– Hadde jeg ikke hatt hjelm på, hadde jeg vært ferdig

Siviløkonom Kjetil Møllerup Gloppedal har lenge har vært en ivrig syklist, særlig etter at han fikk hjerteinfarkt i 2016.

– Da jeg skulle trene meg opp etter hjerteinfarktet fant jeg ut at sykling var tingen for meg, for det kunne jeg. Før infarktet syklet jeg i pent vær, men etter det syklet jeg nærmest uansett vær, men mest i sommerhalvåret, sier han til ABC Nyheter.

Fra 2016 til den skjebnesvangre dagen i sommer, hadde Gloppedal lagt bak seg 21.000 kilometer på sykkelsetet.

– I sommer syklet jeg mye i mai, juni og juli. Lørdag 13. juli fant jeg ut at jeg skulle ta en tur på ettermiddagen.

Han syklet i vei hjemmefra og «våknet» fem dager senere på sykehus. Han har blitt fortalt at han snakket med folk i løpet av de fem dagene, men han husker ikke noe av det.

– Jeg husker ikke noe av det som skjedde, heller ikke det som skjedde i tiden rett før ulykken eller i dagene etter.

Les også: Sykkelulykker kartlagt i ny studie: – Viser alvorligheten i og volum av sykkelskader

Ble funnet bevisstløs

Gloppedal er bosatt på Husøy utenfor Tønsberg. Det han vet er at han lørdag ettermiddag syklet av gårde i kortermet trøye – «det må ha vært varmt den dagen» – mot Tønsberg, via Nøtterøy og mot Teie.

Så i en lang, slak oppoverbakke på en sykkelsti var det noe som gikk galt. Han gikk i bakken, med hodet først.

Gloppedal ble funnet bevisstløs av noen som så ham fra bilveien. De tilkalte ambulanse og han ble først sendt til Tønsberg sykehus, så videre til Rikshospitalet.

– Jeg pleier å bruke ett minutt på den bakken. GPS-en jeg bruker for å loggføre syklingen, viser at jeg befant meg i området i over 21 minutter, så det tok rundt 20 minutter før jeg ble hentet av ambulansen.

– Jeg hadde kjempeflaks

Akkurat hva som gjorde at han falt av sykkelen, er det ingen som kan si sikkert. Lokalavisa Tønsbergs Blad skal ha forsøkt å finne vitner til ulykken, uten hell. Politiet har heller ikke lykkes med å finne ut av hva som skjedde, forteller 63-åringen.

– Det er sjelden fotgjengere i området der ulykken skjedde. Og det kjører ikke biler der. Jeg må ha falt av sykkelen midt på sykkelstien. Det var ingen grunn til at jeg skulle krasje, og hadde jeg krasjet i noe hadde sykkel vært ødelagt, men den er uten en skramme.

– Jeg hadde kjempeflaks som ramlet i oppoverbakke. Det er noen stupbratte nedoverbakker i Tønsberg-området. Hadde jeg kjørt i 60-70 km/t i nedoverbakke hadde jeg slått meg mye mer.

Les også: – Mange mener sykkelhjelmen ikke kler dem, ødelegger sveisen eller antrekket

– Hadde neppe klart meg uten hjelm

Helt siden 1970-tallet har Gloppedal syklet med hjelm på hodet. Hver eneste gang. Det er han takknemlig for i dag.

– Det virker som jeg har truffet bakken med hodet først. 5-6 centimeter over venstre øye fikk jeg en kjempekul. Hadde jeg ikke hatt hjelm på, hadde jeg neppe klart meg, sier 63-åringen til ABC Nyheter.

På sykehuset viste røntgenundersøkelser at han hadde brudd på hodeskallen og to brudd i ansiktet.

– Jeg har brudd på hodeskallen der jeg hadde hjelm. Hadde jeg ikke hatt på meg hjelm hadde det blitt en kjempesmell. Jeg lå bevisstløs selv om jeg hadde hjelm på. Uten hjelm hadde det ikke vært noen demping for fallet i det hele tatt.

Selv om 63-åringen mener han har vært heldig, sliter han med følgene av ulykken.

Etter sykehusoppholdet tilbragte han 27 dager på sykehjem, før han kunne flytte hjem og følges opp hjemme. Hodeskaden skal ha resultert i en hjernehinneblødning. Og rett etter ulykken slet han med å gå, selv om han ikke hadde noen skader i bena. Han er nå oppe på bena igjen, men sier at det går sakte fremover.

– Det tar tid dette. Jeg ser stjerner omtrent hver dag, og det er over 2,5 måneder siden ulykken skjedde, sier Gloppedal og fortsetter:

– De kaller det en traumatisk hjerneskade, og det går ikke over med det første. Etter en hjernehinneblødning kan det ta opptil 3, 4, 5 år før man er frisk igjen. Om 5 år er jeg 68 år. Jeg håper jeg blir bra før den tid.

Han forteller at han tidligst får sette seg bak rattet på en bil neste år.

Les også: Vil ha påbud om hjelm for barn på elsparkesykkel

– Å beskytte hodet med hjelm er enkelt

Gloppedal har skrevet om sine erfaringer på Twitter, og deler sin historie som en motvekt til det som skrives og sies om at hjelmbruk ikke er så viktig.

– Det er for eksempel nyhetssaker om at i land der man har innført hjelmpåbud, så slutter en del å sykle. Og det brukes som et argument mot hjelmpåbud.

– Men hadde jeg ikke hatt hjelm på hadde jeg vært ferdig. Jeg har aldri syklet uten hjelm siden 1976. Det kan jeg være glad for nå.

Gloppedal minner om at man aldri kan vite hva som skjer når man er ute og sykler.

– Du kan fort bli truffet av noen. Det kan skje hvem som helst. Det er best å sikre seg. Det er grenser for hva du kan ha på deg av beskyttelsesutstyr, du kan ikke beskytte hele kroppen. Men å beskytte hodet med hjelm er enkelt, sier 63-åringen til ABC Nyheter.

– Over dobbelt så stor risiko for alvorlig skade uten hjelm

Gloppedal får støtte fra seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.

Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk mener det er viktig og riktig å minne folk om at sykling innebærer risiko og at det er smart å beskytte hodet med hjelm. Foto: Trygg Trafikk

– Faktisk så er det sånn at hodet er den viktigste kroppsdelen og den som det er vanskeligst å få reparert. Så det er en smart forsikring å bruke sykkelhjelm, sier han til ABC Nyheter.

– Enkelte hevder at hvis man sier slike ting, så gjør man sykling til en farlig aktivitet og det vil føre til at færre vil sykle og få den helsegevinsten som sykling gir. Men det faktisk slik at sykling innebærer en viss risiko, da må det være lov til å si at man anbefaler at folk tar sine forholdsregler, fortsetter Johansen.

Uansett hva man måtte mene om hjelmbruk, så viser forskning at risikoen for hodeskade reduseres med 60 prosent dersom man sykler med hjelm, forklarer Johansen.

– Det er over dobbelt så stor risiko for at du blir alvorlig skadd hvis du sykler uten hjelm enn om du sykler med. Hodeskader er de mest alvorlige skadene blant dem som blir alvorlig skadd eller drept på sykkel.

– Det totale antallet døde og hardt skadde kan reduseres med 34 prosent hvis alle bruker hjelm.

Les også: Hvordan skifte sykkelslange ved punktering?

Bare 62 prosent over 12 år bruker hjelm

Tellinger av sykkelhjelmbruk viser at man fremdeles er et godt stykke unna at alle sykler med hjelm på hodet i Norge. Bruken er høyest blant de yngste, forklarer Johansen.

– Blant barn under 12 år var bruksprosenten 83 prosent i fjor. Det er altså 17 prosent som ikke bruker sykkelhjelm blant de yngste. Det er ganske naturlig, for det er ikke påbudt å bruke hjelm i Norge. Og folk har individuelle syn på bruk av hjelm.

Når barna begynner på ungdomsskolen har de en tendens til å kutte ut hjelmen, forklarer han.

– I fjor var bruksprosenten på 62 prosent blant barn over 12 år og voksne. Der har vi en del å gå jobbe med hvis vi ønsker at de fleste skal bruke hjelm.

Sykkelhjelmen er ikke noe mindre viktig for dem som ikke sykler i trafikken, understreker Johansen.

De fleste ulykker skjer som Gloppedals ulykke, uten at biler eller andre trafikkanter er involvert, forklarer han.

– Det er gjerne i såkalte eneulykker at sykkelhjelmen har best effekt. Det kan være ulykker der syklisten for eksempel sklir på glatte veier eller stuper over styret fordi en pose som henger på styret kommer inn i hjulet.

– De som sykler mest, fortsetter også etter hjelmpåbud

Det har vært en debatt om hvorvidt man bør innføre et hjelmpåbud i Norge.

– I Sverige har man et hjelmpåbud for barn under 15 år. Det har ført til vesentlig reduksjon av hodeskader blant barn, sier seniorrådgiveren.

Han forteller at det finnes oversiktsstudier som viser at hvis man påbyr hjelmbruk, så vil syklistandelen gå litt ned i en periode, for så å komme tilbake.

– Og de som slutter å sykle når hjelmpåbudet innføres er de som sykler svært lite, og dermed uansett har lite helsegevinst av sykling. De som bruker sykkelen fast, fortsetter også etter at påbudet er innført.

Trygg Trafikk har ikke noe konkret forslag om påbud i Norge per i dag, men det er noe som vurderes fortløpende, forklarer Johansen.

– På noen områder har mennesker en tendens til å utvikle seg i positiv regning. Og i de nordiske landene har vi blitt smartere av oss selv når det gjelder beskyttelse, sier han og viser blant annet til at det en gang i tiden var utenkelig å innføre bilbeltepåbud.

Les også: I 2003 fikk Lars Erik en åpenbaring på Island. Han ble sykkelfrelst

– Viktigst å ha en hjelm som brukes og sitter riktig

– Hva er det viktigste å tenke på når man skal gå til anskaffelse av og ta i bruk en hjelm?

– Det viktigste er at hjelmen ikke henger på styret, men er på hodet, og at hakereimen er tilpasset skikkelig og er festet under haka, svarer Johansen.

Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom høy pris og god kvalitet, forklarer han.

– Når det gjelder valg av hjelm, så har vi ikke belegg for å si at en billig nødvendigvis er dårligere enn en dyr. Det er mye annet enn kvalitet som spiller inn på prisen, og de fleste hjelmene er godkjente og bra.

– Men det har kommet et nytt produkt på markedet for dem som er ekstra opptatt av sikkerhet, det har en teknologi med forkortelsen MIPS. Den opptar rotasjonskrefter slik at hjernehinnen blir mindre belastet ved sammenstøt, forklarer Johansen.

Han anbefaler uansett at folk finner en hjelm som blir brukt, enten det er til en selv eller til barn, selv om det betyr at man må betale noen hundrelapper ekstra.

– Det å ha en hjelm som brukes og sitter riktig på hodet er det viktigste.

Hvordan sitte riktig på sykkel?

LES SAKEN