Ny oversiktsstudie:

De fleste kosttilskudd har overhodet ingen effekt

Det er lite vits i å proppe i seg kosttilskudd hver eneste dag, bare for sikkerhets skyld. Illustrasjonsfoto.
Det er lite vits i å proppe i seg kosttilskudd hver eneste dag, bare for sikkerhets skyld. Illustrasjonsfoto. Foto: Scanpix / NTB scanpix

Å ta kosttilskudd med vitaminer og mineraler «bare for sikkerhets skyld» er helt unødvendig, og gir ingen beviselig helseeffekt, ifølge ny studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om studien:

Forskere ved University of Toronto i Canada har gått gjennom og analysert alle studier publisert på engelsk mellom januar 2012 og oktober 2017 som omhandler kosttilskudd.

Kosttilskuddene som ble undersøkt inkluderer vitamin A, B1, B2, B3 (niacin), B9 (folat), C, D og E, i tillegg til betakaroten, kalsium, sink, jern, magnesium og selenium.

De fant at det ikke er noen risiko knyttet til å ta de vanligste typene for kosttilskuddene, men at det heller ikke ga noen positiv helseeffekt.

De fant en svak negativ effekt av å ta tilskudd av antioksidanter og vitamin B3. Samtidig fant forskerne en svak positiv effekt ved å ta tilskudd av folat sammen med B-vitaminer.

Kilde: Medical Express

Klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, Tine Mejlbo Sundfør, mener mange tar kosttilskudd «for sikkerhets skyld» fordi de tror de får bedre helse av det, eller for å prøve å erstatte et sunt og variert kosthold.

– Det er helt unødvendig. Her synes jeg heller man bør ha et føre-var-prinsipp og la være, sier hun til ABC Nyheter.

Det viser også en ny oversiktsstudie publisert i Journal of the American College of Cardiology.

Forskerne bak studien konkluderte med at de fire mest brukte kosttilskuddene multivitamin, vitamin D, kalsium og vitamin C ikke har noen beviselig effekt på helsa vår, og de forebygger ikke hjerte- og karsykdommer, slag eller tidlig død.

– Dette har vi sett tidligere også. Kosttilskudd ser ikke ut til å ha noen effekt for å minske risiko for sykdommer eller tidlig død, sånn totalt sett, sier Sundfør.

Spesielt skeptisk bør man være til kosttilskudd med høye doser av enkeltstoffer, ifølge ernæringsfysiologen.

B-vitamin og C-vitamin er vannløselige stoffer. Det vil si at om du tar for mye av disse stoffene, så skilles de ut i urinen din. Vitaminene A, D, E og K er derimot fettløselige, og kan hope seg opp i kroppen dersom du får for mye av dem.

– Det kan gi negative konsekvenser. Selv om vitaminer og mineraler er livsnødvendige, så er det ikke bra med dobbelt så mye som man trenger.

Les også: Avliver myter om kosthold og kreft

Det finnes unntak

Klinisk Ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør sier det er viktig å skille mellom det å ta kosttilskudd når man har fått påvist mangerl, og det å ta det til daglig «for sikkerhets skyld». Foto: Anita Sælø
Klinisk Ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør sier det er viktig å skille mellom det å ta kosttilskudd når man har fått påvist mangerl, og det å ta det til daglig «for sikkerhets skyld». Foto: Anita Sælø

Ernæringsfysiologen understreker at til tross for dette, så finnes det flere tilfeller der kosttilskudd kan være helt nødvendig.

– Det er viktig å skille mellom dette å ta kosttilskudd bare for å gjøre det, og å ta tilskudd når du faktisk har fått påvist mangler. Har du jernmangel for eksempel, så gir det en positiv effekt å ta tilskudd av jern, sier Sundfør.

I tillegg kan det være aktuelt å ta kosttilskudd dersom du har matallergier, enkelte sykdommer eller er underernært.

Det finnes også et annet unntak.

– D-vitamin. Fordi så mange nordmenn har for lite av dette, så anbefaler Helsedirektoratet nordmenn å ta tran eller andre former for D-vitamintilskudd i vinterhalvåret. Dette vet vi at har en effekt, sier Sundfør.

Les også: Mattilsynet med urovekkende funn i kosttilskudd

Unngå antioksidanter i tilskuddsform

Forfatterne av oversiktstudien fant at tilskudd av antioksidanter og vitamin B3 (niacin) kan være direkte skadelig, og øke risikoen for tidlig død.

– Blant annet så har man sett i tidligere studier at betakaroten, som er en type antioksidant, i tilskuddform er påvist å øke risikoen for lungekreft blant røykere, sier Sundfør.

– Mange, særlig unge, propper det i seg fordi de har sett reklame for at man blir brun ved å ta tilskudd av betakaroten, og vet ikke at det kan være skadelig, legger hun til.

Rune Blomhoff, professor og leder for avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter
Rune Blomhoff, professor og leder for avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Rune Blomhoff, professor og leder for avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har tidligere advart mot antioksidanter i tablettform.

– Antioksidanter er bra når man spiser de i vanlige doser i frukt og grønnsaker, men i tablettform kan de være skadelige. Alle næringsstoffer kan være giftige i høye doser fordi kroppen søker balanse, noe man oppnår ved å spise variert, sa han til ABC Nyheter i fjor høst.

I tillegg til å se en negativ virkning av antioksidanter, så forfatterne av studien at tilskudd av folat, alene eller sammen med vitamin B6 og B12, ser ut til å redusere risikoen for slag.

De understreker imidlertid at det trengs mer forskning før man kan gå ut og anbefale disse tilskuddene som slagforebyggende.

Les også: For mye D-vitamintilskudd kan føre til forgiftning

Fokuser på kosthold fremfor tilskudd

Helsedirektoratets kostråd:

  1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
  2. Ha en g​od balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
  3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  4. Spis grove kornprodukter hver dag.
  5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
  8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
  10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  11. Velg vann som tørstedrikk
Kilde: Helsedirektoratet

Hovedforfatter av studien, David Jenkins, mener studien viser at kosttilskudd ikke er noen snarvei til et sunnere liv.

– Det er mest gunstig å basere seg på et sunt kosthold for å få i deg de vitaminene og mineralene du trenger. Så langt er det ingen forskning på kosttilskudd som har vist oss noen bedre alternativer enn plantebasert mat, inkludert frukt, grønnsaker og nøtter, sier Jenkins i en pressemelding.

Han får full støtte av klinisk ernæringsfysiolog Sundfør.

– Det som er viktig i hovedsak er å følge kostholdsrådene fra Helsedirektoratet. For det vet vi gir store helsegevinster. I tillegg til det er det gunstig å ta tran.

Bak kostholdsrådene fra myndighetene ligger det vurderinger av et stort omfang studier til grunn.

Les også:

Disse medisinene bør du ikke ta sammen med kosttilskudd

Spiser du for mye proteiner? Enkelte kilder er ikke like sunne som du tror

Mattilsynet: Bloggere gir ulovlige medisinske råd

Personvernpolicy