Slik kan du takle sosial angst

Nå er det to år siden landet «åpnet igjen» for godt etter coronapandemien. Etter to år med mye isolasjon og færre sosiale situasjoner, viser en del undersøkelser at det er høyere forekomst av symptomer på sosial angst nå.

Det forteller psykolog og daglig leder i Onlinepsykologene, Kyrre Dyregrov, til ABC Nyheter.

– Men det kan blant annet også skyldes at man under corona ikke ble eksponert for sosiale situasjoner, og at dette derfor ikke ble rapportert om i like stor grad, legger han til.

Les mer om psykisk helse her!

Dette er kjennetegnene

Sosial angst debuterer gjerne i ungdomsalderen, forteller Dyregrov, men det går ofte flere år før man oppsøker hjelp.

Det er også flest kvinner som ser ut til å være plaget med sosial angst.

– Samtidig er kvinner generelt bedre til å søke hjelp for det enn menn, understreker Dyregrov.

Et fellestrekk for mange som sliter i sosiale situasjoner er at de har en arvelig «predisposisjon», sier psykologen.

– Gjerne har man vært sjenert som liten, har nevrotiske trekk, og/eller har erfaringer fra tidligere i livet med stort ubehag i sosiale situasjoner. Mange opplever seg da som rar og annerledes, og kan ha store utfordringer med å se at dette er en subjektiv, ikke objektiv sannhet.

Hvis du lurer på om du selv kanskje lider av sosial angst, er dette også noe av kjennetegnene:

– Veldig ofte er det en stor frykt for å bli vurdert negativt av andre personer, som har tatt overhånd. Dette medfører ofte stort ubehag og til dels eller helt unngåelse av sosiale situasjoner. Samtidig kjennetegnes det også av sterkt kroppslig ubehag i sosiale situasjoner, og negativ selvvurdering, som for eksempel tanker som «jeg er rar» og så videre, sier Dyregrov.

Se video: Dette kan fargen på snørret ditt bety

Slik kan du takle sosial angst

Hvis du er en av dem som kjenner deg igjen i beskrivelsene over, har psykologen gode råd.

– Det er veldig ofte lurt å bli bevisst hvilke strategier og mønstre man har. Mange som sliter med sosial angst bruker mye tid på å bekymre seg i forkant av sosiale situasjoner, eller gruble i etterkant, sier Dyregrov og legger til:

– De kan også bruke mye energi i selve situasjonen på å forsøke å forhindre å bli vurdert negativt. Disse strategiene medfører at angsten får mye fokus, og derfor blir forsterket, samtidig som det gjør at man retter oppmerksomheten innover, i stedet for å være til stede i samtalen. Man får derfor heller ikke testet ut egne antakelser om at man for eksempel er rar, annerledes eller svak.

Dyregrov forteller videre at de i terapi med folk som sliter med sosial angst jobber med å møte sosiale situasjoner på nye måter, og at de uten det han kaller «beskyttelsesstrategier», forsøker å finne måter å dempe bekymring og grubling i forkant og etterkant, samt rette oppmerksomheten fra innover til utover.

– Dette gjør at man kan få nye erfaringer, og få testet ut egne antakelser om en selv og katastrofetanker, som bidrar til å utløse angsten, legger han til.

Da bør du oppsøke hjelp

Noe ubehag knyttet til sosiale situasjoner er ikke uvanlig å oppleve, sier Dyregrov.

Men går det for langt, så mener psykologen det er en god idé å søke hjelp.

Men hva er egentlig «for langt»?

– Det kan være en god idé å søke hjelp hvis angsten er av en slik karakter at den tar mye tid og energi i forkant og etterkant av sosiale situasjoner, samt medfører konsekvent ubehag i sosiale situasjoner, og i tillegg går vesentlig utover livskvalitet, avslutter psykologen.