Matprodusenter vil fjerne tilsetningsstoffet titandioksid etter kobling til kreft

<p>Tilsetningsstoffet titandioksid (E171) brukes blant annet i godteri for å gi hvit farge. – Det er en del varsellamper som lyser, sier giftekspert ved Folkehelseinstituttet, som understreker at det fremdeles er store kunnskapshull om stoffets effekt på helsa. Foto: Colourbox.com</p>
Tilsetningsstoffet titandioksid (E171) brukes blant annet i godteri for å gi hvit farge. – Det er en del varsellamper som lyser, sier giftekspert ved Folkehelseinstituttet, som understreker at det fremdeles er store kunnskapshull om stoffets effekt på helsa. Foto: Colourbox.com

Etter forskning fra Frankrike som antyder at titandioksid i matvarer kan være kreftfremkallende, vil flere matprodusenter fjerne stoffet for å være føre var.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Titandioksid, også kjent som E171 eller CI 77891, er et tilsetningsstoff som brukes i maling, kosmetikk og matvarer for å gi produktene hvit farge.

Stoffet har vært regnet som trygt i lang tid, og det finnes ingen grenseverdi for akseptabelt daglig inntak.

Men etter at franske forskere gjorde funn som antyder at titandioksid i mat kan være kreftfremkallende, har Frankrike besluttet et midlertidig totalforbud, etter føre-var-prinsippet, melder TV 2.

Også mange produsenter i land som Tyskland, Nederland og Sveits har valgt å fase ut stoffet i sine varer, ifølge programmet Helsekontrollen på TV 2.

Rotter fikk forstadier til kreft og betennelse i tarmen

Bekymringen er knyttet til titandioksid som består av det som kalles nanopartikler, altså partikler som er mellom 1 og 100 nanometer i diameter. I en studie som ble publisert i Nature Scientific Reports i 2017, fikk rotter denne formen for stoffet i drikkevannet sitt. I løpet av 100 dager utviklet at 4 av 11 forstadier til tarmkreft. Forskerne ved Det franske instituttet for landbruksforskning (INRA) fant også små betennelser i tarmene til forsøksdyrene, ifølge studien.

Tidligere undersøkelser fra International Agency for Research on Cancer (IARC) har vist at det å puste inn titandioksid kan være kreftfremkallende. Men den franske studien antyder altså at det å få stoffet inn i kroppen via fordøyelsessystemet også kan være kreftfremkallende.

Les også: Norske forskere kan påvise kreftrisiko hos ufødte barn

– En del varsellamper som lyser

Hubert Dirven, som er avdelingsdirektør i toksikologi og risiko ved Folkehelseinstituttet, har møtt de franske forskerne for å diskutere funnene.

– Det er en del varsellamper som lyser, sier Dirven til Helsekontrollen.

Han understreker samtidig at det er mange kunnskapshull, og mange ubesvarte spørsmål. Blant annet er det vanskelig å overføre funnene gjort på rotter til mennesker, forklarer gifteksperten.

Titandioksid finnes i over 900 produktgrupper. Da Helsekontrollen undersøkte produkter på det norske markedet, fant de titandioksid blant annet i flere typer godteri, dressing, is, bakeprodukter, hermetikk og i nesten alle tannkremer.

Da Helsekontrollen kontaktet produsentene, fant de ut at de planlegger å fjerne titandioksid i 10 av 14 produkter, enten for å være føre-var eller på grunn av produksjonsendringer. De produsentene som vil fortsette å bruke titandioksid, peker på at de følger regelverket.

Les også: Livsstil betyr mye for kreftrisiko, men høy alder er den viktigste risikofaktoren

Mattilsynet følger EUs vurdering

Som ABC Nyheter tidligere har skrevet, havnet Frankrike i EU-strid, som følge av det planlagte forbudet mot titandioksid, som etter planen skal gjelde i ett år fra 1. januar 2020. Norge er storprodusent av titan.

I sommer viste Mattilsynet i Norge til at EUs matsikkerhetsmyndighet EFSA så lang ikke mener det er noen grunn til å endre konklusjonene i tidligere risikovurderinger.

– Da EFSA re-evaluerte titandioksid i 2016, konkluderte de med at det ikke var indikasjoner på at titandioksid i mat gir grunn til helserisiko for forbrukere. Når mer kunnskap foreligger, vil EFSA oppdatere sin risikovurdering og vurdere om det er behov for å sette en grense for akseptabelt daglig inntak (ADI), uttalte Cecilie Svenning, seniorrådgiver i seksjon for fremmedstoffer og EØS, til ABC Nyheter

– Om det blir fastsatt en ADI vil EU, og Norge, fastsette grenseverdier for titandioksid i mat som sikrer at forbrukerne ikke for i seg for mye av stoffet, fortsatte hun.

Karina Kaupang, direktør for matavdelingen i Mattilsynet, gjentar det samme budskapet overfor Helsekontrollen på TV 2.

Personvernpolicy