Har barna flyttet ut? Psykologens fem måter å redde parforholdet på

I månedene jeg har skrevet spalten «spør psykologen» har mange mennesker i 50-60-årene sendt inn spørsmål om utfordringer i ekteskapet. Vi lever lenger og er friskere, noe som kan være én årsaken til at antall skilsmisser øker i nettopp denne aldersgruppen.

Hvorfor blir det vanskelig?

Når barna flytter ut og i stor grad blir selvstendige, er det svært normalt at det oppstår et tomrom i et hjem. Hvem er vi som par, når vi ikke lenger «bare» er mamma og pappa? Parforholdet står nok en gang i sentrum. Spørsmål om man fortsatt er på bølgelengde og man fortsatt har de samme målene for fremtiden kan melde seg.

Spør psykologen: Jeg sliter med mangel på overskudd om høsten. Hva kan årsaken være?

Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Et annen betydningsfull begivenhet i dette tidsrommet er at man går fra å være yrkesaktiv til å være pensjonist. Dette kan gi mer tid til å legge merke til hverandre på en ny måte, og uvaner kan bli mer fremtredende. Det kan i tillegg være psykisk tøft å pensjonere seg, da man går fra en rolle i samfunnet til en annen.

Dette kan det være vanskelig å ha dialog om, og det kan dermed oppstå en distanse i parforholdet.

Saken fortsetter under bildet

Nye utfordringer møter paret når man blir pensjonist. Foto: NTB scanpix

Hva kan dere gjøre?

Det kan være vanskelig å finne ut den eksakte grunnen til at kvaliteten i parforholdet har endret seg. Flere skriver at det har gått mange år, og det på en eller annen måte bare har «blitt» sånn. Det er derfor viktig å fine ut av hva dere kan gjøre videre.

Jeg har fem tips som kan hjelpe:

1. Det er viktig å legge til rette for god kommunikasjon. For å gjøre dette må dere først sette parforholdet på agendaen. Planlegg at dere skal snakke sammen om parforholdet på forhånd. Da kan begge tenke over om dere har noe dere ønsker å formidle. Er det bare én i parforholdet som ønsker dette, er det viktig å være tydelig på at dette er noe du trenger.
   
2. Sett dere ned i rolige omgivelser og spør hverandre spørsmål som «hvordan ser vi for oss forholdet fremover?«, «hva er det du trenger av meg?» og «hvordan skal vi legge til rette for at vi sammen kan få de vi ønsker i fremtiden?». Her kan det være vanskelig, men svært viktig, å ikke gå i forsvar. Går du i forsvar, kan distansen bli større dere i mellom, og det blir vanskeligere å ta opp viktige ting i fremtiden. Øv deg på å lytte, og spør heller en gang for mye dersom du ikke forstår det som blir sagt.
3. Se fremover. Ingen greier å glemme helt dersom det har skjedd mye vondt i fortiden, men på et tidspunkt kommer man heller ikke lengre ved å ta det opp og minnes det vonde. Bestem dere for om dere ønsker å gå videre, og forsøk å hold fokus på fremtiden.
4. Selv med mye fritid som pensjonister kan hverdagen gå sin gang, og det er lett å glemme at parforholdet må pleies. Sett av tidspunkt til å gjøre noe dere syns er hyggelig, bare dere to. Kall det gjerne en date, det viktigste er uansett er at dere gjør noe begge liker i fellesskap. Det er viktig å skape minner som par i nåtid.
5. Ingen ekteskap er feilfrie, og det er en viktig erkjennelse. Likevel kan det være slik at dere kjenner at for mye har endret seg dere i mellom, hvilket gjør det vanskelig å fortsette å dyrke kjærligheten dere i mellom. Før det tas noe endelig beslutning anbefaler jeg parterapi på det sterkeste. En nøytral tredjepart vil kunne bistå dere i at begge blir hørt, presentere nye perspektiver og tydeliggjøre dynamikken som har oppstått dere i mellom. Et enkelt googlesøk vil kunne gjøre det mulig å finne parterapeuter i ditt lokale område.

Les også:

Spør psykologen: Blir jeg utnyttet?

Spør psykologen: Hvordan kan jeg hjelpe min selvdestruktive søster uten å skyve henne unna?

Spør psykologen: Kan det hende at jeg ikke har kommet meg etter jeg var utbrent?

Spør psykologen: Jeg blir tappet for energi. Hva skal jeg gjøre?