Spør psykologen: – I brorparten av vårt forhold har sexlivet manglet. Hva skal vi gjøre?

Hei,

Jeg er en kvinne som er sammen med en mann som er sju år eldre enn meg. Vi møttes for ti år siden, og fikk i januar vårt første barn. I april flyttet vi endelig inn i vår første selveide bolig sammen. Vi betegner hverandre som bestevenner, vi er flinke til nærhet og kjærtegn (selv om klining har blitt til nuss) og med tiden har vi også blitt flinke til å snakke sammen.

Men i brorparten av forholdet vårt har sexlivet manglet. Det startet hett og stormende, men etter bare to år sammen dabbet dette av. Mannen min slet lenge med depressive tanker, og jeg har inni meg lagt skylden på dette. Nå har han det imidlertid veldig bra med seg selv, men sexlivet uteblir.

Jeg har mange, mange ganger forsøkt å snakke om det, men uten hell. Det har blitt opplevd som mas, og som at jeg har lagt skylden på ham. Han tar aldri opp temaet selv. Selv har jeg aldri rukket å utforske hva jeg liker og ikke i sengen med en partner, og synes derfor det er vanskelig å ta regien slik han ønsker. Han på sin side sliter med å artikulere hva han liker og ikke, så jeg mistet selvtilliten og sluttet å gi ham oralsex. Til gjengjeld sluttet han å gi det til meg. Jeg blir også sår av måten han har sex på («pumpesex»).

Nå er vi kommet dit at vi hadde sex for å få barn, men siden har det bare blitt to ganger - uten særlig nytelse for noen av oss. Lenge var jeg redd for om han ikke tente på kvinner, eller om det var meg han ikke tente på. Han har benektet dette, og sier at han er veldig tiltrukket av meg. Jeg har på min side for lenge siden begynt å fantasere om andre menn, og vurdert å legge frem forslag om å åpne forholdet for andre sexpartnere.

Men dette er ikke noe jeg egentlig ønsker. Jeg ønsker meg et godt sexliv med mannen min. Vi er begge attraktive mennesker, som elsker hverandre, vil leve livet sammen og er tiltrukket av hverandre, men som ikke får kjemien og likevekten i sexlivet til å stemme.

Vi har nå vært i denne situasjonen så lenge, at jeg ikke vet om det kan løses. Kan det det?

Kvinne (30-39)

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Takk for ditt spørsmål. Gratulerer så mye med deres første barn og bolig!

Først og fremst er det fint at du setter ord på dette, fordi det kan være en stereotypi i samfunnet at det alltid er kvinnen som har manglende sexlyst i et parforhold. Slik du erfarer kan det like gjerne være mannen som ikke har lyst. Det kan være fint å snakke mer om dette, både for at de menn det gjelder ikke skal føle seg alene, og for at kvinnene i disse forholdene ikke skal tenke at det er noe galt med en selv.

Det er store individuelle forskjeller når det gjelder libido; noen har sterk sexlyst, andre har ikke så mye. Videre kan libido påvirkes av flere ting, som underliggende sykdomstilstander, stress eller mentalt velvære.

Det er ikke noe rett og galt i om man har lav eller høy libido slik jeg ser det, men i et forhold blir det utfordrende når det er store forskjeller innad i paret.

Jeg vil berømme deg for at du har forsøkt å få i gang med en dialog, men slagsiden her er som du selv beskriver at det har blitt oppfattet som mas og skyldfordeling.

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Dere har vært sammen i 10 år, og i 8 av disse årene har ikke sexlivet fungert for deg. Hadde det vært snakk om en kortere periode ville jeg ikke vært bekymret, for de fleste parforhold overlever noen korte perioder med lite eller ingen sex. Da kunne man nettopp utforsket årsakene som nevnt over; er det noen sykdom som kan forklare dette, opplever han mye stress i hverdagen (et spedbarn endrer jo på alles tilværelse), og hvordan er selvtilliten hans.

Du beskriver at dere er bestevenner og har intimiteten på plass, så denne delen parforhold er fint. Dette isolerer således også problemstillingen din noe i form av at hans lave libido ikke så lett kan forklares av andre faktorer. Nettopp derfor må svaret mitt bli at det er en mulighet for at dere såpass forskjellige at dette ikke kan løses.

Jeg er bekymret for at ditt initiativ til å snakke om dette kan oppleves som et konstant press for han, og at hans manglende ønske om å både snakke om det- eller ha sex, kan oppleves som en konstant avvisning for deg.

Jeg sier ikke med dette at jeg tror parforholdet deres er dødsdømt, men dere må på hver deres kant kjenne om dere kan være lykkelige sammen sånn dere har det nå. Kan du leve med det sexlivet dere har per i dag? Hva trenger du i så fall for å kunne leve slik? Er det noe han si eller gjøre i hverdagen som kunne bøtet på? Som jeg så ofte gjør vil jeg også her råde dere til å kontakte en parterapeut eller Familievernkontoret. Dialogen rundt dette har surnet for dere, og det vil være fint å kunne få hjelp til å snakke om det på en måte som oppleves som ikke-dømmende for han, og samtidig klargjørende for deg. Særlig hvis du skal ta opp muligheter for å åpne forholdet vil det være til god hjelp å gjøre dette i et miljø som fasiliteter for god kommunikasjon og minimering av misforståelser.

Jeg ønsker dere begge lykke til!

Spør psykologen: Jeg blir sliten av min manns sykdom

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.