvordan livet var akkurat der og da.

Les også: John Arne Riise legger opp igjen

Baardsen-saken og «slagene i Drammen»

I boken får man Riises egen fortelling om blant annet ønsket om å bli sett på som Norges beste fotballspiller gjennom tidene, forholdet til tidligere agent Einar Baardsen, hans ikke altfor gode forhold til Norges Fotballforbund (NFF) samt historien om «slagene i Drammen».

Brudgommen John Arne Riise forut for sitt eget bryllup i 2014 med Louise Angelica Markussens. John Carew var invitert. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Ingen går med på en selvbiografi uten et visst ønske om å få fortalt sin versjon av historien. Det er ingen tvil om at jeg flere ganger i min karriere har følt meg uheldig fremstilt i mediene, men med årene er det lettere å se at jeg også gjorde meg selv til et takknemlig mobbeoffer. Jeg håper boken er preget av at jeg har fått en viss avstand til både karrieren min og alt den har inneholdt, og at dette ikke er biografien til en bitter mann, for det er jeg virkelig ikke. Som det står i første kapittel i boken, så hadde jeg også mislikt den John Arne Riise man har kunnet lese om i mediene de siste 20 årene, men forhåpentligvis har jeg de neste 60 årene – og denne boken – på å rette opp inntrykket.

Les også: Riise om klubbråket: – Ikke noe å prate om

Om Solskjær

I boken skriver Riise at han aldri har kommet over at han ikke har samme status som Ole Gunnar Solskjær i Norge.

«Ole Gunnar Solskjær er elsket i Norge. Han er norsk på den måten vi liker. Ydmyk i intervjuer. Han sa aldri noe galt. Han har alltid blitt framstilt som en lojal sliter fordi han aksepterte å sitte på benken år ut og år inn i Manchester United», forteller Riise.

LUXEMBOURG: Ole Gunnar Solskjær (t.h.) og John Arne Riise på flyplassen etter EM-kvalifiseringskampen i Luxembourg i 2003. Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix

Riise mener han aldri har blitt elsket av det norske folk på samme måte.

«Solskjær er den eneste norske fotballspilleren som har oppnådd noe i nærheten av det jeg har, men likevel er Solskjær den eneste av oss som har blitt elsket for det i Norge, og at det er noe jeg aldri helt har kommet over», kommer det frem i boken, ifølge Nettavisen.

Les også: Riise kritisk til Lundekvam-påstander

Pinlig SMS-affære

Plass i boken har også den mye omtalte «SMS-saken» fått. Riise skriver at det slettes ikke er sant at han sendte en likelydende tekstmelding til et tosifret antall kjente damer, og 37-åringen skriver også at han vurderte å ta en pause fra landslaget da trykket fra mediene i etterkant av saken var på det verste.

Til NTB sier han imidlertid at det aldri var reell fare for at landslagskarrieren kunne stoppet så tidlig som i 2005.

– Nei, det kunne den ikke. Jeg var ung og forvirret og ydmyket foran hele det norske folk, men på litt avstand må vel den greia der karakteriseres som definisjonen på et i-landsproblem. Jeg har møtt flere av jentene i etterkant, uten at noen av oss har hatt noe behov for å diskutere gamle sms-dialoger. Jeg ville egentlig ikke ha det med i boka, men det er nå dessverre en del av min historie de greiene der og.

Forhold til faren

I boken skriver Riise også om sitt forhold til sin far, som han aldri fikk et ordentlig forhold til.
Det har han dårlig samvittighet for i dag.

«Jeg vet ikke en gang hvor han er gravlagt. Jeg vet ikke hvilken kirke begravelsen ble holdt. Jeg har begynt å lete etter graven hans. Når jeg finner den, skal jeg dra dit og legge ned en blomst,» forteller Riise i boken.