Pris per nødrespirator kjøpt av regjeringen: 60.000 kroner

Dette er nødrespiratoren Laerdal Medical og Servi AS har utviklet i samarbeid med FFI.
Dette er nødrespiratoren Laerdal Medical og Servi AS har utviklet i samarbeid med FFI. Foto: Laerdal Medical

Når man legger til kostnader knyttet til testing og CE-merking, blir prisen om lag 63 millioner kroner for 1000 nødrespiratorer. – Virker litt hodeløst, sier Ingvild Kjerkol (Ap) om innkjøpet. – Kunne finansiert 12 forskningsprosjekter, sier overlege.

På en pressekonferanse 31. mars kunngjorde statsminister Erna Solberg (H) at regjeringen hadde bestilt 1000 eksemplarer av en nyutviklet nødrespirator, som skulle øke kapasiteten på norske sykehus.

Det som skulle være en gladsak fra statsministerens side, ble fort kritisert fra flere fagmiljøer.

10. mai signerte Helse Sør-Øst en kjøpskontrakt på 1000 nødrespiratorer fra Laerdal Medical AS.

Avtalen som er inngått gjelder kjøp av 1000 nødrespiratorer kalt Laerdal Servi Ventilator. Disse skal «kunne brukes som nød-ventilator til å gi kontrollert ventilasjon av sederte (beroliget med medikamenter, red.anm) pasienter med respirasjonssvikt under covid-19-pandemien», heter det i kontrakten.

ABC Nyheter har nå fått innsyn i kostnadene knyttet til dette innkjøpet.

Kontrakten viser at staten betaler 60.000 kroner per nødrespirator, totalt 60 millioner kroner for 1000 eksemplarer.

I tillegg skal kjøper betale kostnadene som påløper i forbindelse med blant annet testing og CE-sertifisering av nødrespiratorene, som må gjennomføres før serieproduksjon starter.

Disse kostnadene er estimert til fem prosent av kontraktssummen, altså tre millioner kroner.

Den sannsynlige totalsummen for 1000 nødrespiratorer er dermed 63 millioner kroner.

Denne summen dekker imidlertid bare fase to og tre i prosessen, ikke fase én som var design og konseptutvikling av prototypen. VG har tidligere omtalt et dokument som ble sendt mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarsdepartementet, der det kom frem at utviklingen av prototypen hadde en øvre ramme på 15 millioner kroner. Dette tallet er ikke bekreftet.

Les også: Nødrespiratorer ble latterliggjort – nå er kontrakten signert

– 63 millioner kunne finansiert 12 forskningsprosjekter

Jon Henrik Laake som er overlege ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, og nestleder i Norsk anestesiologisk forening er en av mange som har vært kritiske til dette innkjøpet.

Årsaken til det er enkel:

– Disse respiratorene kan ikke brukes til å behandle pasienter med covid-19, sier Laake til ABC Nyheter.

Overlegen mener 63 millioner kroner er mye penger under enhver omstendighet.

– I disse coronatider slippes det løs milliarder i øst og vest, så det er sikkert noen som opplever det som en beskjeden kostnad, sier han og fortsetter:

– Men hvis man tenker på at helseministeren sammen med direktøren i Forskningsrådet delte ut forskningsmidler nylig på 5 millioner kroner til ulike forskningsgrupper, så vil 63 millioner kroner kunne finansiere 12 forskningsprosjekter.

Om man legger til kostnaden for utvikling av prototypen, kunne pengene kunne rukket til enda flere prosjekter, legger han til.

– Jeg tror samfunnet ville hatt større utbytte av at pengene ble brukt til forskning enn til kjøp av nødrespiratorene.

– Det er også mange andre gode formål der disse pengene kunne kommet bedre til nytte, som for eksempel målrettet utdanning av intensivpersonell, sier Laake.

– Innkjøpet virker litt hodeløst

– Dette innkjøpet virker litt hodeløst fra regjeringens side, for å si det rett ut, sier helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, når ABC Nyheter opplyser om kontraktssummen.

– Det ble jo lansert som en viktig løsning den gangen nyheten kom. Så viste det seg med en gang fagfolk fikk gi sin vurdering, at dette er utstyr som vi forhåpentlig ikke får bruk for. De kunne kanskje kommet godt til nytte andre steder enn i den norske helsetjenesten, legger hun til.

Helsepolitikeren viser til at intensivkapasitet først og fremst om personell og riktig utstyr.

– Med den kraftige nedstengingen som vi gjennomførte, spredde ikke smitten seg i det omfanget at det var behov for noen nødløsning.

– Dette er 63 millioner kroner som vi kunne brukt mer fornuftig.

Kjerkol viser til rehabilitering av de som har gjennomgått intensivbehandling på grunn av covid-19, som ett eksempel.

– Selv med den lave smitten vi har hatt i Norge, har vi en del pasienter som har vært gjennom intensivbehandling. Fagmiljøet kan ikke få understreket nok behovet for rehabilitering til denne gruppen. Men når vi har løftet dette spørsmålet i Stortinget, har ikke regjeringen kunnet prioritere det, sier Ap-politikeren.

Les også: Bred kritikk av regjeringens nødrespiratorbestilling

Ikke bruk for nødrespiratorene i Norge eller i utlandet

Da regjeringen annonserte innkjøpet, forklarte helseminister Bent Høie at de hadde bestilt flere slike respiratorer enn det man har behov for i Norge, fordi man ville se på muligheten for eksport.

Og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) kom med et lignende budskap på Twitter. «Vi vil nok ikke ha bruk for alle her til lands, så da kan vi bidra enda mer internasjonalt ved å sende disse videre», skrev han.

Da kontrakten ble inngått i mai kunne Helse Sør-Øst ikke svare på ABC Nyheters spørsmål om nødrespiratorene skal brukes i Norge eller andre land.

Tidligere denne uken skrev VG at det verken er behov for nødrespiratorene i Norge eller i utlandet.

– Vi vil beholde en del av disse nødrespiratorene som en del av vår beredskap. En del vil trolig tilbys andre land som kan nyttiggjøre seg dem i en situasjon med mangler på mer avanserte respiratorer, slik som også var planen opprinnelig. Fordelingen mellom dette er ikke ferdig enda, sa helseminister Bent Høie (H) til VG.

Utviklingsminister Ulstein sa imidlertid til avisa at ingen land har vist et behov for nødrespiratorene.

Se video fra statsminister Erna Solbergs presentasjon av den «gledelige historien» om de nye respiratorene:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært