Undersøkelse:1 av 5 har ikke tillit til offentlig helsevesen ved livstruende kreftsykdom

Norstat har gjennomført en spørreundersøkelse for ABC Nyheter, der et representativt utvalg på 1013 personer har svart på: Har du tillit til det offentlige helsevesenet om du får en livstruende kreftsykdom?

Det store flertallet (65 prosent) svarer «ja», men 22 prosent svarer «nei» og 13 prosent svarer «vet ikke».

– Tillit bidrar til bedre helse, større tilfredshet for behandler og pasient og samtidig mindre bruk av ressurser, sier overlege Christian Kersten ved Sørlandet sykehus. Foto: Privat

Christian Kersten, overlege ved kreftavdelingen på Sørlandet sykehus, synes det er skuffende lavt at bare 65 prosent svarer at de har tillit til det offentlige helsevesenet om de får en livstruende kreftsykdom.

– Hver femte svarer «nei». De har ikke tillit til det offentlige i en av sin største livskriser, sier han og fortsetter:

– Tillit er et av de viktigste områdene som er viktige å dyrke og verne om i helsevesenet. Det bidrar til bedre helse, større tilfredshet for behandler og pasient og samtidig mindre bruk av ressurser.

Kreftlege Arne Stenrud Berg, som er overlege ved Vestre Viken sykehus, Drammen, synes det er bra at det store flertallet har tillit til det offentlige helsevesenet i denne sammenhengen.

– De aller fleste med alvorlig kreftsykdom får meget god behandling.

– Tillit i befolkningen er vesentlig for å kunne opprettholde gode og rettferdige offentlig finansierte fellesløsninger, sier kreftlege Arne Stenrud Berg. Foto: Inger Johanne Zwicky Eide

– Vi må likevel ta på alvor at 22 prosent svarer nei. Tillit i befolkningen er vesentlig for å kunne opprettholde gode og rettferdige offentlig finansierte fellesløsninger, sier han til ABC Nyheter.

– Tar lang tid å få godkjent nye medisiner

Åslaug Helland, som er overlege på Lungeprogrammet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo, er glad for å se at undersøkelsen viser at de fleste har tillit til det norske helsevesenet.

Helland mener samtidig det er forståelig at tilliten er utfordret for tiden, fordi godkjenning av nye og effektive medikamenter tar for lang tid.

– Systemene rundt godkjenning av nye medikamenter i Norge gjør at noen norske pasienter går glipp av effektiv behandling, sier hun og fortsetter:

– Vi har et godt offentlig helsevesen i Norge, som har som målsetning å gi best mulig behandling til pasientene, sier overlege Åslaug Helland ved OUS. Foto: Leni Aurora Brækhus

– Jeg antar at dette er årsaken til at noen ikke har like stor tillit. Det er mange diskusjoner rundt godkjenningssystemene vi har i Norge, og mange andre land har andre systemer.

Også assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, tror det at 22 prosent svarer at de ikke har tillit, kan knyttes til debatten om innføring av nye legemidler på kreftområdet.

– Vi har fått en ny situasjon med prioritering og prisspørsmål inn i debatten om kreftbehandlingen. Legemidler har blitt vurdert som nyttige for pasientene, men som for dyre å ta i bruk i det offentlige helsevesenet, sier han til ABC Nyheter.

– Det at nesten en av fire svarer at de ikke har tillit viser at det er en debatt som engasjerer. Noe må gjøres slik at vi raskt kan ta i bruk de nye behandlingene som kommer, fortsetter Opdalshei.

Les også: – Beslutningsforum er ikke rigget for å håndtere persontilpasset behandling

Anbefaler privat behandling hvis pasienten har nytte av det

Overlege Kersten ved Sørlandet sykehus forklarer at når man får en kreftdiagnose og får behandling for den i Norge, vil man ha hatt kontakt med et team som er satt sammen av mange forskjellige type spesialister, som ideelt jobber koordinert som et urverk.

– For å få et godt resultat – også kommunikasjonsmessig – er man avhengig av at hver del fungerer bra sammen med de andre delene.

– Jeg har jobbet i 20 år som kreftlege i Norge, men er opprinnelig fra Tyskland og har således også innsikt i hva det gjør med tillit nå man har mulighet, og er forpliktet til, i en krise å velge enkelte deler av dette urverket selv, sier Kersten.

Han viser også til at det i det siste har det vært mye fokus på at pasienter må og kan kjøpe seg nyttige gentester og viktige medikamenter privat.

– Så langt gjelder det få pasienter i spesielle situasjoner, men dessverre ser det ut som om gruppen det gjelder skifter ofte og muligens er økende. Det kan svekke tilliten til det offentlige.

Han mener likevel det er bra med en vaktbikkjefunksjon og at man kan bruke av sine egne midler til egen helse.

– Min bekymring er at det gjør noe med tilliten til det offentlige helsevesenet.

– For meg som offentlig ansatt, som synes at det er veldig mye bra med det offentlige helsevesenet, er det viktig å understreke at dersom vi behandlere mener at pasienten hadde hatt nytte av kjøpe en del til «urverket» i det private – så sier vi det ærlig eller til og med anbefaler det aktivt. Det er min oppfatning.

Les også: – Norge henger åpenbart etter når det gjelder å innføre nye behandlinger

– Skaper usikkerhet om man vil få den beste behandlingen i det offentlige

Også Opdalshei understreker at det norske helsevesenet er godt.

– Og vi som pasientforening ønsker ikke å spre unødig bekymring og frykt blant folk som blir syke. De fleste som får kreft i Norge får god behandling i det offentlige helsevesen, og det er ikke nødvendigvis slik at man ville fått bedre behandling et annet sted.

– Noe må gjøres slik at vi raskt kan ta i bruk de nye behandlingene som kommer, sier assisterende generalsekretær i Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

– Men det er ikke til å komme utenom debatten som har vært, i forbindelse med at noen pasientgrupper ikke har fått tilgang til legemidler som kan han nytte for dem. Dette har fått stor oppmerksomhet og skaper et veldig engasjement.

Han forklarer at det ikke er så mange pasienter som kan ha nytte av de behandlingene det har vært mye snakk om.

– Men noen grupper kan ha stor nytte av dem. Dette skaper nok usikkerhet om hvorvidt man vil få den beste behandlingen i det offentlige, sier Opdalshei.

Beslutningsforums leder: – Vi forhandler med en industri som ønsker å maksimere økonomisk gevinst

Flest eldre og folk med høy inntekt har tillit

Når man bryter tallene fra undersøkelsen ned på ulike aldersgrupper, ser man at det er størst andel som har tillit i gruppen på 60 år og eldre. Her svarer 70 prosent ja. Lavest andel med tillit finner man i aldersgruppen 40-49 år (57 prosent).

Ser man på husstandens inntekt, er det høyest andel som svarer at de har tillit i gruppen med høyest inntekt (72 prosent), mens de med lavest inntekt er gruppen som har lavest tillit (54 prosent).

Det er også høyere andel som svare at de har tillit i Oslo (74 prosent) og de største byene (70 prosent), enn i mindre byer (62 prosent), tettsteder (60 prosent) og landsbygda (63 prosent).

Geografisk er tilliten lavest i Nord-Norge (kun 54 prosent svarer ja) og høyest i Oslo (74 prosent).

Overlege Kersten ved kreftavdelingen på Sørlandet sykehus mener det er oppløftende at undersøkelsen viser at de eldre – gruppen som potensielt er rammet av kreft – og de med høy inntekt og som bor i større byer – som potensielt har mulighet til å velge alternativer til det offentlige helsevesenet – ikke har mindre, men mer tillit.

– Det illustrerer kanskje at jobben som gjøres i det offentlige helsevesenet er bedre enn sitt rykte? sier han og legger til:

– Når mine kollegaer ble spurt i medarbeiderundersøkelsen om de ville la seg behandle ved eget arbeidssted, så svarer over 95 prosent opp gjennom årene «Ja».

Les også:

Høie om ventetider for kreftpasienter: – Uakseptabelt

Legemiddelselskap etterlyser ny prosess for å sikre rask tilgang til ny behandling