Forsker: – Begynte nesten å grine da gratis skolefrukt ble avviklet

<p>De sosiale helseforskjellene i Norge øker og er større enn i flere andre europeiske land. Kan gratis skolemat utjevne forskjeller? En undersøkelse fra Universitetet i Agder tyder på det.</p>
De sosiale helseforskjellene i Norge øker og er større enn i flere andre europeiske land. Kan gratis skolemat utjevne forskjeller? En undersøkelse fra Universitetet i Agder tyder på det. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Man tar ikke kosthold på alvor når man avvikler tiltak som man vet virker, mener forsker ved Universitetet i Agder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARENDAL (ABC Nyheter): Det er ingen tvil om at maten og drikken vi putter i oss påvirker helsa vår.

– Et usunt kosthold er en viktig risikofaktor for tidlig død og sykdom også i Norge, slo forsker Anine Edin ved Universitetet i Agder fast under et seminar om kosthold og folkehelse i universitetets regi under Arendalsuka onsdag.

Hun gjentok så budskapet om at vi nordmenn spiser for lite fullkorn, nøtter, frø, frukt, grønnsaker, belgfrukter, fiber, omega-3 og kalsium. Samtidig som vi får i oss for mye salt, rødt kjøtt, prosessert kjøtt, sukkerrike drikker og transfett.

– En liten forbedring hos mange har enorm betydning for folkehelsa, understreket hun.

Les også: Hvorfor er det ikke anbefalt å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt man bare vil?

– Trist på barnas vegne

Sammen med tre forskerkolleger fra Senter for Lifecourse Nutrition forsøkte hun å svare på spørsmålet: «Tar samfunnet kosthold på alvor?»

Svaret er både ja og nei. På noen områder går det i riktig retning, men samtidig er det mye som kunne vært gjort annerledes og bedre, fortalte forskerne.

– Vi som er opptatt av kosthold og folkehelse, begynte nesten å grine da gratis skolefrukt ble avviklet. Man tar ikke kosthold på alvor når man avvikler tiltak som man vet virker, sa førsteamanuensis Frøydis Vik ved Universitetet i Agder under arrangementet.

Forsker Frøydis Vik ved Universitetet i Agder ble trist på barnas vegne da ordningen med gratis skolefrukt ble avviklet. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Forsker Frøydis Vik ved Universitetet i Agder ble trist på barnas vegne da ordningen med gratis skolefrukt ble avviklet. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Ordningen hun viser til ble innført av den rødgrønne regjeringen. Fra høsten 2007 hadde alle elever på ungdomsskoler eller kombinerte barne- og ungdomsskoler krav på én gratis frukt eller grønnsak hver dag. Høsten 2014 ble det slutt på ordningen etter at Høyre og Frp inngikk en avtale med Venstre og KrF om statsbudsjettet.

Det finnes veldig gode data i verden som viser at hvis man spiser nok frukt og grønnsaker, altså «fem om dagen», så har man markant lavere risiko for livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og noen typer kreft, utdyper forskeren overfor ABC Nyheter.

– Dette er velkjent kunnskap. Og når man da har innført en ordning med gratis skolefrukt, evaluert den og sett at barna spiser mer frukt, at det fortsatt er god effekt etter mange år og at ordningen er med på å utjevne sosiale forskjeller, da er det klart man blir veldig trist på barnas vegne når ordningen avvikles, sier Vik.

– Ja, det var noe svinn og utfordringer med å organisere, men det var innført og det fungerte. Da er det fryktelig synd at man kutter ut gratis skolefrukt. Men det er politikernes jobb å prioritere. Så er det vår jobb som forskere å vise sammenhenger mellom ulike tiltak og helsa, fortsetter hun.

Fra arkivet: Barn og foreldre spiser mer frukt med skolefruktordning

– Skolemat kan utjevne sosiale forskjeller

Tar samfunnet kosthold på alvor? Ja og nei, mener forskerne Sissel Helland, Elisabeth R. Hillesund, Frøydis Vik og Anine Edin ved toppforskningssenteret Lifecourse Nutrition ved Universitetet i Agder. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Tar samfunnet kosthold på alvor? Ja og nei, mener forskerne Sissel Helland, Elisabeth R. Hillesund, Frøydis Vik og Anine Edin ved toppforskningssenteret Lifecourse Nutrition ved Universitetet i Agder. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Vik og kollegene ved forskningssenteret har nylig gjennomført en undersøkelse for å se på effekten av et gratis måltid på skolen.

– Det var et enkelt prosjekt der en gruppe elever fikk gratis skolemat i ett år i henhold til kostrådene: grovt brød, sunt pålegg, frukt og grønt. Og dette måltidet spiste de i fellesskap, sier hun og fortsetter:

– Vi har fått tilbakemelding på at mange barn i skolen ser på YouTube mens de spiser matpakka si, og de skal være stille i så og så mange minutter før de får lov til å prate. I vårt prosjektet fikk barna prate sammen under måltidet.

Gruppa som fikk gratis skolemat, ble sammenlignet med en kontrollgruppe som hadde med matpakke som vanlig.

Ikke overraskende fikk barna sunnere matvarer på skolen, fortalte Vik.

– De spiste mer frukt og grønt og de spiste mer fiskepålegg da de kunne velge det selv.

– Det viktigste funnet var at gratis skolemat kan være et sosialt utjevnende tiltak. Vi delt barna i grupper etter hvem som hadde foreldre med høy eller lav utdanning. Elevene som hadde foreldre med lavere utdanning fikk sunnere matvaner det året prosjektet pågikk.

Stemmer: Derfor bør vi si ja til gratis skolemat

– Kroppen er kravstor og noen faser er mer kravstore enn andre

Så hvorfor er det så viktig å sørge for at barna våre får i seg riktig næring på skolen og i barnehagen? I løpet av barnehageårene spiser barna opptil 3500 måltider der. Og tilsvarende spiser skolebarna nesten 2000 måltider på skolen i løpet av grunnskolen, fortalte forskerne.

Og selv om kostholdet har en viktig betydning for helsa hele livet, er grunnlaget som legges tidlig i livet ekstra viktig, forklarte forsker Elisabeth R. Hillesund ved UiA.

– Det er utrolig hvor sterke vi mennesker kan være og hvor mye vi kan klare hvis vi får nok mat av god kvalitet. Og på samme måte utrolig hvor fort vi forfaller hvis vi ikke får det. Kroppen er kravstor, det vises ved at vi må spise flere måltider hver dag gjennom hele livet. Noen faser er enda mer kravstore enn andre, det er faser med vekst og utvikling, sa hun.

– Effekten kan nesten ikke overvurderes

Utviklingsprogrammet som varer gjennom hele oppveksten, starter ved unnfangelsen, forklarte forskeren.

– Gjennom svangerskapet skjer det minutt for minutt. Allerede tidlig dannes alle organer. Og reguleringsmekanismer som gjør at vi overlever i møtet med påkjenninger senere i livet. Disse ting skjer bare hvis det er nok næringsstoffer, fortsatte hun.

Det avhenger av mors ernæringsstatus, hva hun har på lager, og hva hun spiser under svangerskapet, forklarte forskeren.

– Er det for lite totalt sett eller mangel på et eller flere ernæringsstoffer, setter det spor og gjør barnet mindre robust og mer utsatt for sykdom.

Riktig næring kan altså gjøre barnet robust og sterkt i møte med livet som venter utenfor fosterlivet. En annen gevinst er at riktig næring i fosterlivet beskytter mot mange sykdommer og tilstander som er vanlige i vår del av verden, som for eksempel allergi, astma og eksem, atferdsforstyrrelser, overvekt og metabolske forstyrrelser, angst og depresjon, hjerte- og karsykdom, forklarte forskeren.

– Det er altså mye å vinne på tidlig innsats, men hva skal vi tenke på som tidlig innsats? Ja, vi må fremme et godt kosthold i svangerskapet, amming og gode kostvaner fra barnet begynner å spise annen mat. Men det har skjedd mye før svangerskapet også, det er også betydningsfullt.

– Egentlig betyr tidlig innsats hele oppveksten og frem til man har fått alle barna sine. Det er å investere i fremtiden. Effekten kan nesten ikke overvurderes, sa Hillesund.

– Vi vil, men får det ikke helt til

I Norge i dag er det flere piler som peker i riktig retning når det gjelder å ta kosthold på alvor, men det er fremdeles et langt lerret å bleke, ifølge forskerne.

– Vi vil ta kosthold på alvor, men det er vanskelig og vi får det ikke helt til, konkluderte UiA-forsker Anine Edin på vegne av de fire fra Senter for Lifecource Nutrition.

– Vi forsker og prøver å finne svar på hvordan vi enda bedre enn i dag kan hjelpe samfunnsaktørene med å ta kostholdet enda mer på alvor, fortsatte hun.

Mer helse fra Arendalsuka: – Fremtidens tannhelsetjeneste må gi hele befolkningen et likeverdig tilbud

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden