Grepene som reduserer faren for hjerneslag

FOREBYGGING: Siden risikofaktorene for hjerneslag er de samme som for mange andre alvorlige sykdommer, vil det du gjør for å forebygge virke også på disse. Illustrasjonsfoto: Puwadol Jaturawutthichai / Shutterstock / NTB scanpix
FOREBYGGING: Siden risikofaktorene for hjerneslag er de samme som for mange andre alvorlige sykdommer, vil det du gjør for å forebygge virke også på disse. Illustrasjonsfoto: Puwadol Jaturawutthichai / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er flere ting du kan gjøre for å redusere risikoen for hjerneslag, noen av dem gir rask effekt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvert år får tusenvis hjerneslag i Norge. Slag kan ramme både unge og gamle, men risikoen øker med alderen.

Hjerneslag er den viktigste årsaken til uførhet og innleggelse i sykehjem, og en av de viktigste dødsårsaken i Norge. Det er også en viktig årsak til eller medvirkende årsak til demens.

Det er flere grep du kan gjøre selv, eller i samarbeid med fastlegen din, for å redusere risikoen for at du rammes av hjerneslag.

Visste du for eksempel at om du har høyt blodtrykk og får kontroll på det, kan det gi redusert risiko allerede etter en måned? Eller at det å stumpe røyken gir effekt allerede etter et døgn? Mer om det senere.

Siden risikofaktorene er de samme som for mange andre alvorlige sykdommer, som andre hjerte- og karsykdommer, demens og noen kreftformer, vil innsatsen virke forebyggende også på disse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hjerneslagkampanje gir resultater: – Hvis alle lærer dette er det mange liv å redde

– Kosthold trenger ikke være komplisert

Tine Sundfør mener fagfolk som ønsker å selge sin kur eller sin bok, har bidratt til å gjøre fornuftig kosthold mer komplisert enn det burde være. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Tine Sundfør mener fagfolk som ønsker å selge sin kur eller sin bok, har bidratt til å gjøre fornuftig kosthold mer komplisert enn det burde være. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Forebygging var ett av temaene under den 7. nasjonale konferansen om hjerneslag i Oslo denne uken.

Her var noen av landets fremste eksperter samlet for å snakke om hvordan risikoen for slag kan påvirkes av kosthold, livsstil og ulike medisinske tilstander.

Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus (OUS), snakket om hvordan man kan forebygge gjennom kostholdet.

– Vi er nå i en situasjon der mange av oss vet hva vi burde velge. Men vi utsettes for uendelig mange fristelser, sa Sundfør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig er det flere som er forvirret over hva som faktisk er gode valg, fordi det stadig skrives om ulike dietter i mediene. Skal det være lavkarbo, «supermat», middelhavsdiett ...?

Et fornuftig kosthold trenger ikke være komplisert, understreket ernæringsfysiologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange er ute etter å selge en kur eller en bok de har skrevet. Dette har bidratt til å skape forvirring, sa Sundfør til ABC Nyheter etter foredraget.

– Ta ett og ett måltid av gangen, råder klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. For eksempel vil mye være gjort ved å bytte frokostbrødskivene med ost og salami til fordel for havregrøt med frukt og nøtter. Foto: Oleksiy Rezin / Shutterstock / NTB scanpix
– Ta ett og ett måltid av gangen, råder klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. For eksempel vil mye være gjort ved å bytte frokostbrødskivene med ost og salami til fordel for havregrøt med frukt og nøtter. Foto: Oleksiy Rezin / Shutterstock / NTB scanpix

Hun mener fagpersoner bør spørre seg om det er egen økonomisk vinning eller folks helse de tenker på når de uttaler seg om kosthold.

– Spis mer plantebasert kost

Mange av de gode, gamle rådene er fremdeles gode, men nå har man mye mer vitenskapelig dokumentasjon og bedre forståelse av for eksempel hvorfor et hovedsakelig plantebasert kosthold er bra for helsa, ifølge Sundfør.

– Thorbjørn Egner hadde skjønt mye da han skrev «Grønnsaksspisersang» i 1952. Men det er ikke bare ekorn som bør spise nøtter og vi burde ha inn litt olivenolje i tillegg, sa ernæringsfysiologen.

Forskning viser at det har god forebyggende effekt å erstatte usunt fett med sunt fett, forklarte ernæringsfysiologen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I stedet for bare å tenke at man bør kutte ut usunt fett, bør man passe på å bytte det ut med sunt fett fra for eksempel olivenolje og usaltede nøtter, sa hun til ABC Nyheter.

– Det gir også mulighet for et mer fargerikt kosthold. Nøtter er et godt alternativ som snacks. Og skal man kose seg med noe, kan det for eksempel være en nøttekake med mørk sjokolade, råder hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg har nordmenn mye å hente på å bruke belgfrukter, som bønner, kikerter og linser, som et alternativ til kjøtt.

– En mer plantebasert kost er gunstig med tanke på risikoen for hjerneslag, men virker forebyggende på en rekke andre sykdommer også, og det er bærekraftig, sa Sundfør.

Sørg også for at kornproduktene du velger er grove, ikke bare brødet, men også ting som knekkebrød, pasta, pizzabunn, lefser og pitabrød.

(Artikkelen fortsetter under)

Artikkelen fortsetter under annonsen

SE VIDEO: Helsedirektoratet: Slik oppdager du et hjerneslag:

– Bytt ut brødskivene med havregrøt

Sundfør råder folk til ikke å tenke at de må legge om hele kostholdet på en gang.

– Ta ett og ett måltid av gangen.

For eksempel kan man bytte ut frokostbrødskivene med ost og salami til fordel for havregrøt med frukt eller bær.

– Bare ved ett slikt bytte har man gjort mye. Havre har kolesterolsenkende effekt. Og man kvitter seg med mettet fett og salt, sier hun og legger til at brød er den viktigste saltkilden i det norske kostholdet.

– Topper man grøten med kanel, frukt og litt nøtter smaker den godt og man får i seg flere gode ting. I tillegg er det billig og enkelt.

Et annet enkelt og effektivt grep er å tenke at man skal fylle halve lunsj- og middagstallerkenen med salat med olivenolje.

– Selv hvis du spiser frossenpizza, som ikke er et godt valg, vil summen av måltidet være mye bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mindre endringer over tid gir en reduksjon i risikoen. Det trenger ikke være vanskelig, sa Sundfør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

Bare en til fire sigaretter om dagen dobler risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt og det er svært effektivt å slutte. Illustrasjonsbilder av røyker og røykeslutt. Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Bare en til fire sigaretter om dagen dobler risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt og det er svært effektivt å slutte. Illustrasjonsbilder av røyker og røykeslutt. Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

– Etter ett røykfritt døgn er risikoen redusert

Et annet viktig grep man kan gjøre om man ønsker å redusere risikoen for hjerneslag, og en rekke andre sykdommer, er å stumpe røyken.

Selv om det er færre som røyker enn tidligere, er det fremdeles 12 prosent dagligrøykere i Norge og 10 prosent som røyker av og til.

– Bare en til fire sigaretter om dagen dobler risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt.

Det fortalte Eli Heggen som er overlege ved Seksjon for preventiv kardiologi, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus (OUS), under hjerneslagkonferansen.

– Det er svært effektivt å slutte, etter bare et døgn er risikoen for hjerte- og karsykdom redusert. Og etter ett år er tilleggsrisikoen halvert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun minnet samtidig tilhørerne i salen om at alt helsepersonell bør benytte enhver egnet anledning til å ta opp røykeslutt med pasienten og tilby veiledning og støtte.

For den som ønsker å slutte finnes det en rekke hjelpemidler, både i form av for eksempel nikotintyggis og plaster, legemidler, Slutta-appen, kurs på Frisklivssentraler og skadereduserende produkter som snus og e-sigaretter.

– Mange som slutter å røyke, gjør det ved å gå over til snus. Og nylig kom det en oppløftende metaanalyse som viste at svensk snus ikke øker risikoen for slag eller hjertesykdom, sa Heggen.

– Livsstilsendringer generelt tar tid, men når det gjelder røykeslutt viser forskning at det går like bra med dem som hopper i det, sa Heggen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer: – Det gir stor helsegevinst for mange å bytte fra røyk til snus

– God blodtrykkskontroll gir reduksjon i risiko etter en måned

Professor Sverre Kjeldsen snakket om viktigheten av å behandle høyt blodtrykk, og om hvordan det å være i god fysisk form reduserer slagrisikoen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter
Professor Sverre Kjeldsen snakket om viktigheten av å behandle høyt blodtrykk, og om hvordan det å være i god fysisk form reduserer slagrisikoen. Foto: Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter

Det å måle blodtrykket hos legen jevnlig og få behandling hvis det er for høyt, er også viktig for å forebygge både hjerneslag og annen sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Høyt blodtrykk er ifølge Verdens helseorganisasjon den viktigste faktoren for sykdom og død på verdensbasis, forklarte UiO-professor og overlege Sverre E. Kjeldsen ved Hjertemedisinsk avdeling, OUS Ullevål, under sitt foredrag.

Den positive effekten ved å behandle høyt blodtrykk er usedvanlig godt dokumentert. Samtidig er det mange pasienter som får skrevet ut medisiner, som ikke tar dem, forklarte han.

– Vi vet ikke så mye om hvorfor det er slik, men frykt for bivirkninger er nok en forklaring.

Han understreket viktigheten av at leger skriver ut medisiner til alle som bør ta dem, og at de overbeviser pasientene om faktisk å ta dem.

– Vi har gode, billige, generiske legemidler som ingen tjener seg rike på. Og de tåles godt av pasientene når de tas i riktig dose.

– Dette handler om å redusere sykelighet og dødelighet ved å forebygge de alvorlige komplikasjonene, sa Kjeldsen og la til at god og tidlig blodtrykkskontroll gir reduksjon i risiko allerede etter en måned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også andre tilstander som pre-diabetes, diabetes og høyt kolesterol er viktig å følge opp sammen med legen.

Les også: Skal du måle blodtrykket ditt? Unngå disse tabbene

Artikkelen fortsetter under annonsen

– God fysisk form gir lavere slagrisiko

Dette kan du gjøre for å redusere risikoen for hjerneslag:

Mål blodtrykket hos legen din jevnlig og få behandling hvis det er for høyt.

Stump røyken hvis du røyker.

Følg kostrådene og pass særlig på å spise mer grønnsaker og mindre salt.

Husk Dine30 hver dag. Litt jevnlig trim er godt for det meste, og du trenger ikke trene systematisk.

Vær forsiktig med alkohol – særlig mange enheter på en gang.

Pass godt på og følg opp om du har diabetes, hjerteflimmer eller andre sykdommer du får behandling for.

Kilde: helsenorge.no

Professor Kjeldsen viste også til en norsk studie, der han er en av medforfatterne, som nylig ble publisert i tidsskriftet Stroke.

I studien har forskerne undersøkt fysisk form hos friske middelaldrende menn to ganger, med syv års mellomrom. Dette ble undersøkt med en test på ergometersykkel, samt måling av blodtrykk og puls. Mennene ble rekruttert på 1970-tallet og forskerne fulgte med på helsa deres i opptil 35 år (median cirka 24 år).

Når det gjaldt fysisk form delte de mennene i fire grupper: De som ble i dårligere form , de som var i dårlig form og holdt seg der, de som ble i bedre form og de som var i god form og hold seg der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter å ha korrigert for alle andre faktorer, inkludert høyt blodtrykk, viste resultatene at de som ble i dårligere form i løpet av perioden hadde høyest slagrisiko.

Mens de som ble i bedre form, hadde betydelig lavere risiko enn de som var i dårlig form og holdt seg der.

– At det å holde seg i god fysisk form gir redusert risiko for hjerneslag, og at det å forbedre formen hjelper, er et viktig budskap, sa professor Kjeldsen.

SE VIDEO: Her filmer Stacey at hun får et slag: