Undersøkelse: Lav tillit til offentlig helsevesen ved psykisk sykdom

<p>Ekspertene mener resultatene fra ABC Nyheters undersøkelse er urovekkende.</p>
Ekspertene mener resultatene fra ABC Nyheters undersøkelse er urovekkende. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Bare en av fire nordmenn svarer at de har stor tillit til å få hjelp i det offentlige helsevesenet ved psykisk sykdom. – Urovekkende, mener forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

37 prosent av nordmenn har liten eller svært liten grad av tillit til den offentlige helsetjenesten ved psykisk sykdom. Det viser en fersk undersøkelse som Norstat har gjennomført på vegne av ABC Nyheter.

I andre enden av skalaen svarer totalt 26 prosent at de har stor eller svært stor grad av tillit til den offentlige helsetjenesten om de ber om hjelp ved psykisk sykdom. 28 prosent svarer «verken eller», mens 9 prosent svarer «vet ikke».

Les også: Studie: Kun en tredjedel av deprimerte tok kontakt med fastlegen og fikk diagnose

– De siste årene har antallet plasser i psykisk helsevern blitt nedbygget og det kommunale tilbudet er ikke tilstrekkelig rustet til å overta oppgavene, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse. (Foto: Erik M. Sundt/Rådet for psykisk helse)
– De siste årene har antallet plasser i psykisk helsevern blitt nedbygget og det kommunale tilbudet er ikke tilstrekkelig rustet til å overta oppgavene, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse. (Foto: Erik M. Sundt/Rådet for psykisk helse)

– Det bekymrer oss at så mange ikke har tillit til at de får god hjelp hvis de ber om det. Det norske helsevesenet skal hjelpe alle som trenger det. Men man er avhengig av at det blir kortere vei fra politisk retorikk til satsing i klinikken for å komme i mål med å gi folk rett hjelp til rett tid, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse til ABC Nyheter.

Les også: Bent Høie: – Du får hjelp, men det er ikke sikkert det er akkurat den hjelpen du hadde ønsket

Forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet (FHI) er overrasket over at tilliten er så lav.

– Hvis du brekker foten, så forventer nok de fleste å få god hjelp. Så når bare en fjerdedel har tillit til det offentlige helsevesenet når det gjelder psykisk helse er det grunn til bekymring, sier forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI
– Hvis du brekker foten, så forventer nok de fleste å få god hjelp. Så når bare en fjerdedel har tillit til det offentlige helsevesenet når det gjelder psykisk helse er det grunn til bekymring, sier forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI

– 37 prosent svarer at de har lav tillit eller svært lav tillit. Jeg synes det er enda mer interessant å se på hvor mange som svarte at de har stor eller svært stor grad av tillit. Det var faktisk bare en fjerdedel, 26 prosent. Det er et veldig lavt tall, sier han til ABC Nyheter.

– Vi har en utfordring når det er en såpass stor andel som er bekymret, sier Linda Berg-Heggelund generalsekretær i organisasjonen Mental Helse til ABC Nyheter.

Torvik i Folkehelseinstituttet mener resultatene i ABC Nyheters undersøkelse gir grunn til bekymring:

– Hvis du brekker foten, så forventer nok de fleste å få god hjelp. Så når bare en fjerdedel har tillit til det offentlige helsevesenet når det gjelder psykisk helse er det grunn til bekymring.

– Det er urovekkende at mange ikke har tillit til at de vil få god hjelp, og det kan være en grunn til at mange ikke tar kontakt med helsevesenet.

Nøkkeltall fra undersøkelsen:

  • Tilliten er høyest blant dem som tjener mest (mer enn 900.000), 30 prosent svarer at de har høy eller svært høy grad av tillit. Men det er likevel 33 prosent som svarer at de har svært liten grad eller liten grad av tillit i denne gruppen.
  • Tilliten er lavest i Nord-Norge og på Sørlandet inkludert Telemark, der 43 prosent har svært liten eller liten grad av tillit, i andre enden av skalaen finner vi Midt-Norge der 33 prosent svarer det samme.
  • Fordelt på alder er det de mellom 50 og 59 år som har lavest tillit – halvparten i denne aldersgruppen svarer at de har svært liten eller liten grad av tillit.
  • I de to yngste aldersgruppene (18-29 og 30-39) svarer prosent det samme.

– Mange får god hjelp

Berg-Heggelund i Mental Helse mener det er viktig å få frem at mange som sliter psykisk, opplever at det er god hjelp å få.

– Det er en stor grad som sier at de har liten tro på at de får hjelp. Dette kan være folk som har opplevd at de ikke har fått hjelp eller er bekymret for at de ikke vil få hjelp. En del av dem har kanskje ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, sier Berg-Heggelund.

Basert på det som kommer frem i media, kan man få inntrykk av at ingen får hjelpen de har krav på, mener hun.

– Det er saker der folk ikke får god hjelp som havner i avisene. Det kan gjøre at man får feil inntrykk. Mange opplever å få god hjelp, sier Berg-Heggelund og fortsetter:

– Samtidig er det ikke til å stikke under stol at helseapparatet ikke er tilfredsstillende for alle som trenger hjelp. Det trengs mer ressurser og en endring i inntak for spesifikke tjenester.

Hun får støtte fra Gundersen i Rådet for psykisk helse.

– Per i dag hører vi om høye selvmordstall, kapasitetsproblemer og lang ventetid, og det er klart at det fjerner oppmerksomheten fra at mange også opplever at det er god hjelp å få.

– Vi må jobbe for at stadig færre opplever disse flaskehalsene, for er man psykisk syk i Norge har man krav på hjelp. Det er trist når folk ikke har tillit til at de vil få den hjelpen de har krav på fra psykisk helsevern, for første bud for å få hjelp er jo at man oppsøker det.

– Derfor må vi også jobbe for å få ut de gode historiene fra psykisk helsevern – for mange opplever at hjelpen de får gjør dem bedre eller friske.

Etterlyser bedre lavterskeltilbud

Berg-Heggelund i Mental Helse forklarer at de med angst, depresjon og alkoholmisbruk gjerne har lettere til moderate psykisk helseutfordring. Hun mener man trenger et bedre tilbud til denne gruppen.

– Lavterskel og forebyggende tiltak er der vi trenger mer utbygging i Norge, for pasienter som er for lite belastet for å komme inn i det tunge behandlingsopplegget i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke nok ressurser og tjenester på dette litt lettere nivået, sier generalsekretæren.

Hun forklarer at det finnes tilbud om rask psykisk helsehjelp i noen kommuner.

– Lavterskel og forebyggende tiltak er der vi trenger mer utbygging i Norge, sier generalsekretær Linda Berg-Heggelund i Mental Helse. Foto: Mental Helse
– Lavterskel og forebyggende tiltak er der vi trenger mer utbygging i Norge, sier generalsekretær Linda Berg-Heggelund i Mental Helse. Foto: Mental Helse

– Da får man inntil ti samtaler uten henvisning, gratis og man slipper å vente. For enkelte vil det å få rask hjelp kunne være det de trenger for å fortsette videre. Med psykiske utfordringer er det gjerne slik at jo mer man må vente, jo mer har problemene tid til å sette seg og utvikle seg negativt. Så slike tilbud, hvor man slipper henvisning, er absolutt en god ting, sier Berg-Heggelund.

– Fysisk og psykisk helse er ikke likestilt

Hun forklarer at det fremdeles er slik at psykisk helse er noe mange synes det er vanskelig å snakke om.

– Det er ikke vanskelig å gå til legen og si at man har vondt i en ankel, men det å si at man har mye angst eller er deprimert krever mye mer. Vi har ikke godt språk og kvier oss gjerne for å snakke om det, sier Berg-Heggelund.

Mental Helse har jobbet mye med er å få vekk stigma og gjøre det lettere å snakke om psykisk helse, forklarer hun.

– For mange er det vanskelig å søke hjelp. Det gjelder særlig menn. To av tre som tar sitt eget liv er menn. Det skjer ofte veldig overraskende, fordi de ikke har vært i kontakt med helsevesen eller behandling. Hvor er de? Det vet vi ikke. Det trengs mer forskning på dette.

Per i dag er ikke psykisk og fysisk helse likestilt, verken hos pasienter eller i helsetjenesten, mener generalsekretæren.

– Den somatiske delen er bedre rigget. Helseministeren har kommet med en gyllen regel om at psykisk og somatisk helse skal likestilles og at psykisk helse skal ha mer ressurser, men det er utfordrende å få til. Ministeren har hatt det som et tydelig mål, men kanskje er det ikke prioritert hos helseforetakene likevel, sier hun.

– Pasienter som skrives ut må vite hva som skjer videre

Gundersen i Rådet for psykisk helse peker på flere utfordringer, og trekker spesielt frem overgangen fra spesialisthelsetjenesten til oppfølging i kommunen.

– De siste årene har antallet plasser i psykisk helsevern blitt nedbygget og det kommunale tilbudet er ikke tilstrekkelig rustet til å overta oppgavene. I overgangene fra innleggelse til kommunaloppfølgingen med psykisk helsehjelp oppstår det velkjente problemstillinger som isolasjon, opplevelse av å bli forlatt. Mange sliter i denne tiden, sier hun.

Det er viktig at de som skrives ut, kan stole på at noen kommer til å følge dem opp, mener generalsekretæren.

– Derfor kjemper vi for at alle skal komme ut etter innleggelse ikke bare med en timeavtale, men et aktivt oppsøkende «besøk i hånda» fra neste ledd. Man skal vite hva som skjer videre når man skrives ut, sier Gundersen og fortsetter:

– Dersom vi klarer å tette disse gapene mellom behandlingsnivåene vil også mennesker i psykisk helsevern få en bedre opplevelse og tjenesten et bedre omdømme.

Den ferske undersøkelsen viser at tilliten er lavere blant kvinner enn menn. 41 prosent av kvinner svarer at de har svært liten eller liten tillit, mot 35 prosent av menn.

– Det er ikke så godt opprustede tjenester i nord

Tilliten er lavest i Nord-Norge og på Sørlandet inkludert Telemark, der 43 prosent har svært liten eller liten grad av tillit, i Midt-Norge svarer bare 33 prosent det samme.

– Om man får god hjelp eller ikke, kommer litt an på hvor man bor. Det er forskjeller geografisk sett, for eksempel er det forskjeller i kommunene om de har lavterskeltiltak eller forebyggende tiltak, kommenterer Berg-Heggelund i Mental Helse.

Hun er ikke overrasket over at tilliten er på bunn i Nord-Norge.

– Det matcher det vi ser; det er ikke så godt opprustede tjenester i nord.

Fordelt på alder er det de mellom 50 og 59 år som har lavest tillit – halvparten i denne aldersgruppen svarer at de har svært liten eller liten grad av tillit.

– Den gruppen som er mest usikre, er midt i livet. De er i en alder hvor det ikke er usannsynlig at de har vært i kontakt med hjelpeapparatet, og kanskje de ikke har opplevd å bli møtt på en god måte, sier Berg-Heggelund.

Generalsekretæren i Mental Helse understreker igjen at situasjonen ikke er bekmørk.

– Man vil jo at folk skal ha tro på helsesystemet vårt. Det er viktig å få ut de historiene hvor folk får hjelp. Det er ikke bare mørkt, men det som ikke fungerer får fokus, sier hun til ABC Nyheter.

Personvernpolicy