Ny forskning: – ADHD har sammenheng med gener

Forsker håper resultatene kan endre synet på tilstanden og endre holdninger, slik at folk forstår at problemene som personer med AHDH har er reelle og forstår at det ikke dreier seg om dårlig oppdragelse og lite selvdisiplin. Illustrasjonsfoto: Oksana Mizina / Shutterstock / NTB scanpix
Forsker håper resultatene kan endre synet på tilstanden og endre holdninger, slik at folk forstår at problemene som personer med AHDH har er reelle og forstår at det ikke dreier seg om dårlig oppdragelse og lite selvdisiplin. Illustrasjonsfoto: Oksana Mizina / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er et gjennombrudd i forskningen på ADHD, sier en av forskerne bak studien.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD.

Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen.

For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre du blir.

I Norge kan du få diagnosen i voksen alder.

Kilde: Helsenorge.no

Forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt i et internasjonalt forskningssamarbeid som har gjennomført det som skal være verdens største genetiske studie av ADHD, melder VG.

I studien som er publisert i tidsskriftet Nature Genetics, har forskerne sammenlignet genene til 20.000 deltagere med ADHD med genene til 35.000 personer i en kontrollgruppe.

Analysene viser at det er flere vanlige genetiske varianter som har sammenheng med ADHD, og at dersom man har mange av disse variantene, øker sannsynligheten for at man har diagnosen.

Disse genene ses også i sammenheng med økt risiko for blant annet å droppe ut av skolen, bli overvektig, bli deprimert og få barn tidligere enn gjennomsnittet.

– Dette er et gjennombrudd i forskningen på ADHD. Det blir mye enklere å forstå tilstanden fremover , sier professor Jan Haavik ved KGB Jebsen senter for nevropsykiatriske lidelser ved Universitetet i Bergen (UiB) til VG.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner

Håper å endre holdninger

Han mener studien viser at noen har en høyere genetisk sårbarhet for ADHD og det ADHD kan medføre.

Haavik håper resultatene kan endre synet på tilstanden og endre holdninger, slik at folk anerkjenner problemene som reelle og forstår at det ikke dreier seg om dårlig oppdragelse og lite selvdisiplin.

– Viktig for folk med ADHD og deres familier

Også Gry Lunde som er generalsekretær i ADHD Norge, tror funnene kan få betydning for de som lever med ADHD og deres familier.

– Vi får stadig vekk tilbakemeldinger om at foreldre føler at de blir mistenkt for dårlig omsorg eller dårlig oppdragelse. De møter også holdninger om at en diagnose er en lettvint løsning, sier hun til VG.

Det vil fortsatt være utfordringer knyttet til å diagnostisere ADHD, fordi det blant annet er vanskelig å skille mellom symptomer på posttraumatisk stresslidelse, omsorgssvikt og ADHD.

– Men det har stor betydning at ADHD anerkjennes som en diagnose og at stigmatiseringen av ADHD blir møtt vitenskapelig, sier hun til VG.

Les også: Kraftig økning i bruk av ADHD-medisin blant voksne