Symptomer fra et øye i 2011, som gikk over, men som senere viste seg å være ledd i MS-diagnosen hun fikk tre år senere, var avgjørende for at hun fikk avslag på uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Høyesterettsdom om karensregel:MS-syk får ikke uførepensjon fra Statens pensjonskasse på grunn av karensregel
En kvinne som fikk MS kort tid etter at hun ble medlem i Statens pensjonskasse, har ikke krav på uførepensjon fra pensjonskassen, slår Høyesterett fast.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kvinnen – som fikk MS kort tid etter at hun ble medlem av Statens pensjonskasse – tapte kampen om uførepensjon i Høyesterett tirsdag.
Dommen slår fast at en kvinnen ikke har rett til uførepensjon fra pensjonskassen.
Lov om Statens pensjonskasse har en såkalt karensregel om at den som blir ufør før det har gått to år fra vedkommende ble medlem av pensjonskassen, ikke har rett til uførepensjon dersom uførheten skyldes «en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til».
I Høyesterett argumenterte kvinnens advokat med at karens bare gjelder dersom det er aktive symptomer ved tiltredelsen i ny jobb.
I dette tilfellet var kvinnen frisk fra en synsnervebetennelse hun fikk i 2011, da hun begynte i ny jobb i 2013 og ble medlem av Statens pensjonskasse. Hun visste heller ikke at MR-undersøkelser viste at betennelsen kunne være et tegn på MS.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStatens pensjonskasse mente på sin side at loven må tolkes slik at «medlemmet må ha hatt kjennskap til symptomet, men behøver ikke å ha forstått hvilken sykdom det dreier seg om ‒ bare at det gjelder en sykdom som går utover dagliglivets plager».
Kvinnen tapte tirsdag saken da Høyesterett, under dissens 4-1, kom til at Statens pensjonskasse ikke trenger å betale ut uførepensjon.
Avgjørelsen påvirker ikke hennes rett til uføretrygd fra Folketrygden, men uførepensjon fra Statens pensjonskasse ville ha gitt henne en høyere samlet ytelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Utredet i 2011, men plagene forsvant
Kvinnen ble i 2011 utredet ved øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus på grunn av en betennelse på synsnerven. En MR-undersøkelse viste tegn til demyeliniserende lidelse, som vil si ødeleggelse av den isolerende hylsen som finnes omkring mange nervefibre.
Det ble anbefalt å foreta ny MR-kontroll etter tre måneder, men fordi kvinnen ble gravid ble det ikke fulgt opp med flere undersøkelser. Og øyeplagene hennes forsvant.
Artikkelen fortsetter under annonsen1. september 2013 ble kvinnen ansatt i en ny jobb som gjorde at hun automatisk ble medlem i Statens pensjonskasse.
Fikk MS-diagnose i 2014
I 2014 oppsøkte hun lege på grunn av plutselig nummenhet i armen, smerter i hender og føtter med mer. Det ble foretatt en ny MR-undersøkelse som viste økte demyeliniserende forandringer. Nevrologen uttalte at tilstanden kunne være forenlig med multippel sklerose (MS), selv om det ikke var et entydig tegn.
Kvinnen ble sykemeldt 5. mai samme år. Den endelige MS-diagnosen ble stilt i august/september.
Hun søkte Statens pensjonskasse om hel uførepensjon fra 1. juli 2015, men hun valgte senere isteden å redusere stillingen til 40 prosent.
Les også: Kvinne fikk ME etter Pandemrix-vaksine – saksøkte staten og vant
Avslag på grunn av symptomer fra 2011
Søknaden om uførepensjon ble avslått 12. juni 2015. Avslaget var begrunnet med at uførheten skyldtes en sykdom hun hadde hatt symptomer på siden 2011, og at hun måtte antas å ha visst om sykdommen eller symptomene ved tiltredelse i stillingen. Karensbestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse ble dermed lagt til grunn for at hun ikke hadde rett til uførepensjon fra pensjonskassen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Etter anke ble avslaget opprettholdt av Statens pensjonskasse 14. august 2015. Saken ble så behandlet i Trygderetten, som i kjennelse fra 11. november 2016 stadfestet pensjonskassens vedtak.
Kvinnen fikk innvilget 60 prosent uførepensjon fra Folketrygden fra 1. desember 2017, men har en lavere ytelse enn om hun også hadde fått uførepensjon fra Statens pensjonskasse.
Hun prøvde saken for Borgarting lagmannsrett, som frifant Statens pensjonskasse og dermed opprettholdt avslaget.
Les også: 4.200 flere uføretrygdede i Norge
Dissens i symptom-spørsmål
Kvinnen anket lagmannsrettens dom til Høyesterett blant annet fordi hun mente lagmannsretten hadde tolket pensjonskasseloven feil da den «la til grunn at karens inntrer dersom medlemmet på et tidligere tidspunkt enn ved tiltredelsen hadde symptom på den sykdommen som fører til uførhet».
Artikkelen fortsetter under annonsenStatens pensjonskasse mente på sin side at pensjonskasseloven var riktig tolket og la ned påstand om at anken skulle forkastes.
Høyesterett kom enstemmig til at det ikke var et vilkår at symptomet var aktivt akkurat ved tiltredelsen, men delte seg 4‒1 med hensyn til om det var tilstrekkelig at symptomet ble opplevd som en sykdom utover dagliglivets plager (flertallets syn), eller om symptomet måtte oppleves som tegn på en fremtidig sykdomstilstand utover den sykdommen hun den gang ble behandlet for.
– Helt klart utenfor dagliglivets plager
Førstevoterende dommer Henrik Bull legger i sitt syn på saken vekt på tidligere rettspraksis som konkluderer med at «karensregelen gjelder for sykdommer og lyter som man led av før man tiltrådte tjenesten, men derimot ikke sykdommer og lyter som oppstod etter tiltredelsen. Ordene «ved tiltredelsen» er i et slikt perspektiv bare ment å markere skjæringspunktet».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Videre viser han til at henvisningen til symptom er tilføyd i lovteksten for å klargjøre at det avgjørende er at sykdommen eller lytet rent faktisk har oppstått før tiltredelsen, ikke at man allerede før tiltredelsen hadde rukket å stille riktig diagnose.
Bull viser også til at det «kan være svært varierende hvilken kunnskap folk har om sykdommer og deres symptomer» og mener det vil være uheldig om karensreglene skulle slå ulikt ut på bakgrunn av dette.
Han viser også til at kvinnen ble henvist til Oslo universitetssykehus for øyeblikkelig hjelp da hun fikk en synsnervebetennelse.
«Det ble foretatt MR-undersøkelse, hun ble sykmeldt i én måned, og hun ble oppfordret til ny MR-undersøkelse etter tre måneder. Vi er klart utenfor dagliglivets plager. At A ikke ble informert om at synsnervebetennelsen fagmedisinsk sett kunne være et varsel om begynnende MS, eller om at MR-undersøkelsen viste tegn til demyeliniserende lidelse – det siste er partene noe uenige om ‒ kan da, slik jeg ser det, ikke være avgjørende.»
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Historisk dom for samehets blir stående
– En bortfortolkning av kunnskapskravet
Tre andre dommere stemte med Bull, mens dommer Clement Endresen tok dissens fordi han mente de øvrige gikk for langt i å frata kunnskapskravet selvstendig betydning.
«Etter mitt syn innebærer det en bortfortolking av kunnskapskravet å forstå dette slik at det avgjørende er om medlemmet var kjent med den tilstand som objektivt sett kan anses som et symptom på en senere sykdom. Dette er noe medlemmet nærmest med nødvendighet vil måtte være kjent med».
Høyesterettsavgjørelsen gir veiledning om forståelsen av karensregelen i Statens pensjonskasse.
Les også: Høyesterettsdom kan få konsekvenser for eiendomsskatten i hele landet
