Spør psykologen: Jeg jager etter nærhet. Hva skal jeg gjøre?

Kvinne i 40-årene har blitt erklært frisk. Nå ønsker hun å komme nærmere ektemannen.
Kvinne i 40-årene har blitt erklært frisk. Nå ønsker hun å komme nærmere ektemannen. Foto: COLOURBOX

Kvinne har blitt frisk fra kreft, men sliter med ekteskapet. Hun spør ABC Nyheters psykolog Danielle Legland om råd.

Hei,

Jeg har gjennomgått kreftoperasjon i to runder og er nå erklært frisk. Rekonstruksjon av nytt bryst vil skje innen rimelig tid. Følelser og emosjonelle reaksjoner som avhengighet overfor min mann er fremtredende og et problem. Jeg er overfølsom og har tankekjør som går på panikk for å miste han. Ekteskapet går dårlig, jeg søker konstant etter oppmerksomhet og nærhet, noe som sliter på min mann fordi han ikke kan imøtekomme mine behov, sier han. Vi har ingen felles forståelse oss i mellom - min mann og jeg, så dette må jeg få ordnet opp i på egenhånd. Jeg tenker at det er greit, men jeg sliter også med konsentrasjon, stress og hukommelse (blokkeringer), når vi endelig kan sette oss ned og snakke sammen.

Jeg er sliten og tror at han kan ha rett når han sier at vi ikke skal snakke om oss. Vi må la ting bero, sier han. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å gi meg selv pause fra dette tankekjøret. Jeg er sikker på at han ikke har noen annen. Jeg er sikker på at han har rett, men er usikker på hvor lang tid det tar før vi kan snakke om oss.

Er en fornuftig tilnærming å faktisk ikke snakke om underliggende problemer når jeg jager etter nærhet?

Kvinne (40-49)

Her kan du sende ditt spørsmål. Helt anonymt.

ABC Nyheters psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Først og fremst, så flott å lese at du nå er erklært frisk fra kreftsykdommen. Det høres utrolig tøft ut å bli syk av kreft to ganger, og jeg er glad for at du nå kan se fremover.

Som du nå har erfart er det likevel ikke gitt at livet går videre som før etter en kreftdiagnose. Du beskriver endringer i form av at hukommelsen din og konsentrasjonen er svekket, og du merker stress mer tydelig enn tidligere. Dette er helt vanlig i kjølvannet av kreft. Du beskriver også at du trenger mer nærhet og oppmerksomhet enn tidligere, mens mannen din på sin side har ikke mer å gi og ønsker at dere ikke skal fokusere på dette.

Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Danielle Legland er ABC Nyheters psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Det som for meg er sentralt er hvordan dere hadde det i parforholdet før du ble syk? Har kommunikasjonen slik den er nå endret seg etter du ble syk? Årsaken til at jeg tenker at dette er viktig er at dersom kommunikasjonen var god tidligere så kan hans rolle som pårørende ha påvirket han i stor grad.

Som ektemann kan det ha vært emosjonelt vanskelig å se sin kone syk, registrere at begges behov i parforholdet endrer seg, og kanskje har han måttet ta innover seg at fremtiden kunne bli annerledes enn slik han har forestilt seg. Noen pårørende kan også kjenne at det er vanskelig å la egne følelser og tanker få ta plass. Denne opplevelsen kan vedvare, selv når du er frisk. Jeg tenker at han da kanskje trenger tid til å stole på at du er frisk, og at det kan ta tid for dere å etablere en slags ny normaltilstand.

Spør psykologen: Jeg er gravid. Vi har det vondt i forholdet. Bør jeg gå?

Dette kan være utfordrende for tålmodigheten din, men i mellomtiden kan du lære deg metoder for å begrense tankekjøret, samtidig som du utforsker det. Et konkret råd er å sette av 20 minutter hver kveld til å skrive ned alt du har av tanker og bekymringer du har, slik at du gjennom dagen kan øve på å legge grublingen bort å si til deg selv «dette skal jeg håndtere i kveld». Videre kan du spørre deg selv om hvorfor du trenger økt nærhet og oppmerksomhet nå? Var det noe underveis i sykdommen som gjorde at du følte deg ensom? Har du blitt mer bevisst på hva du ønsker i et ekteskap nå? Hvis du finner svaret på disse tingene, vil det også være lettere for han å forstå bakgrunnen for ditt endrede behov.

Har dere derimot alltid har hatt store forskjeller i hvor mye nærhet dere trenger, og hvordan og hvor ofte dere kan snakke dypt sammen? I så fall ville jeg nok vært raskere til å koble på hjelp fra en parterapeut eller starte å gå til samtaler på Familievernkontoret. Noen ganger kan egne behov overskygge eller blokkere evne til å finne gode løsninger, og da vil parterapi være gunstig. Dette krever selvfølgelig en vilje fra begge parter om å få de bedre, men det må nesten være et minste felles multiplum for alle parforhold når man strever?

Jeg ønsker deg lykke til!

Spør psykologen: Jeg blir sliten av min manns sykdom

ABC Nyheter mottar ingen kontaktinformasjon om du sender inn spørsmål. Vi har heller ingen anledning til å kontakte deg om ditt spørsmål blir besvart i spalten. Dette er for å ta hensyn til ditt personvern.

Her kan du spørre vår psykolog om generelle råd helt anonymt

Dette er ingen erstatning for helsehjelp. Har du behov for medisinsk hjelp, ta kontakt med din fastlege eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

TA KONTAKT
Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært