Meny

Fedme og overvekt utbredt blant barn i Sør-Europa: – Middelhavsdietten må tilbake

Oliven, grønnsaker og tomater er noe av det som kjennetegner den helsevennlige middelhavsdietten. Men sør-europeiske barn får ikke i seg nok frukt og grønt, ifølge WHO. Foto: Larry Crowe / AP
Oliven, grønnsaker og tomater er noe av det som kjennetegner den helsevennlige middelhavsdietten. Men sør-europeiske barn får ikke i seg nok frukt og grønt, ifølge WHO. Foto: Larry Crowe / AP
Middelhavskosten skal være blant den sunneste i verden. Likevel er barn i Sør-Europa kontinentets mest overvektige. 

Det viser data Verdens helseorganisasjon (WHO) har hentet inn fra 2015 til 2017. Kypros, Hellas, Italia, Spania, Malta og San Marino har den høyeste andelen av overvektige barn i Europa. 

Mellom 18 og 21 prosent av gutter sliter med fedme i de seks landene, ifølge rapporten fra WHO. Norge, Danmark, Frankrike, Irland og Latvia kommer bedre ut, der mellom 5 og 9 prosent av barn sliter med fedme. 

I Kypros regnes hele 43 prosent av alle unge gutter som overvektige. I Italia, Spania og Hellas gjelder det samme for 42 prosent av unge gutter. I Norge er tallet 24 prosent, der 7 prosent havner innen fedme-kategorien.

Til tross for de høye overvekt-tallene i Sør-Europa, har andelen overvektige faktisk gått ned i enkelte av landene, inkludert i Spania, Italia og Hellas, ifølge WHO

– Middelhavsdietten eksisterer ikke

Middelhavskosten har lenge vært regnet som en av verdens sunneste. Den inneholder blant annet mye grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø og sunne planteoljer, bønner og linser, mye fisk og lite kjøtt.

Det er en diett som er i tråd med Helsedirektoratets kostråd, men den har forsvunnet ut av kostholdet til mange sør-europeere. 

– Middelhavsdietten eksisterer ikke blant barna i disse landene lenger. De som har et lignende kosthold den dag i dag, er svenske barn. Middelhavsdietten har forsvunnet, og vi er nødt til å få den tilbake, sier Dr. Joao Breda, som jobber i WHOs europeiske avdeling, til The Guardian.

Utifra tallenes tale kan det se ut som om både norske og danske barn også har et kosthold nærmere middelhavsdietten enn de som bor i middelhavslandene selv. 

Ifølge Breda spiser barn i Sør-Europa lite frukt og grønnsaker, og de drikker mye sukkerholdig drikke. I tillegg spiser de snacks og søtsaker, og de konsumerer for mye salt, sukker og fett i maten. I tillegg viser datainnsamlingen at barna beveger seg lite.

Les også:  Folkehelseforskere: Gratis skolemat til alle kan utjevne forskjeller

Stort fall i diettens popularitet

ABC Nyheter meldte om middelhavsdiettens potensielle død tilbake i 2016. Lederen for den internasjonale foreningen for middelhavsdietten, Lluis Serra-Majem, hadde følgende å si den gangen: 

 – I Hellas diettens popularitet falt med 70 prosent i løpet av de siste 30 årene. I Spania har populariteten falt med 50 prosent. Fallet i popularitet har flere årsaker. Globaliseringen påvirker spisevanene våre, og vi ser at den «vestlige dietten» blir stadig mer utbredt. 

Serra-Majem advarte også kraftig mot å la dietten, som er på UNESCOs verdensarvliste, forsvinne. Den nye rapporten fra WHO gir et tydelig signal på hvorfor den helsevennlige middelhavsdietten bør gjeninnføres i kostholdet til sør-europeiske barn.

Les også:

Norsk innsats for verdens folkehelse

Folkehelseinstituttet: – 53 prosent av alle dødsfall skyldes livsstil

To av tre stoler mest på egen kunnskap om kosthold

Helse og livsstil
Populært