Helseministeren taus om Listhaugs utspill om røyking, drikking og rødt kjøtt

I helgen uttalte Norges nye eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) at hun som folkehelseminister ikke vil være noe moralpoliti:

– Jeg mener folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt, tror jeg. Det er ingen politisk oppgave å fortelle folk hva de skal og ikke skal, sa Listhaug til NRK.

Uttalelsene setter folkehelsearbeidet mange tiår tilbake, mener Kreftforeningen. Mandag uttalte de til ABC Nyheter at folkehelsearbeidet bør flyttes vekk fra Listhaugs bord og gjerne igjen bli helseministerens ansvar.

Listhaug sier hensikten med det omdiskuterte utspillet om røyking, drikking og rødt kjøtt er å legge til rette for at folk skal ta informerte valg. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Listhaug har forsvart uttalelsene med at de ikke er en oppfordring til å røyke mer eller begynne å røyke, men at hun ikke vil være moralpoliti og er opptatt av at folk skal få bestemme over eget liv.

Les saken: – Rollen bør flyttes til noen som forstår viktigheten av folkehelsearbeid

ABC Nyheter ville vite hva Listhaugs ministerkollega i Helse- og omsorgsdepartementet, Bent Høie (H) mente om folkehelseministerens uttalelser. Da Høie i 2013 lanserte kampanjen «Åpenbart påvirket» , uttalte han at «det økende alkoholkonsumet i Norge de senere årene er en folkehelseutfordring». Det var også han som foreslo og fikk innført nøytral merking av røykpakker og snusbokser. Men helseministeren vil ikke svare på ABC Nyheters spørsmål (se listen nederst i saken).

– Ministeren kan bli oppfattet som en trussel mot folkehelsen

Helsepolitikere fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet er ikke nådige i sin dom.

Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Uttalelsene er ikke en folkehelseminister verdig. De viser at hun totalt mangler forståelse for hva folkehelsepolitikk er, sier helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe, til ABC Nyheter.

Toppe forklarer at hun lenge har ment at Norge trenger en folkehelseminister og ivret for å få en på plass.

– Nå er jeg usikker. Det kan fort ende med at folkehelseministeren selv blir oppfattet som en trussel mot folkehelsen i Norge. Uansett er det en uklok uttalelse som folkehelseminister, sier Toppe.

– Slår bena under 40 års systematisk arbeid

Ingvild Kjerkol som er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet kaller uttalelsene til Listhaug «et sørgelig budskap første dag på jobben».

Helsepolitiker Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet synes det virker som Listhaug ikke har tatt inn over seg hva folkehelsearbeid er. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Det er selvsagt ingen som liker moralister, og det er heller ikke vår oppgave som politikere å være moralister med lang pekefinger, sier hun og fortsetter:

– Men å slå bena under 40 år med systematisk arbeid mot røyking, dårlig kosthold og fysisk inaktivitet er ikke en folkehelseministers oppgave.

Ap-politikeren synes det virker som Listhaug ikke har tatt inn over seg hva folkehelsearbeid er.

– Det handler om å holde friske folk friske. Konsekvensen av hennes uttalelser er en politikk som forsterker sosiale forskjeller, nemlig fordi bakgrunn og ressurser vil avgjøre om ungene som vokser opp får et godt og friskt liv eller et kortere liv med dårlig helse og utfordringer, sier Kjerkol.

Hun nevner et sunt skolemåltid til alle barn og mer fysisk aktivitet i skolen som eksempler på det Ap mener er viktige folkehelsetiltak.

– Samfunnets ansvar

I april leverte regjeringen folkehelsemeldingen «Gode liv i et trygt samfunn». Kjerkol sier hun forventer at Listhaug står ved den.

Helsepolitikk blir stadig viktigere for norske velgere – Ap gis best skussmål

LES SAKEN

– Der sier man at det er samfunnets ansvar å legge til rette for god helse gjennom gode folkehelsetiltak som har dokumentert effekt. Det handler om å treffe tiltak som utjevner forskjeller og fremmer god helse for alle, sier Ap-politikeren og fortsetter:

– Hvis Listhaug ikke er motivert for oppgaven, burde hun takket nei til å bli minister.

Les også: Folkehelse for barn og unge, mot ensomhet og ulikhet

– Ikke tillit til at folkehelseministeren vil gjøre jobben

Generalsekretær Anne Lise Ryel reagerer på at Listhaug, med folkehelseministerhatten på, peker på ting som man vet øker risiko for en rekke alvorlige sykdommer, og sier at det er greit.

– Sylvi Listhaug er retorisk god, så det at hun sier dette vil få effekt, sa Ryel til ABC Nyheter mandag.

Toppe i Sp er enig:

– Det er klart at det Listhaug sier som folkehelseminister er mye mer alvorlig enn det hun sier som nestleder og stortingsrepresentant. Det er jo hun som skal dra folkehelsearbeidet fram i regjering og i Norge som sådan. Jeg har ikke tillit til at folkehelseministeren vil gjøre det.

Også Kjerkol i Ap forstår at Kreftforeningen reagerer:

– De er en pasientforening for folk som har blitt veldig syke. Det å høre en statsråd være så lite opptatt av forebygging må være tung for de som lever med alvorlig sykdom. En rekke sykdommer kan forebygges med riktig innsats og at fellesskapet gjør tiltak for hver og ens egen helse.

– Fremstår som en unødvendig statsrådpost

Etter at Frp i mange år hadde ønsket seg en eldreminister, fikk Norge i januar 2018 sin første eldre- og folkehelseminister, Listhaugs Frp-kollega Åse Michaelsen.

Michaelsen forklarte den kombinerte rollen slik til Dagens Medisin:

Norges første eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Forebygging, holdninger og hvordan man lever sine liv får konsekvenser. I mange tilfeller kommer ikke disse konsekvensene før en blir litt eldre.

– Jo mer jeg leverer på denne biten, jo mer kan jeg avlaste det som helseministeren sliter med, som for eksempel sykehusene, sa den da ferske ministeren, som i forrige uke måtte gå til fordel for Listhaug.

Med Listhaugs utnevnelse mener Toppe i Sp at folkehelseministerposten fremstår som en unødvendig statsrådpost.

– Det fremstår som en statsrådpost som er opprettet for å gi Frp og Listhaug en politisk plattform – ikke en statsrådpost for å utvikle regjeringens folkehelsepolitikk, sier Sp-politikeren og fortsetter:

– Jeg kan ikke forstå at KrF, som sto bak røykelov og vil ha restriktiv alkoholpolitikk, kan godta Listhaug som folkehelseminister.

Her er spørsmålene fra ABC Nyheter som Bent Høie takket nei til å svare på:

• Stiller helseminister Bent Høie seg bak folkehelseminister Sylvi Listhaugs uttalelser om at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil»?

• Høie har i sin rolle som helseminister, lagt ned betydelig arbeid med å gjøre røyking mindre attraktivt, blant annet gjennom innføring av nøytrale røykpakker. Er han enig med Kreftforeningen i at Listhaugs uttalelser kan motvirke det man har oppnådd gjennom flere tiår?
  
• Har Høie forståelse for at Kreftforeningen og andre reagerer på Listhaugs uttalelser?
  
• Forstår Høie at noen mener det er unaturlig at folkehelse tas ut av helseministerens ansvarsområde?
  
• Mener Høie Listhaug er rette person til å fylle rollen som folkehelseminister?

Les også: Når du tipper 50 bør alarmklokkene ringe