Overlege: – Test deg for cøliaki før du begynner med glutenfri diett

IKKE KUTT GLUTEN PÅ EGENHÅND: – Gå heller til legen og si at du har mageplager og tenker å kutte ut gluten, men at du vil undersøke om du har cøliaki først, råder professor og overlege Knut Lundin. Illustrasjonsfoto: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix
IKKE KUTT GLUTEN PÅ EGENHÅND: – Gå heller til legen og si at du har mageplager og tenker å kutte ut gluten, men at du vil undersøke om du har cøliaki først, råder professor og overlege Knut Lundin. Illustrasjonsfoto: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix

Ikke gå over til et glutenfritt kosthold før du har testet om du har cøliaki. Når du først har sluttet å spise gluten, er det vanskeligere å stille diagnosen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Cøliaki er en av de vanligste immunsykdommene og rammer rundt 1-2 prosent av befolkningen. Hos folk som har denne sykdommen vil mat som inneholder gluten, skape en betennelse i tynntarmen.

– Betennelsen har flere negative følger, blant annet manglende opptak av jern og vitaminer, benskjørhet, mageplager og dårlig livskvalitet, sier Knut Lundin, som er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og overlege ved OUS Rikshospitalet, til ABC Nyheter.

– Det å slutte med gluten er behandling for cøliaki, fortsetter han.

Mange mener de reagerer på proteinet gluten, som finnes både i hvete, rug og bygg, selv om de ikke har sykdommen cøliaki.

Under det åpne UiO-seminaret «Krigen mot gluten» neste uke skal Lundin fortelle om forskjellen mellom glutensensitivitet og cøliaki.

– Det er mange mennesker som kutter ut gluten i kosten. Det er stort sett fordi de har mageplager, føler seg uopplagte, lite konsentrerte eller at de bare har hørt at det er noe feil med gluten. Man skal jo ikke se helt bort ifra at det er en trend eller mote, og det er blitt lett å foreslå å kutte ut gluten for å se om du blir «bedre», sier Lundin.

Les også: Autoimmune sykdommer rammer oftere de med stresslidelser

– Ta en blodprøve først

Han mener et viktig budskap til dem som har mageplager og vurderer å kutte ut gluten fra kosten, er at de ikke skal gjøre det før de har tatt en blodprøve hos legen.

Det er slik at hos de aller fleste med cøliaki vil det slå ut på en blodprøve. Man leter da etter auto-antistoffer mot et enzym kalt transglutaminase, og som sitter i tarmslimhinnen.

Men blodprøven blir normalisert igjen når de begynner å spise glutenfri kost, forklarer overlegen.

– Jeg treffer mange mennesker som av ulike grunner har kuttet ut gluten, og så kommer de etterpå og spør: «Har jeg cøliaki?». Noen av disse føler seg bra etter å ha kuttet ut gluten, andre ikke. Uansett har vi et problem med å finne ut om de har cøliaki eller ikke, sier Lundin.

– Hvis en som har cøliaki lever glutenfritt, må vedkommende spise gluten i minst en måned for å få utslag på blodprøven, fortsetter han.

Slik utredes cøliaki:

90-95 prosent som har cøliaki vil ha positiv blodprøve.

Har man mye plager, uten at det gir utslag på blodprøven, så vil man likevel fortsette å utrede.

Da er man i en diagnostisk gråsone som er vanlig i mange deler av medisinen, forklarer professor Lundin.

Pasienter med positiv blodprøve henvises til spesialist i fordøyelsessykdommer, som kan utføre gastroskopi og ta prøver fra tynntarmen (biopsi).

Prøvene undersøkes i mikroskop etterpå, og ved typiske funn kan en diagnose stilles.

Barn med positiv blodprøve må også til spesialist, som gjentar blodprøven. Om lag halvparten av barna slipper gastroskopi.

NAV godtar kun legeerklæring fra spesialist dersom diagnosen stilles uten tynntarmsbiopsi.

Professoren viser til en kampanje i USA med budskapet «Test first, test right». Dette er et godt råd, mener Lundin.

– Jeg vil anbefale å ta den blodprøven før du starter med glutenfri kost. Gjør det hos en lege som sender prøven til laboratorium. Det finnes hurtigtester, men da er problemet at man mangler dokumentasjon.

– Gå heller til legen og si at du har mageplager og tenker å kutte ut gluten, men at du vil undersøke om du har cøliaki først, råder han.

Les også: 54.000 trøndere skal testes for cøliaki

– Glutenfølsomhet kan skyldes irritabel tarm

Men hva med de mange som mener de blir dårlige av å spise mat med gluten, uten at de har en cøliakidiagnose?

De kan oppleve plager som minner om dem man finner hos personer med cøliaki, som urolig mage og at man føler seg både sliten og ukonsentrert når man spiser brød, men får det bedre med et glutenfritt kosthold.

Dette kalles glutenintoleranse uten cøliaki, ikke-cøliakisk glutensensitivitet eller ikke-cøliakisk hvetesensitivitet. Hva som er årsak til plagene hos denne gruppen, er en pågående diskusjon, forklarer Lundin.

Myter om gluten:

– Hva er de vanligste mytene når det gjelder gluten?

– Der et en veldig vanlig oppfatning at gluten angriper hjernen eller at det er skadelig for hukommelse og hjernefunksjon, det har vært en internasjonal bestselger-bok som har hevdet det, svarer Lundin.

– Det er nok mange som kjenner seg litt igjen i det at hvis man er dårlig i magen, så får man dårlig konsentrasjon. Men det er åpenbart ikke riktig at gluten er skadelig for hjernen.

– En del hevder også at glutenfritt kosthold kan brukes som slankemiddel. En dansk studie som kom nylig, viste at glutenfritt kosthold ga en endring i tarmbakterier og man fant en liten vektnedgang. Men det er veldig langt derfra til å si at det er et slankemiddel.

Lundin mener vektreduksjonen mest sannsynlig kan forklares med at de som har en stor og vond mage, også vil ha mye væske i tarmen. Hvis magen faller sammen og blir flat, så vil man nødvendigvis også gå ned i vekt. Men da vil det sannsynligvis skyldes at væskeinnholdet i tarmene er redusert.

– Er det et slankemiddel eller er det bare det at man kvitter seg med vann i tarmen? Jeg tror mest på det siste.

Også det at man skal bli sunnere av å spise glutenfritt, er en feiloppfatning, ifølge overlegen.

Han er en av forskerne bak en studie publisert i tidsskriftet Gastroenterology i 2017. Der fant de at deltakere som mente de var glutensensitive, men ikke hadde diagnosen cøliaki, i en blindtest fikk merkbart mer mageplager da de spiste muslibarer tilsatt fruktaner. Brød inneholder både gluten og fruktaner.

Les mer om studien: – Gluten kan være feilutnevnt syndebukk

– Det er mange, inkludert oss, som tror at det kanskje ikke er gluten i brødet som gjør at folk blir dårlige, men heller fruktanene, som er sukkerforbindelser som man også finner i brød. Men mange hevder det motsatte synet, at dette er plager som kan knyttes til gluten. Det er der «frontlinjene» står i dag, sier professoren og fortsetter:

– Det er ingen som kan konkludere slik som situasjonen er nå. Om det er en sykdom kan også diskuteres. Vi tror jo at dette med glutenfølsomhet kan være ledd i det som kalles irritabel tarm. De som sliter med irritabel tarm, vet vi blir bedre hvis de legger om til en lavFODMAP-diett.

I en slik diett reduserer man inntaket av kortkjedete karbohydrater som er vanskelig å fordøye, og som har fått samlebetegnelsen FODMAP. For eksempel hvete, som mange mener de reagerer på, inneholder både gluten og slike tungtfordøyelige karbohydrater.

Lundin understreker at man altså ikke skal avfeie det som tull at mange i dag kutter ut brød, pasta og andre glutenholdige matvarer og føler seg bedre av det.

– Jeg har som kliniker, truffet masse folk som har det veldig fint på et glutenfritt kosthold. Og vil har gjort mange provokasjonstester, der vi har gitt dem brød og har sett at de får tilbake plagene, sier Lundin og fortsetter:

– Vi har ingen grunn til å mistro de aller fleste som har det som disse menneskene. Det er en grunn til at veldig mange har redusert på brødinntaket, men det er ikke sikkert at det er gluten som gjør den jobben der.

Les også: Slutter heller å spise gluten enn å sjekke seg for kreft