Organtransplantasjon: Hvor skal man sette grensen?

Er det etisk forsvarlig å utsette dyr for genmodifisering slik at vi kan høste organene deres?
Er det etisk forsvarlig å utsette dyr for genmodifisering slik at vi kan høste organene deres? Foto: AFP Relaxnews

Forskere vurderer å transplantere hode til kropp, men er det etisk forsvarlig og trygt? Er det noen organer som er helt uakseptable å transplantere?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1954 ble verdens første vellykkede organtransplantasjon gjennomført i USA. Kirurgene Joseph Murray og Hartwell Harrison klarte å gi en mann en ny nyre. Donoren var hans tvillingbror, noe som gjorde det mulig å gjennomføre operasjonen uten å sette immunforsvaret ut av spill.

For noen få dager siden ble verdens første omfattende penistransplantasjon gjennomført ved Johns Hopkins sykehus i USA.

Mottakeren var en tidligere soldat som ble skadet i Afghanistan.

– Da jeg våknet etter operasjonen, følte jeg meg endelig mer normal, med en viss selvtillit og tro på at jeg endelig er ok, sier den tidligere soldaten i en uttalelse som sykehuset har offentliggjort.

Soldaten ønsker ikke at hans identitet skal bli kjent.

Forrige uke gjennomgikk også franskmannen Jerome Hamon sin andre ansiktstransplantasjon. Dette var første gang noen har gjennomgått to slike operasjoner.

Les også: Fikk nytt ansikt etter ti år

Utelukker foreløpig hjerne og øyne

Til tross for at det har blitt gjort store fremskritt innen transplantasjoner av ulike organer, er det fortsatt enkelte deler av kroppen som ikke transplanteres. I hvert fall ikke ennå.

Hjernetransplantasjoner ligger ifølge ekspertene langt fram i tid, både av etiske og medisinske årsaker.

– Hjernen er så tett knyttet til nervesystemet, og vi har ikke effektive teknikker for nervevekst og regenerering, sier David Nasralla, som leder avdeling for transplantasjoner ved Oxford universitetet, til nyhetsbyrået AFP Relaxnews.

– Dette er grunnen til at både hjerne- og øyetransplantasjoner for tiden ligger utenfor anvendelsesområdet til moderne medisin.

Nervene sender signaler gjennom kroppen i form av elektriske impulser som går mellom hjernen, ryggmargen, muskler og andre organer.

Se video: Legene hyller viljen til Jerome Hamon, som er den første i verden til å gjennomgå to ansiktstransplantasjoner. Artikkelen fortsetter under bildet.

Vil transplantere hode til kropp

En italiensk-kinesisk duo fikk nylig vitenskapsmiljøet til å måpe. De planlegger nemlig å forsøke å feste et hode til en halshugget kropp for å se hva som skjer.

Kritiske røster mener det er høy sannsynlighet for at pasienten kommer til å dø, og at det er lite sannsynlig at duoen vil prestere å koble sammen nervefibrene til pasientens nervesystem. Ekspertene mener også prosedyren utløser en rekke etiske dilemmaer, som det grunnleggende spørsmålet «hva utgjør en person»?

I en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Surgical Neurology International, hevdet forskere at pasienten trolig vil slite med begrepet «menneskelig identitet».

Bioteknikerne Anto Carolovini og Antonio Spangolo påpekte blant annet at pasientens minner om egen kropp trolig vil skape identitetsforvirring.

– Vi har sett lignende problemer hvor pasienter har gjennomgått ansikts- og håndtransplantasjoner. Forvirringen kan forårsake store psykiske problemer som psykose og i verste fall kan dette være fatalt.

Les også: Brannskadde Patrick fikk et helt nytt ansik

Nyrer fra sjimpanser

Det er fortsatt stor donormangel i verden, og forskere har lenge sett på muligheten for å transplantere organer fra dyr.

Det har imidlertid vist seg at menneskekroppen støter fra seg dyreorganer.

– Dette ble testet ut på 1950- og 1960-tallet. Man forsøkte plant annet å transplantere nyrer fra sjimpanser, men organene sviktet etter få dager, sier Olivier Bastien ved Frankrikes biomedisinske byrå til AFP.

Forskerne har kommet noen skritt videre siden 1960-tallet. Nå ser man på mulighetene for genmodifisering slik at immunforsvaret ikke går til angrep mot kroppsdeler fra andre arter. Fokuset ligger nå på å modifisere genene til potensielle dyredonorer, hvilket vil hindre at pasienter smittes med dyresykdommer.

Til tross for donormangel, mener Bastien at dyrevelferden bør veie tungt.

– Opp til hvilket punkt er det riktig å undergrave dyrets immunforsvar, utsette det for sykdom og lidelsen bare for at vi skal kunne høste organene deres, spør Bastien.

Risikofaktorer og spørsmål om opphav

Teknisk sett er det få organer som ikke kan transplanteres, men to organer er ganske uaktuelle av etiske hensyn: Testikler og eggstokker.

– En testikkeltransplantasjon vil jo være assistert befruktning i forkledning, sier Bastien.

Om man gjennomfører en slik operasjon, vil man kunne stille spørsmål om hvem som er faren til barnet, donoren eller vedkommende som har fått nye testikler, mener Bastien.

Det samme spørsmålet kan stilles dersom noen fikk et nytt hode.

I en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Medical Ethics oppfordret Arthur Caplan og Duncan Purves til å vurdere risikofaktorene for ikke-livreddende organtransplantasjoner.

– Den største risikofaktoren er at pasientene er nødt til å bruke immundempende medisiner for å hindre frastøting av organer. Men det er også andre potensielle farer.

Caplan og Purves mener også det kan være økt risiko for kreft ved hjerte- eller lungetransplantasjoner, men ikke nødvendigvis for ansikts-, hånd- og penistransplantasjoner.

De understreker at tidligere var formålet ved organtransplantasjon å redde liv, ikke forbedre liv. Forskerne mener at om målet skal være økt livskvalitet, vil man stadig vekk flytte grenser og nye etiske dilemma vil oppstå.

Oversatt og tilrettelagt av Kathleen Buer / ABC Nyheter

Se video: Fikk nytt ansikt etter ti år:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden