Studie: Dette personlighetstrekket kan øke risikoen for Alzheimer

Personlighetstrekkene som forskere har studert, er nevrotisisme og planmessighet.

• Nevrotisisme er ifølge Store norske leksikon et personlighetstrekk som kjennetegnes ved tendens til å bli lett bekymret, til å gruble, til å bli sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv.

• Personer som skårer høyt på planmessighet er ryddige, organiserte, pliktoppfyllende og målrettet.
  
  

Studien fra Florida State University College of Medicine er publisert i Biological Psychiatry , og det var VG som først omtalte studien i Norge.

Begge personlighetstrekkene kan knyttes til Alzheimers sykdom, ifølge en pressemelding fra universitetet.

– I denne studien ser vi på nevropatologien, som betyr skadene i hjernen som forteller oss om den underliggende patologiske endringen. Her ser vi at selv før en person har en klinisk demens, kan personligheten forutsi akkumulering av patologi som kan knyttes til demens, sier Antonio Terraccian, professor i geriatri ved Florida State University, i pressemeldingen.

Kan forsinke nedbrytingen av hjerneceller

Personer som skårer lavt på nevrotisisme er bedre til å håndtere stress, og dette reduserer risikoen for psykiske lidelser, ifølge tidligere forskning.

– På samme måte er høy grad planmessighet relatert til sunne livsstiler, sier Terraccian.

En sunn livsstil gir bedre støtte til metabolske og immunologiske funksjoner, og dette kan igjen føre til at nedbrytingen av hjernecellene forsinkes, ifølge professoren.

På den andre siden har personer som skårer høyt på personlighetstrekket nevrotisisme og lavt på planmessighet, større sjanse for å bli dement.

Terraccian skriver i en e-post til VG at at han mener funnene deres fører til en bedre forståelse av psykologiske risikofaktorer for å utvikle Alzheimers sykdom.

Funnene i studien er kombinert med data fra Baltimore Longitudinal Study of Aging. Dataene ble nylig publisert i en metaanalyse som kombinerer tolv forskjellige studier om personlighet og sykdom. Totalt er det over 3000 personer med i studiene.

Geir Selbæk, professor ved universitetet i Oslo og leder ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Foto: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Geir Selbæk er professor ved universitetet i Oslo og forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Overfor VG omtaler han studien som interessant.

– Den tar utgangspunkt i en av de beste aldringsstudiene i verden, og i tillegg har de slått sammen resultater fra andre studier og gjort en såkalt metaanalyse. De har brukt svært avansert billeddiagnostikk, som viser opphopning av proteiner i hjernen, som er typisk for Alzheimers sykdom. Det er den første studien som i så stor skala har undersøkt og påvist sammenhenger mellom personlighetstrekk og hjerneforandringer som er typisk for denne sykdommen, sier han til avisen.

– Du trenger ikke å bekymre deg for å få Alzheimer om du sover litt for lite

LES SAKEN

Over 100.000 i Norge har demens

Demens skyldes sykdom i hjernen. De vanligste symptomene er at hukommelsen blir dårligere, problemer med språket, og vanskeligheter med daglige gjøremål.

I 2020 ble det beregnet at 101.000 personer lever med demens i Norge. Det kommer frem i rapporten «Forekomst av demens i Norge» fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Tallet var høyere enn det tidligere studier har vist.

Ifølge rapporten vil tallet bare øke. Det estimeres at antall personer med demens vil øke til 235.000 i år 2050. I år 2100 vil tallet være så høyt som 380.000.

57 prosent av de som har demens i Norge, har Alzheimers sykdom. Kvinner blir oftere rammet av demens enn menn. Årsaken til dette er uvisst.