– For noen sårbare grupper kan tiltakene ha store utilsiktede negative konsekvenser

Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Helsedirektoratet har siden coronakrisen startet brukt sosiale medier for å trygge og veilede befolkningen i hvordan de kan takle negative psykososiale konsekvenser av smittevernstiltak.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykt var nødvendig for at folk skulle etterleve de omfattende smitteverntiltakene som ble iverksatt i mars. Og en viss frykt må vedlikeholdes i tiden fremover for at folk skal forstå at coronafaren ikke er over ennå og følge de rådene myndighetene gir, men denne frykten kan gå på helsa løs, lød advarselen fra professor Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen, forrige uke.

– En del strever mer psykisk enn de gjorde før krisen. Det er alvorlig for oss om vi blir en mer redd befolkning og nasjon, sa Dyregrov til ABC Nyheter.

Les saken: – Om vi ikke tar dette på alvor tror jeg vi får en mer urolig befolkning

Psykologen mener helsemyndighetene må på banen når det gjelder å bidra til å dempe folks bekymring.

Fungerende avdelingsdirektør Tor Erik Befring, i Helsedirektoratets avdeling for psykisk helse og rus, forklarer at dette er noe de har jobbet med siden starten på coronakrisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Helsedirektoratet har fra starten av pandemien vært bevisst de psykososiale konsekvensene, både som følge av coronasituasjonen og som følge av iverksatte smittevernstiltak, sier Befring i en e-post til ABC Nyheter.

Han forklarer at tiltakene påvirker folk i ulik grad.

– Vi vet fra forskningen at mindre sosial kontakt, svekkede sosiale relasjoner, nettverk og støtte påvirker livskvaliteten og den psykiske helsen negativt, sier avdelingslederen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tiltakene påvirker også befolkningen ulikt, og for noen sårbare grupper kan tiltakene ha store utilsiktede negative konsekvenser, fortsetter han.

Avdelingsdirektøren viser til at at flere av tiltakene som har medført mindre sosial kontakt, er i ferd med oppheves for de fleste.

– For noen grupper kan tiltakene eller konsekvensene av tiltakene bli mer langvarige og dermed mer belastende, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I en krisesituasjon er det mye vi ikke vet

Avdelingslederen forklarer at direktoratet bygger sine beslutninger og råd på kunnskapsbasert praksis, altså forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerens kunnskap og behov.

– I en krisesituasjon – som vi nå er inne i – er det mye vi ikke vet. Vi må derfor i større grad bygge våre råd og anbefalinger på tjenestenes og brukeres erfaringer og kunnskap, sier Befring.

– En samling av rådene vil gi bedre oversikt

Psykolog Dyregrov foreslår at Helsedirektoratet nedsetter en gruppe som lager en veileder for bekymringshåndtering.

– Det er et godt forslag – som vi absolutt vil vurdere – og et eksempel på hvordan myndighetene og fagfolkene sammen kan komme fram til gode løsninger, sier fungerende avdelingsdirektør Tor Erik Befring, i Helsedirektoratets avdeling for psykisk helse og rus, til ABC Nyheter.

Han forklarer at Helsedirektoratet allerede har gitt ut råd og veiledning om hvordan den enkelte best mulig skal kunne håndtere bekymring relatert til dagens coronasituasjon, men at disse ikke er samlet, slik som Dyregrov foreslår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rådene er basert på samarbeid med relevante kompetansemiljø og formidlet på ulike sosiale plattformer. En av styrkene ved Dyrgrovs forslag er at en samling av rådene vil gi bedre oversikt og dermed bedre forutsetninger for å tilpasse rådene på kort og lang sikt, sier Befring.

Les også: – Pandemien vil for mange bli den nye normalsituasjonen

Bruker sosiale medier

I hele pandemiperioden har direktoratet samarbeidet tett med fagmiljøene om psykososiale konsekvenser av krisen, og det er utarbeidet informasjon til befolkningen generelt, til risikogrupper spesielt og til helse- og omsorgspersonell. Dette er basert på innkomne spørsmål og dialog med kompetansemiljø og bruker- og pårørendeorganisasjoner, forklarer han.

Avdelingsdirektøren forklarer at de for å møte situasjonen med rett og tilpasset informasjon til befolkningen er i løpende kontakt med fagekspertisen, tjenestene og befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Informasjonen, som hovedsakelig er formidlet gjennom sosiale medier, skal bidra til å trygge og veilede befolkningen i hvordan de kan unngå smitte og takle negative psykososiale konsekvenser av smittevernstiltak.

Befring forklarer at de også har lagt ut informasjon på Helsenorge.no, for eksempel råd for coronahverdagen og stressreduserende tiltak ved karantene og isolasjon , samt at folk kan finne råd på Helsedirektoratets Facebook-side til befolkningen – helsa di.