Aldri før har flere sagt ja til organdonasjon

De 113 donasjonene som ble gjennomført i 2019 ga til sammen 439 pasienter livet tilbake. Det ble gjennomført 43 hjertetransplantasjoner mot 29 året før. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
De 113 donasjonene som ble gjennomført i 2019 ga til sammen 439 pasienter livet tilbake. Det ble gjennomført 43 hjertetransplantasjoner mot 29 året før. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

2019 ble et rekordår: – Dette er svært gledelige tall, spesielt for dem som har fått et nytt liv, sier Stiftelsen Organdonasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I oktober i fjor viste tall fra Oslo Universitetssykehus (OUS) at det gikk mot at et rekordhøyt antall som sa ja – enten på egne eller den avdødes vegne – til forespørsler om å donere på landets donorsykehus.

Nå viser årsrapporten «Organdonasjon og transplantasjon» at det mellom 1. januar og 31. desember 2019 var 155 av 184 spurte pårørende som sa ja til donasjon. Det tilsvarer en ja-andel på 84 prosent.

– Dette er svært gledelige tall, spesielt for dem som har fått et nytt liv, og deres nærmeste. Det viser at nordmenns holdning til organdonasjon blir stadig mer positiv, og at denne positive holdningen gir konkrete utslag på antall liv som reddes, sier Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon i en pressemelding.

Et ja kan gi syv personer livet tilbake

I løpet av 2019 ble det gjennomført 113 donasjoner som til sammen ga 479 nye organer til 439 pasienter. Til sammenlikning ble det i 2018 transplantert 445 organer til 406 pasienter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg har pårørende i 42 tilfeller vært positive til donasjon, hvor donasjon ikke har latt seg gjennomføre av medisinske årsaker. Dette skyldtes blant annet at kriterier for opphørt hjernesirkulasjon ikke var oppfylt, medisinske årsaker, organstatus og hjertestans.

I et intervju med ABC Nyheter i oktober sa prosjektleder i Stiftelsen Organdonasjon, Cathrine Kildal, at det ikke er noen grunn til å si nei til organdonasjon.

– Etter at man er død, har man ikke noe behov for organene sine. Et ja til organdonasjon innebærer at disse organene kan gi opptil syv mennesker livet tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Prosjektleder Cathrine Kildal i Stiftelsen Organdonasjon. Foto Ingar Sørensen
Prosjektleder Cathrine Kildal i Stiftelsen Organdonasjon. Foto Ingar Sørensen

Kildal mener det har vært en stor holdningsendring hos nordmenn siden Stiftelsen Organdonasjon ble opprettet i 1997. Den gang var organdonasjon et tabubelagt tema som det ble snakket lite om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag forteller folk stolt og uoppfordret at de sier ja til organdonasjon. Kompetent helsepersonell som føler seg trygge på å ta samtalen med de pårørende på donorsykehusene, er en viktig faktor for flere ja, i tillegg til at familiene har snakket om organdonasjon på forhånd.

– Håper flere vil bli organdonorer

Et ja til organdonasjon innebærer at én person kan gi videre så mange som syv organer: hjerte, to lunger, lever, to nyrer og bukspyttkjertel. En av de mange som har fått et nytt liv som følge av organdonasjon, er Mathias Rygh (31), som i november 2016 fikk ny lever.

Rygh håper flere vil ønske å bli organdonorer. Selv kaller han det den ultimate form for resirkulering.

– Jeg håper flere vil bli organdonorer, og det er jo den ultimate formen for resirkulering. Det er utrolig trist at det er mange mennesker som må stå lenge i kø for å få nye organer og som kanskje ikke overlever. Det er så unødvendig – vi begraver jo helt fine organer, sa 31-åringen til ABC Nyheter nylig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her kan du lese hele intervjuet: Tilbud om ny lever kom som en overraskelse på Mathias (31): – Kunne bare si ja

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Det som skulle være en rutinepreget utredning, ble plutselig dramatisk: – Jeg ble den minst forberedte pasienten, minnes Mathias Rygh

Rygh tror ingen motsetter seg organdonasjon for å være slem.

– De fleste nei-ene kommer nok som følge av usikkerhet. Jeg kan være for organdonasjon, men hvis jeg dør så er det familien min som blir spurt. Derfor er det så viktig å si tydelig fra til dine pårørende, da husker de hva du hva du har sagt.

Mer om organtransplantasjon:

Til enhver tid står det mellom 450–500 pasienter på venteliste for organtransplantasjon i Norge. Det forventes at behovet vil fortsette å øke. Dette som følge av for eksempel livsstilssykdommer og tilbud om transplantasjon til flere.

Hva gjør jeg hvis jeg vil donere mine organer etter min død?

Informer dine nærmeste om at du sier ja til organdonasjon. Det er de som skal bekrefte din vilje til legene. Du kan i tillegg fylle ut Donorkort™ som en bekreftelse på at dine pårørende er informert. Donorkort™ finner du i din kjernejournal på helsenorge.no, som app på mobilen eller som papirkort på apoteket.

Er det noen sykdommer eller medisiner som kan hindre donasjon?

Alle kan si ja til organdonasjon, uansett sykdom, medisinbruk eller helsetilstand. Det er legene på sykehuset som vurderer om donasjon blir mulig.

Er det noen aldergrense for å bli organdonor?

Ingen er for gammel eller ung til å si ja til organdonasjon. Det er behov for organer til alle aldersgrupper. Er du under 16 år, er det dine foreldre/foresatte som må bekrefte din vilje.

Kan jeg donere organer hvis jeg røyker?
Ja. Du har andre organer enn lunger som kan doneres.

Jeg kan ikke gi blod, kan jeg da være organdonor?
Ja, det er flere, og strengere krav til en blodgiver enn til en organgiver.

Har etnisitet, nasjonalitet, eller utenlandsopphold noe å si for om jeg kan bli donor?

Nei. Ingen av disse har noe å si i spørsmålet om organdonasjon.

Hvordan stiller religionene seg til organdonasjon?

De store verdensreligionene er positive til organdonasjon, eller tillater det med visse forbehold. Mange religioner anser det som et utrykk for nestekjærlighet. Noen har ingen retningslinjer, og lar det være opp til den enkelte.

Hvorfor har vi ikke et donorregister?

Utfordringen er å få mange nok til å melde seg inn i et register. Derfor er det bedre å se hele befolkningen som potensielle donorer.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon