Meny

– Kvinner har ikke noen grunn til å frykte overgangsalderen

– Hvis man slutter å være så forskrekket over alderdommen, så behøver man ikke lenger å være så forskrekket over overgangsalderen heller. Man kan se at det finnes mange gode ting «på den andre siden», sier lege, forsker og forfatter Lotte Hvas. Foto: Privat
Det er ikke hormonforandringer, men alt annet som pakkes inn i overgangsalderen som skremmer mest. Kvinnen er, etter sigende, i ferd med å bli gammel, lite tiltrekkende og unyttig. – Tull, mener forsker.

Alle kvinner som lever lenge nok, kommer i overgangsalderen. Likevel er det ikke noe man snakker mye om. Dette vil lege, forsker og forfatter Lotte Hvas ha en endring på.

– Overgangsalder er tabu fordi vårt samfunn verdsetter ungdommen så høyt. Vi har en ungdomsfiksert kultur og ethvert tegn til aldring vil man helst se bort ifra. Det er jo tull at det er slik, men det hjelper ikke å si det, når det er slik kulturen vår er, sier Hvas til ABC Nyheter.

Hun har forsket på overgangsalder i en årrekke og skrevet boken «Overgangsalderen: Alt du trenger å vite».

Det at forfatteren har fått «klager» fra kvinner på at boken hennes har overgangsalder med i tittelen, noe som gjør det mindre attraktivt å ha den liggende fremme eller å bli sett med den i hendene, sier også sitt om denne periodens status.

– Hele synet på eldre kvinner er så lite hipt og sexy. Derfor snakker vi ikke om det.

– Man kommer ikke på fest og forteller: «Nå skal du høre her, siden sist har jeg kommet i overgangsalderen.» Det er ikke et tema, med mindre noen har en dårlig vits om kvinner i overgangsalderen, sier Hvas.

Bedre enn sitt rykte

Menopause, overgangsalder, klimakterium

Menopause er den medisinske betegnelsen for at menstruasjonen opphører.

Overgangsalder eller klimakterium er begge ord som omfatter årene rundt menopause hvor det er symptomer. Hos noen er det bare en kort tid, for andre kan det vare i fem eller ti år.

Symptomene ved overgangsalderen kan oppstå lenge før menstruasjonene opphører.

De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen komme tidligere eller senere.

Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer.

Symptomene kan variere fra milde til sterke.

Uregelmessige menstruasjoner kan være et tidlig tegn på kommende menopause.

Noen plager, som hetetokter eller nattlige svettetokter, er en direkte følge av hormonforandringer. Slike plager kan gå ut over nattesøvnen.

Hormonforandringene vil også gjøre slimhinnene i skjeden tynnere og tørrere, noe som kan gi plager i forbindelse med samleie.

«Overgangsalder, klimakterium, menopause: Kjært barn har mange navn», skriver Hvas i boken.

Men for mange er denne perioden altså ikke så kjærkommen, kanskje er den heller noe man gruer seg til.

Hvas mener dette skyldes at overgangsalderen har fått et ufortjent dårlig rykte.

– Det gjennomsnittlige er at kvinner i midtlivet har det fint. De har full fart på; det er ikke en generasjon som står med ene benet i graven, sier forfatteren.

– Noen har plagsomme symptomer, men det store bildet, hvis man maler med den brede penselen, er at kvinner i midtlivet ikke har noen grunn til å frykte overgangsalderen, fortsetter hun.

En eksistensiell milepæl

Likevel er det en frykt mange kjenner på. Og ofte bunner den i noe annet enn at menstruasjonen skal forsvinne og at man kan få hetetokter, nattesvette, uregelmessige blødninger og slimhinneforandringer i forbindelse med det.

– Når man snakker om overgangsalder så er det egentlig to ting: Den ene er det biologiske som har med at kroppen slutter å produsere kvinnelige hormoner i eggstokkene. Den andre som rommer mye mer, er en eksistensiell milepæl, at man er på vei til å bli eldre, forklarer Hvas.

Og det er gjerne alt dette andre som pakkes inn i begrepet overgangsalder som skremmer mest: Kvinnen er, etter sigende, i ferd med å bli gammel, lite tiltrekkende og unyttig.

– Det har ikke med overgangsalder å gjøre egentlig, men det er det mange reagerer på, sier legen.

Og i stedet for å snakke om dette, gjør mange alt de kan for å skjule endringene de går gjennom.

– Vi kjøper dyre krukker med antiaging-produkter. Og vi sprøyter botox inn i ansiktet. Når man gjør det er det fordi man er motstander av alder. Det er ting som gjør at man tilsynelatende ikke blir eldre.

– Men så skjer det ting i kroppen som faktisk har med at man blir eldre. Man har ikke lenger menstruasjon, og kan ikke lenger få barn. Og selv om man egentlig er ferdig med å få barn for lengst, så blir det så tydelig at man nærmer seg livets avslutning, selv om det strengt tatt er lenge igjen av livet for de fleste, sier Hvas.

Les også: Å være for tynn kan føre til tidligere overgangsalder

– Jeg tenkte at nå faller jeg sammen, nå svikter helsa

For forfatteren begynte overgangsalderen og dermed den store interessen for temaet, på slutten av 1990-tallet, like før hun fylte 42 år.

– Jeg kom for tidlig i overgangsalder fordi jeg fjernet livmor og eggstokker. Det skjedde akkurat da hormonbehandling ved overgangsalderen var på et høydepunkt, forteller hun.

«Legen fortalte at selv om jeg var lege selv, ville han gi meg de samme opplysningene som han ga alle andre kvinner. Og mens jeg måpende hørte på, fortalte han meg hva jeg risikerte. Det var fare for benskjørhet, for hjertesykdom og kanskje til og med diabetes. Men heldigvis, fortsatte han, hadde jeg muligheten til å få hormoner til erstatning for dem jeg ikke lenger kunne produsere selv. Voila! Først dommedagsutsiktene, så løsningen som fjernet hele problemet. Senere fikk jeg høre at han kom rett fra en stilling i legemiddelindustrien», skriver Hvas i boken.

– Det var veldig negativt. Jeg tenkte at nå faller jeg samme, nå svikter helsa, nå blir jeg syk.

– Jeg ble veldig overrasket i møtet med denne tankegangen om at overgangsalderen var noe man skulle behandle med hormoner for å forebygge fremtidig sykdom.

Det har siden vist seg at at hormonbehandlingen ikke var så uproblematisk som man trodde den gangen, og i stedet for å forebygge sykdommer kunne hormonene øke risikoen for å bli syk, især ved langvarig bruk, forklarer legen.

Hormonbehandling eller ikke?

Siden 1990-tallet har det vært en stor endring i hvordan man ser på dette med hormonbehandling til kvinner i overgangsalderen.

– Da jeg begynte å forske på overgangsalder var det på toppen. For nesten alle kvinner ble det ansett som gunstig at det skulle ta hormoner, og behandlingen skulle gjerne vare nesten resten av livet.

Denne tankegangen fikk seg et alvorlig skudd for baugen i 2002, da en omfattende hormonundersøkelse måtte avbrytes på grunn av helserisiko for de involverte kvinnene.

«Det ble klart for forskerne at det gikk betydelig dårligere med de behandlede kvinnene enn med de ubehandlede. Det ga gjenlyd i hele den vestlige verden – både blant leger og blant kvinnene – og forandret historien fullstendig», skriver Hvas i boken.

– Man fant ut at behandling med hormoner, især hvis man kombinerte de to kvinnelige hormonene østrogen og gestagen, innebar risiko og ikke var like fantastisk som man hadde trodd når det gjaldt å forebygge sykdommer senere i livet.

Dette førte til at salget av hormoner stupte og leger ble svært tilbakeholdne med å skrive dem ut.

– Mange kvinner tenkte at siden de uansett ikke skulle ha piller, var det ikke noen vits i å oppsøke legen. Det svingte kanskje litt vel mye den andre veien. En del kvinner som hadde mye symptomer og kunne hatt glede av hormontilskudd i en periode, dro ikke til legen og fikk dermed ikke det tilbudet, sier Hvas.

Hennes råd er at hvis man føler seg fin og ikke har mye symptomer, så trenger man heller ikke behandling. Er man svært plaget, kan hormontilskudd være et alternativ i en periode.

– Nå er det litt mer i balanse. De bivirkningene ved hormontilskudd som ble avdekket, er heldigvis sjeldne. Men en kvinne som ønsker behandling, skal sammen med legen gjøre opp med seg selv om risikoen for bivirkninger er vært å ta, og om den kan oppveies av muligheten for å få det mye bedre.

Hvis man vurderer hormontilskudd må man også tenke gjennom om det for eksempel er brystkreft i familien, eller om man selv har hatt hjerteproblemer eller blodpropp.

– I så fall bør man kanskje ikke ta hormoner, råder legen.

Ønsker man ikke å bruke hormonpiller eller -plaster, finnes det også hormoner som lokalbehandling.

– Spesielt er dette aktuelt hvis man er plaget med tørre slimhinner og har problemer med blærebetennelser og slikt.

– Det er ikke noe grunn til å tenke at sex bare får gjøre vond fordi man eldre, for man kan faktisk behandle dette lokalt, sier Hvas.

Les mer om hormonbehandling i faktaboksen.

Les også: – Folk tror ikke det er noen fortrinn ved å runde 50 år – men det er mange

– De som forventer det verste, får det også verre

Egne erfaringer gjorde Hvas interessert i å lære mer. Hun oppdaget fort at det fantes lite god informasjon om hvordan kvinner har det i forbindelse med overgangsalderen. Ville hun vite mer, måtte hun finne svarene selv.

Hvas lagde en stor spørreundersøkelse som hun sendte ut til kvinner på 51 år. Siden reiste hun rundt i Danmark og intervjuet helt vanlige kvinner om overgangsalderen. Dermed var hennes forskerkarriere i gang.

– Det jeg først og fremst fant ut er at veldig mange ikke forteller noe om hvordan det er å være i overgangsalderen.

– De få stemmene man hører er ofte de som har veldig mange og plagsomme symptomer. Hvis mediene bare skriver om dem blir det litt skjevt fordi man hører mange veldig negative historier, mens alle som ha det ganske bra under overgangsalderen ikke blir hørt.

Da Hvas reiste rundt snakket hun med en del kvinner som hørte hjemme i den sistnevnte gruppa.

– Flere av dem spurte meg: «Hva skal jeg fortelle? Jeg har ikke opplevd noe spesielt?»

Forskeren understreker at man ikke skal bagatellisere plagene i forbindelse med overgangsalderen, for da vil de som opplever mange plager, føle at de ikke blir tatt seriøst.

– Men det er viktig at det kommer frem at ikke alle har det slik. Det handler om å finne en mellomvei som vi alle kan være med på, sier Hvas.

– Hvorfor er det viktig at overgangsalderen ikke svartmales?

– Det er dumt å svartmale noe som ikke er svart. Selv om det ikke er lyserødt, er det ikke svart heller. Det er mange nyanser.

– I tillegg viser forskning at de kvinnene som forventer at overgangsalderen skal være veldig negativ, også har dårligere erfaringer enn kvinnene som er nøytrale eller positivt innstilt til denne perioden, svarer forskeren.

Forskning: Mye ris og pasta kan gi tidligere overgangsalder

Ulike historier om overgangsalderen

Hvas forteller at da hun begynte å forske på overgangsalderen, trodde hun at hun skulle bruke mye tid på å undersøke masse om hormoner.

– Men jeg har skjønt at den biologiske delen er en ganske liten del av det vi forbinder med overgangsalderen. Fortellingene og historiene vi lager om overgangsalderen er viktigere.

For å undersøke dette, samlet Hvas reklamer, kåserier, bøker, artikler og bilder om overgangsalderen i en tiårsperiode. Tekstene ble analysert og sammenlignet med hva kvinnene selv fortalte henne.

Basert på dette har hun funnet tre hovedhistorier om overgangsalderen.

– Disse har jeg kalt «mareritt», «mote» og «mestring», sier Hvas og understreker at det dreier seg om karikerte historier.

Mareritt: Dette er den biomedisinske historien som handler om det forfallet som skjer i kvinnekroppen. Overgangsalderen er et sikkert tegn på en uunngåelig aldringsprosess.

– I denne fortellingen blir kvinnens plass marginalisert, for hun har ikke noe å si, hun er i sine hormoners voll. Et offer for forfallet. De som tjener på en slik fortelling er de som kan gi behandling, leger og legemiddelindustri for eksempel, sier Hvas.

Myter om overgangsalderen

En av de viktigste mytene om overgangsalderen, ifølge forskeren, er at man blir deprimert av de hormonelle endringene som skjer i kroppen.

– Det blir man ikke. Det er godt undersøkt, slår Hvas fast.

Man kan bli deprimert i overgangsalderen, som i alle andre perioder av livet, men man blir det ikke på grunn av de fysiske endringene som skjer i overgangsalderen, forklarer hun.

– Hormonendringene gjør heller ikke at man blir hysterisk. Men kanskje skjer det en endring i hvordan man oppfører seg fordi man er eldre og har mer livserfaring. Som en kvinne fortalte: «Jeg har begynt å si ifra om min mening oftere, men mannen min kaller meg hysterisk.»

– Det kan komme overraskende på omgivelsene at man ikke bare er «snill» og «flink pike» lenger. Også kvinner selv kan bli forskrekket over det, men det er ikke nødvendigvis på grunn av hormoner, fortsetter hun.

Det er mye av det som skjer i denne perioden som ikke har med overgangsalder å gjøre, forklarer Hvas videre.

– For eksempel at man får rynker. Det har mer å gjøre med å bli eldre. Det rammer jo menn også.

Det er også en myte at seksualiteten slutter med menstruasjonen.

– Det er jo egentlig en redning at man kan ha sex uten å bruke prevensjon. Hvis man fortsatt ble gravid som sekstiåring, hadde det ikke vært bra verken for kvinnen eller for barnet, sier hun og fortsetter:

– Menneskelig seksualitet dreier seg jo ikke bare om å få barn. Vi fortsetter å være seksuelle vesener hele resten av livet, selv om seksualiteten kan forandre seg.

En av de store mytene er at lysten på sex forsvinner.

– Dette er feil. Noen kvinner får tynnere og tørrere slimhinner som kan gjøre vondt under samleie, men det kan man lindre med lokal hormonbehandling, sier Hvas.

Mote: Motefortellingen handler ikke egentlig om overgangsalderen. Det handler om at kvinner skal holde seg så unge som mulig, fordi da vil de fortsatt være synlige og betydningsfulle.

– Da blir kvinnene også offer for de rynkene som kommer, noe som gjør at de kan ty til operasjoner, botox, fitnesskurer, dyre kremer, dyre klær … Alt for å strekke seg mot idealet om evig ungdom.

Mestring: Denne historien handler om å lære seg å ta livet på godt og vondt. Kanskje har du mye tap i denne perioden, men du har også masse ressurser.

– Spesielt i vår del av verden lever kvinner lenge, mange har god økonomi, og kanskje mer frihet enn tidligere i livet. Samtidig føler de seg på mange måter sterkere. De har mer erfaring, hviler mer i seg selv og har lettere for å prioritere og se hva som er viktig i livet. Disse positive ressursene oppveier mye av de fysiske og sosiale tapene du kommer ut for, sier Hvas.

– Det handler om evnen til å akseptere seg selv som man er.

Les også: Østrogenbehandling: Fordeler og ulemper

– Mange gode ting «på den andre siden»

Historien om mestring står altså i sterk kontrast til mareritthistorien som var rådende da Hvas startet sin forskning på overgangsalderen.

Hun mener også det har skjedd mye de siste 20 årene når det gjelder samfunnets syn på eldre kvinner.

– Det blir påvirket av at vi har så mange flotte, godt voksne kvinner som forbilder i dag. Kvinner som er til års, kan bli både samfunnsledere og statsministere. Det betyr mye. Og nå er 68’er-generasjonen, som alltid har vært synlige, på vei til å bli eldre. De finner seg ikke i å bli satt på «stand by».

Hvis alderdommen får et litt bedre ry, vil nok det også påvirke hvordan man ser på overgangsalderen, mener Hvas.

– Hvis man slutter å være så forskrekket over alderdommen, så behøver man ikke lenger å være så forskrekket over overgangsalderen heller. Man kan se at det finnes mange gode ting «på den andre siden». Man trenger ikke ende opp som en aseksuell, kjedelig og usynlig person.

– Måler man hvordan eldre har det, er det mange som er veldig fornøyde med livet. De har ikke psykiske problemer på samme måte som unge har. Egentlig er det de unge som har det vanskelig, sier Lotte Hvas til ABC Nyheter.

Les også: Midtlivskrisen er en myte!

Helse og livsstil
Populært