Overlege: – Nettstedet kreftfri.no er grunnleggende spekulativt

Søker du på «hvordan bli kreftfri», «kreftfri definisjon» eller «kreftfri» på Google, dukker nettsiden kreftfri.no opp blant topp to øverste resultater.

«Formålet bak Prosjekt Kreftfri.no er å gjøre kjent behandlingsmetoder som kan reversere og kontrollere kreft», heter det på nettstedets Facebook-side. Behandlingsmetodene nettstedet skriver om er alternativer og supplementeringer til skolemedisin.

– Nettstedet kreftfri.no er grunnleggende spekulativt. Et sentralt premiss i budskapet deres er at nærmest alle krefttilfeller kan behandles med målsetning om helbredelse. Dette fører til falske håp og kan bidra til at mennesker i en svært sårbar situasjon mister tilliten til det etablerte helsevesenet, sier Arne Stenrud Berg til ABC Nyheter.

Kreftlege Arne Stenrud Berg mener nettsider som Kreftfri.no skaper falske forhåpninger hos en sårbar pasientgruppe. Foto: Privat

Han er kreftlege ved Drammen sykehus og nestleder i Norsk Onkologisk Forening. Han poengterer at en behandling skal ha vitenskapelig dokumentert effekt før den blir tatt i bruk som rutinebehandling ved norske sykehus.

– Historien har lært oss at de fleste såkalt lovende behandlingstiltak ikke viser seg å ha særlig effekt mot kreft når de testes i vitenskapelige, kontrollerte studier. Såkalte alternative behandlingsformer betegnes som alternative nettopp fordi sikker effekt ikke er dokumentert. Jeg vil derfor anbefale kreftpasienter om å være grunnleggende kritiske til påstander som serveres på ulike nettsteder, sier Stenrud Berg.

Per Kristian Dragseth driver Kreftfri.no. Dragseth forteller at informasjonen på Kreftfri.no er for kreftsyke som selv aktivt søker etter behandlingsalternativer fordi de har blitt diagnostisert som uhelbredelig syke av det offentlige helsevesenet.

– Innholdet på nettsiden omhandler hva hver enkelt kan se nærmere på, og ikke hva som rutinemessig burde benyttes i behandling av alle med en kreftdiagnose, skriver han i en e-post til ABC Nyheter.

Dragseth mener det er absurd å stille like strenge vitenskapelige krav til medisiner som tas i bruk av pasienter som har fått beskjed om at de er uhelbredelige syke som til pasienter som kan kureres med skolemedisinsk behandling.

– Hvis du selv finner to små studier der et medikament har vist seg å kunne reversere og kontrollere kreftutviklingen hos 20 prosent av av deltakerne, ville ikke du da gjerne likt å vite om disse to studiene, og selv eventuelt vurdert om du ville utsette deg for den risikoen det innebærer å benytte deg av medikamentet?

– Jeg har fulgt forum i over ti år

Dragseth forteller at han har gjort sin «due dilligence»:

– Jeg har fulgt en rekke forum for eksperimentell kreftbehandling i over ti år, fulgt mange av deltakerne i årevis og lest flere hundre tusen foruminnlegg. Jeg har reist til USA, Mexico og Tyskland for å snakke med kreftleger, kreftpasienter og kreftforskere for å verifisere informasjon, sier han og legger til:

– Flere av disse er klinikere som har behandlet tusenvis av pasienter, og som har lagt merke til noen mønstre med tanke på hva som fungerer, og hva som under forskjellige omstendigheter ikke fungerer av ulike metoder, medisiner og kosttilskudd. Jeg har lest alle studiene jeg referer til, og jeg gjør grundige undersøkelser om det jeg skriver om. Jeg har for eksempel sett alvorlig syke kreftpasienter som har blitt rullet inn på rullestol den ene dagen som et par dager senere har gått ut igjen av klinikken med nytt håp etter å ha hatt god respons på sin behandling. Jeg kjenner og personlig flere personer som selv har reversert langtkommet kreft med relativt lett tilgjengelige virkemidler som har få og små bivirkninger.

En medisinsk og forskningsbasert vurdering av Kreftfri.no

ABC Nyheter har valgt ut flere konkrete alternative behandlingsmetoder, anbefalt på nettstedet kreftfri.no, og bedt eksperter om å vurdere disse.

Den ene ekspertkilden vi har benyttet oss av er Nasjonalt forskningssenter innen alternativ og komplementær medisin (NAFKAM). Den andre er Stein Kaasa, leder på kreftavdelingen på Oslo Universitetssykehus, og prisbelønnet kreftforsker.

NAFKAM har det nasjonale ansvaret for forskning på, og objektiv faktainformasjon om, alternativ behandling. Senteret ligger ved Det helsevitenskapelige fakultet på UiT Norges arktiske universitet, og finansieres av norske helsemyndigheter.

– Generelt foreligger det ingen solid vitenskapelig dokumentasjon på at noen alternative behandlinger har effekt på selve kreften, eller forbedrer effekten av skolemedisinske behandlinger, opplyser Ola Lillenes, informasjonssjef i NAFKAM, til ABC Nyheter

Under bildet kan du lese NAFKAMs og Kaasas vurdering av de komplementære behandlingsmetodene kreftfri.no foreslår for sine lesere.

Det er behandlingsforslag fra denne nettsiden ABC Nyheter har fått vurdert. Foto: Faksimile Kreftfri.no

Midler for å effektivisere kjemoterapi

Kreftfri.no skriver: «Men ved lavgradig saktevoksende kreft og andre og tredje gangs behandling er respons uten nevneverdig innvirkning på overlevelse mer vanlig enn uvanlig, og en bør i disse tilfellene se mot mer målrettede og skånsomme lavdose kjemoterapistrategier som IPT, metronomisk administrasjon eller kronoterapi.

Annet som kan benyttes for å effektivisere kjemoterapier:

Dipyridamole (Persantine) [1, 2, 3, 4] (L)

Hyperthermia [1] (L)

Intravenøs vitamin C med K3 (L)

Pentamidine (L)

Valproic acid/Magnesium valproate [1] (L)»

Kreftlege Stein Kaasas vurdering: Noen av disse medikamentene er testet ut i studier. Det gjennomgående med disse medikamentene er at det ikke finnes dokumentasjon som tilsier at vi kan anbefale dette til pasienter. Derfor gjør vi heller ikke det.

Vannfaste før cellegift, og trening og kosthold før cellegiftbehandling

Kreftfri.no skriver: «En vannfaste har vist seg å kunne være gunstig med tanke på å forebygge bivirkninger ved bruk av sterke cellegifter. Ved en faste går de normalt differensierte cellene (spesielt de hurtigvoksende cellene i hår, negler, hud og mage-tarm-systemet) inn i en modus preget av lav vekst, og høy motstand mot stress. De vil da i mindre grad ta til seg cellegifter, og de vil ha større motstandskraft mot de cellegiftene de blir utsatt for.

Kreftceller har ikke denne evnen, og en kan slik greie å skille de normalt differensierte cellene i fra kreftcellene. En faste varer typisk i 48-72 timer før cellegiftbehandlingen, men kortere faster eller kalorirestriksjon før cellegiftbehandlingen kan og gi gode resultater med tanke på å redusere bivirkninger.

[...]

For å tåle behandlingen på best mulig måte bør man prøve å optimalisere helsen ved å trene moderat og fylle opp med mye god næring før behandlingen starter for å bygge motstandskraft mot giftstoffene en vil bli eksponert for.»

NAFKAMs vurdering: Under disse punktene gir Kreftfri.no tilsynelatende motstridende råd: På den ene siden anbefales det å faste for «å forebygge bivirkninger ved bruk av sterke cellegifter» og på den andre siden å «fylle opp med mye god næring før behandlingen starter for å bygge opp motstandskraft mot giftstoffene en vil bli eksponert for».

Når det gjelder forskningen på faste i forbindelse med kreftbehandling, vet man enda for lite om effekten og sikkerheten til at den innføres som et ledd i slik behandling.

Når det gjelder råd knyttet til kosthold og kreft, kan du lese en inngående, større vurdering over eksisterende forskning knyttet til ulike matvarer og kostholdsvaner.

Naturmidler kombinert med behandling

Kreftri.no skriver: «En vanlig tankefeil er å tro at naturmidler vil ødelegge for en konvensjonell behandlingsform. Enkelte kreftleger vil til og med kunne si at naturmidler i stor grad vil promotere vekst. Dette er kun galskap, og på generelt grunnlag vil en kunne si at få naturmidler vil ha noe signifikant negativ innvirkning på en konvensjonell tilnærming, heller tvert imot [1]. Unntak som johannesurt, folat og grapefrukt finnes, så en bør gjøre grundige undersøkelser før en velger å benytte seg av komplementære virkemidler.»

Ola Lillenes er informasjonssjef i NAFKAM. Foto: Nifab

NAFKAMs vurdering: Spekteret av ulike naturmidler på markedet er svært stort. Samtidig er tilgangen på mange av de mest kjente urtene som hevdes å være gunstige ved kreft strengt regulert, på grunn av kjent risiko ved innholdet. Noen typer stikker seg ut som farligere enn andre, ved at de kan påvirke effekten av de medisinene man tar, eller i seg selv gi bivirkninger. Dette gjelder også andre naturmidler enn de som er nevnt.

Av disse grunner mener vi at det er vanskelig å gi noen kort og god generell uttalelse om sikkerheten ved naturmidler, ut over at man bør undersøke på forhånd om naturmidlene lar seg kombinere med de midlene man har fått av legen. Man kan også be legen ta kontakt med RELIS, for å få svar fra farmasøyter på denne typen spørsmål.

Kosttilskudd ved strålebehandling

Kreftfri.no skriver: «Ved strålebehandling vil 1000 I.U. vitamin E succinate daglig både effektivisere strålebehandlingen, og beskytte mot mulige bivirkninger. NAC kan med fordel benyttes for å beskytte nyrene. Annet som har vist seg å effektivisere strålebehandlingen og hindre bivirkninger er boswellia, delta/gamma tocotrienol, krill, quercetin, dipyridamole, sanguiarine, koffein og parp hemmere (theobromine og niacinamide) [1].

For å beskytte mot bivirkninger generelt under strålebehandling kan en se nærmere på og eventuelt benytte et bredt spekter av antioksidanter og adaptogener.»

NAFKAMs vurdering: Vi har gått gjennom forskningen på E-vitamin ved kreft, men finner ikke solid vitenskapelig dokumentasjon på at E-vitamin gjør skolemedisinsk kreftbehandling mer effektiv, slik det fremgår av teksten. Forskningen antyder derimot at E-vitamin kan redusere noen bivirkninger i forbindelse med skolemedisinsk kreftbehandling.

Vi har også gått gjennom forskningen på tilskudd av Boswellia ved kreft. Basert på denne gjennomgangen finnes det ikke solid vitenskapelig dokumentasjon verken på at Boswellia kan påvirke kreftsvulster direkte eller redusere bivirkninger av skolemedisinsk kreftbehandling. Derimot kan Boswellia påvirke effekten av medisiner negativt, og gi andre bivirkninger.

I likhet med naturmidler bør man snakke med lege eller farmasøyt før man kombinerer kosttilskudd med kreftbehandling og/ eller andre midler.

Dragseth i Kreftfri.no kommenterer:

– Hvis du for eksempel ble diagnostisert med uhelbredelig hjernekreft og du vurderte strålebehandling for å kontrollere sykdomsutviklingen, ville du ikke da ha vurdert å bruke Boswellia?

Tilskudd ved operasjon

Kreftfri.no skriver: «I de tilfeller man velger å fjerne en tumor kan det være en god strategi å benytte en inflammasjonshemmer før operasjon for å hemme vekstmekanismene som fremmes ved en operasjon, og propranolol og angiogenese-hemmere etter operasjonen for å hindre vekst og spredning etter operasjonen.»

Stein Kaasa er kreftforsker, professor i palliativ medisin og avdelingsleder for kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Foto: Nycomed International Management

Kreftlege Stein Kaasas vurdering: Angiogenese-hemmere kan hemme sårtilheling, og det anbefaler vi absolutt ikke i forbindelse med operasjon. Antiinflammatoriske medikamenter er det forsket en del på. Der forskningsfronten ligger nå, tilsier at vi ikke kan anbefale bruk av slike midler for å bedre effekt av kreftbehandlingen. Det samme gjelder for propranolol.

Det kan være ett unntak. Det er for pasienter med langtkommet kreftsykdom som sliter med underernæring. Da kan antiinflammatoriske medisiner dempe inflammasjonen i kroppen, så pasienten kan spise bedre og leve bedre. Men selv for denne pasientgruppen anbefaler vi det ikke til rutinebruk. Jeg er ansvarlig for en stor, internasjonal studie der vi tester nettopp dette nå. Det er fremdeles på utforskningsstadiet.

Les også: Vida (28) overlevde kreft - nå er hun 80 prosent sengeliggende

Tilskudd ved cellegiftbehandling

Kreftfri.no skriver: «Ved bruk av cellegifter bør man vurdere å ta tilskudd av NAC for å beskytte de normalt differensierte cellene fra cellegiftens destruktive virkninger. Tillskudd av astragalus, og aminosyrene L-Glutamine, L-Cysteine, L-Arginine og L-Ornithine er andre muligheter som kan hjelpe til med å minimere bivirkninger som hårtap og problemer med mage/tarm.

Under selve andministrasjonen av cellegiften kan man ta tilskudd av sanguinarine for å svekke kreftcellene i den hensikt å gjøre cellegiften mer effektiv. Selen bør også vurderes ved resistente kreftceller, og/eller for å hindre utvikling av resistente kreftceller.

Koffein og niacinamide er PARP-hemmere som vil kunne effektivisere behandlingen ved å hemme kreftcellenes evne til å reparer sitt DNA under angrep av cellegifter.

Det kan være gunstig å ta cellegift på fastende mage, for så å spise banan, druesukker, sukkerbiter, eller lignende for å heve blodsukkeret mest mulig mens nivået av cellegiften er høy i blodet. Dette øker cellemembranens permeabilitet, og gjør kreftcellene mer mottagelige for å ta til seg cellegiftene.

Ginseng, melatonin og spesielt pau d`arco er annet som en kan vurdere å benytte for å øke effektiviteten til cellegiften og minimere bivirkninger. Mariatistel er videre en fin urt å benytte mellom rundene for å hjelpe leveren med å regenerere og avgifte.

Les også: PET - ett steg nærmere persontilpasset kreftbehandling?

NAFKAMs vurdering: Vi har gått gjennom forskningen på selen, men det finnes etter våre kriterier ikke solid vitenskapelig dokumentasjon på at selen forbedrer effekten av skolemedisinsk kreftbehandling, eller at det kan forebygge mot bivirkninger fra slike behandlinger. Selen er giftig i høye doser og kan ha bivirkninger når det tas som høye doser kosttilskudd i lengre perioder.

Vi har også gått gjennom forskningen på ginseng. Heller ikke for ginsengprodukter finnes det solid vitenskapelig dokumentasjon på at de kan forbedre effekten av skolemedisinsk kreftbehandling. Det samme gjelder ginseng mot bivirkninger av slik behandling.

Ginseng brukes ofte som oppkvikkende middel, og forskningen tyder på at det muligens kan være effektivt for personer som får kreftrelatert fatigue (utmattelse).

Les også: Forskning: Vær forsiktig med jerntilskudd

«Betydelig helserisiko å følge rådene»

NAFKAM har tidligere gjennomført en helhetlig vurdering av nettstedet kreftfri.no etter en bekymringsmelding fra Kreftforeningen.

Da konkluderte de blant annet: «Samlet sett vurderer vi Kreftfri.no til å være lite egnet som beslutningsstøtte eller diskusjonsgrunnlag til å ta behandlingsvalg på. En ekstra sårbar pasientgruppe kan utsette seg selv for betydelig helserisiko ved å følge rådene som gis på dette nettstedet.»

Dragseth i Kreftfri.no mener at NAFKAM selv florerer med feil og unøyaktigheter.

– Jeg mener man bør stille spørsmål om NAFKAM oppfyller sin tiltenkte funksjon, og om NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, journ. anm.), med tanke på kvaliteten de leverer, i det hele tatt har livets rett.

Les også: Slutter heller å spise gluten enn å sjekke seg for kreft

Oppfordrer til dialog med lege

Kreftlege- og forsker Stein Kaasa oppfordrer alle kreftpasienter til å ha en god dialog med sin behandlende kreftlege.

– Det er utrolig mye forvirrende informasjon på nettet. Mye av denne informasjonen er ikke godt nok dokumentert, eller dokumentert i det hele tatt. Jeg vil anbefale en grundig samtale med kreftlegen din om hva som er den faktiske situasjonen. Kreftleger må være flinke til å involvere pasienten i det som skjer, og det som skal skje videre, sier Kaasa til ABC Nyheter.

Vurderingen NAFKAM har gjort på forespørsel fra ABC Nyheter er gjennomført av direktør ved NAFKAM Vinjar Fønnebø og informasjonssjef Ola Lillenes.