Fosterreduksjon eller tvillingabort: Dette bør du vite om det betente temaet

Torsdag ettermiddag kommer abortstriden i kjølvannet av Kristelig Folkepartis inntreden i regjeringen opp til endelig behandling i Stortinget. Etter alt å dømme blir det vedtatt en ny lov.

I dag har kvinner rett til selvbestemt fosterreduksjon av ett eller flere friske fostre innen utgangen av 12. svangerskapsuke.

I Granavold-plattformen – som er den politiske regjeringsplattformen Høyre, Frp, Venstre og KrF ble enige om i januar – heter det at regjeringen vil: «Fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort».

Allerede i februar la helseminister Bent Høie (H) fram et lovforslag om at fosterantallsreduksjon ikke lenger skal være selvbestemt, men at kvinnene må møte i abortnemnd uansett om begjæringen fremmes før uke 12.

I Norge er fosterreduksjon sentralisert til Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim. Her har de rutinemessig gjennomført fosterreduksjon etter uke 12.

Tidspunkt for fosterreduksjon og risikoen inngrepet innebærer for fosteret eller fostrene som ikke aborteres, har vært mye diskutert.

Begrepet fosterreduksjon har erstattet tvillingabort, som var vanligere i starten av debatten. Tilhengere av en ny lov sverget til tvillingabort-begrepet, men det mer nøytrale «forsterreduksjon» er mer presist, blant annet ettersom inngrepet også gjøres i flerling-svangerskap.

Må man vente med inngrepet til etter uke 12?

I regjeringens lovforslag heter det: «Fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin som utfører fosterreduksjonene i Norge har pekt på at det er teknisk vanskelig å utføre fosterreduksjon tidlig i svangerskapet og mener det av medisinske årsaker ikke kan anbefales å utføre fosterreduksjon før utgangen av tolvte svangerskapsuke».

I sitt høringssvar skriver fagmiljøet ved St. Olavs hospital: «Medisinsk sett er svangerskapsuke 12-14 er den tryggeste perioden til å utføre fosterreduksjon», og videre at det nok er mulig i enkelttilfeller å gjøre det i uke 11, men at det ikke kan gjøres rutinemessig.

Dette trekkes i tvil av den amerikanske professoren Mark I. Evans. Han har utført flere enn tusen fosterreduksjoner gjennom 35 år, har vært med å utvikle inngrepet som brukes og står bak mye av faglitteraturen på feltet.

Til Dagsavisen har han uttalt at den ideelle perioden for å foreta inngrepet er mellom uke 11,5 og 12,5 av svangerskapet. Tidlig i denne perioden ville man altså være innenfor grensen for selvbestemt abort.

– Det er absolutt ingen forbedring i resultatene ved å vente til 13 uker eller lenger. Faktisk er det slik at etter hvert som graviditetsperioden øker ut over 12 uker, reduseres nettofordelen. Ulempen og faren for prematuritet øker. I praksis, siden det ikke er noen forbedring ved å vente etter 12 og 13 uker, finnes det ikke noe medisinsk grunnlag for å tvinge pasientene til å vente. Et slikt forslag kan bare handle om å tjene en politisk agenda, sa Evans til Dagsavisen i april.

Hvor stor er risikoen for foster som ikke aborteres?

Regjeringen legger vekt på risikoen for det eller de gjenværende fostrene ved en fosterreduksjon.

Men hvor stor denne risikoen er, er omstridt.

Fagmiljøet ved St. Olavs hospital, som gjennomfører disse inngrepene, skrev følgende i sin høringsuttalelse:

«Medisinsk kan ikke inngrepet sammenlignes med abort i et enkelt svangerskap. Fosterreduksjon er et komplisert inngrep med risiko også for gjenværende foster. Det oppgis ulike tall for komplikasjonsrisiko, men de fleste skriver 5-10% risiko for tap av gjenværende foster ved reduksjon i tvillingsvangerskap».

Overfor Filternyheter.no har klinikksjef Salvesen forklart at estimatet av risikoen på 5-10 prosent det er høyst usikkert:

— Vi har ingen norsk statistikk. Det er kun gjort nærmere 60 fosterreduksjoner ved St. Olavs hospital siden 2002, i tillegg til et ukjent antall inngrep utført ved Oslo universitetssykehus i perioden 2002-2015. Det vil ta flere år før vi har et stort nok grunnlag til å si noe om risikoen i en norsk sammenheng. Så vi måtte sette tallet ut fra erfaring, risiko med fostervanns- og morkakeprøver, og ellers det vi klarte å lese oss til, sa han til nettstedet i januar.

På spørsmål om estimatet 5-10 prosent brukes for å «være på den sikre siden» svarte Salvesen:

— Ja, nettopp. Kvinnene må få vite at det ikke er garantert at det går bra. Men vi opplyser om at anslaget er usikkert.

Har norske leger så lite erfaring at det påvirker risikoen?

I lovforslaget skriver departementet også at det norske fagmiljøet har lite erfaring med inngrepet, og at dette kan påvirke risikoen.

«Risikoen for spontanabort av gjenværende fostre i trilling- og firlingsvangerskap anslås altså til ca. 5–10%. Tallene er hentet fra Aarhus Universitetshospital, som har lang erfaring med fosterreduksjon. Denne risikoen inkluderer også den generelle risikoen for spontanabort i slike svangerskap. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget og fagmiljøet ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin i Norge har mindre erfaring enn Aarhus med å utføre dette inngrepet, noe som kan virke inn på risikoen».

Til Dagsavisen seksjonsoverlege ved Senter for fostermedisin, Torbjørn Moe Eggebø, imidlertid sagt at det norske fagmiljøet vil kunne sammenligne seg med Danmark.

– Vi er ikke nybegynnere lenger. Vi var vel nybegynnere da vi begynte så vidt. Men vi er ikke nybegynnere nå, og vil kunne sammenligne oss med danskene, men ikke med Mark Evans, uttalte han til avisa.

På spørsmål om det er trygt å gjennomføre inngrepet i Norge, svarte han: Ja.

Stemmer: For mye respektløs retorikk i debatten om tvillingabort

Vil lovendring gi færre fosterreduksjoner?

Av 12.000 aborter som ble utført Norge i fjor, var åtte såkalte selvbestemte tvillingaborter. Og i årene 2016 til 2018 ble det utført 13 selvbestemte tvillingaborter. Årlig fødes det nesten 1000 tvillinger i Norge.

Om lovendringen vil gi færre fosterreduksjoner er usikkert.

Klinikksjef Salvesen ved St. Olavs hospital har flere ganger vært tydelig på at han ikke tror antall fosterreduksjoner vil gå ned selv om retten til selvbestemt fosterreduksjon fjernes.

– Min påstand er at like mange vil få innvilget fosterreduksjon ved å møte i nemnd, har han sagt til Dagens Medisin.

Han tror heller at de siste månedenes debatt om fosterreduksjon kan føre til at flere kvinner enn før velger å fjerne tvillingfostre.

– Ikke på grunn enigheten mellom regjeringspartiene og KrF. Men på grunn av selve debatten vi nå har hatt i Norge i flere måneder. Dette har bidratt til en bevisstgjøring av kvinner av at det faktisk er en mulighet å ta bort en av tvillingene. Det er mulig at flere vil benytte seg av dette, uttalte Salvesen til Aftenposten tidligere i år.

Motstand i fagmiljøet

I høringsrunden tidligere i år sendte Legeforeningen, Jordmorforeningen, Sykepleierforbundet og Norsk gynekologisk forening inn høringsuttalelser der de går imot regjeringens forslag om å nekte norske kvinner rett til selvbestemt fosterreduksjon.

Også Statens helsetilsyn, Rådet for legeetikk, Jordmorutdanningen på storbyuniversitetet OsloMet og Kvinneklinikken på Haukeland sykehus havnet på nei-siden ifølge en oversikt Dagsavisen har laget.

Avisen fant tolv svar fra aktører de mener tilhører det aktuelle fagmiljøet. Åtte er negative, to er positive, mens to forholder seg nøytralt til den foreslåtte endringen.

Se video fra regjeringens pressekonferanse om fosterreduksjon i februar: