Musikk og helse: – Musikk påvirker oss både fysisk og psykisk

MUSIKK FOR HELSA: – Vi ser blant annet god effekt av musikkterapi for demenspasienter. På aldershjem ser man at dersom pasientene får kultur, musikk og trives, så synker bruken av sovemedisin. Man burde spille og synge mer, sier professor Gro Trondalen. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com
MUSIKK FOR HELSA: – Vi ser blant annet god effekt av musikkterapi for demenspasienter. På aldershjem ser man at dersom pasientene får kultur, musikk og trives, så synker bruken av sovemedisin. Man burde spille og synge mer, sier professor Gro Trondalen. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Musikk er en del av vår identitet og påvirker helsa vår. Den kan løfte oss, trøste oss og roe oss. – Alle bruker vi musikken i en eller annen form daglig, sier professor Gro Trondalen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Musikk

Musikk som menneskelig ytringsform er trolig omtrent like gammel som mennesket selv.

At det som har med toner å gjøre vurderes høyt, er typisk for de fleste kulturer.

Musikk i betydningen tonekunst sies gjerne å bestå av hovedelementene rytme, melodi og harmoni.

Rytmen kan karakteriseres som musikkens grunnelement, for øvrig også det felles grunnlag for grekernes tre musiske hovedkunster.

Av tone og rytme oppstår melodien.

I antikken var musikk en samlebetegnelse på de kunster eller kyndigheter som kommer i stand under Musenes medvirkning, til forskjell fra for eksempel bildende kunster, som man mente ikke forutsatte guddommelig inspirasjon.

Kilde: SNL.no

– Musikk påvirker oss både fysisk og psykisk. Den kan senke blodtrykket, dempe angst og gjøre at vi kan yte bedre på et treningsstudio. Musikk vi liker kan gi kraft og energi, vitalisere oss, slik at vi får en opplevelse av at vi lever sterkere. Men musikk kan også roe oss ned når vi ønsker å bruke musikken til det, sier professor Gro Trondalen ved Norges musikkhøgskole til ABC Nyheter.

Nylig kom en oppdatert forskningsgjennomgang fra anerkjente Cochrane, som konkluderer med at musikk kan lindre depresjon.

Forskning har også vist at musikk kan forbedre blodsirkulasjon , dempe smerter og senke nivåene av stressrelaterte hormoner som kortisol.

Ulik musikk, ulik effekt

Låter med rolig tempo, gradvis akkordutvikling og noter som trekkes ut har en tendens til å være beroligende, mens kaotisk musikk med høyt tempo kan ha motsatt effekt. Men alt dette er subjektivt, forklarer psykologiprofessor Daniel Levitin ved McGill University i Canada til Time.com.

Mange av oss har allerede et utvalg av album eller spillelister som vi kan bruke enten for å stresse ned, for å yte mer på trening eller for å løfte humøret på en regnværsdag.

Det er flott, ifølge Levitin, men han anbefaler å vie oppmerksomheten helt til musikken.

– Vi lurer oss selv til å tro at vi kan gjøre to ting samtidig, sier han til nettstedet.

Selv om riktig musikk kan få oss til å prestere bedre mens vi trener, vil ikke avslappende musikk ha like god effekt om man hører på den samtidig som man scroller gjennom Facebook-feeden eller leser e-post, forklarer han.

Les også: Musikk gir pasienter mindre smerter og raskere bedring

– Alle bruker musikk

Gro Trondalen er professor ved Norges musikkhøgskole og har musikkterapi som sitt fagfelt. Foto: nmh.no
Gro Trondalen er professor ved Norges musikkhøgskole og har musikkterapi som sitt fagfelt. Foto: nmh.no

Professor Trondalen, som har musikkterapi som sitt fagområde, understreker at musikk først og fremst er noe som tilhører oss alle:

– Det er ikke bare musikkterapeuter som har rett til å bruke musikk. Alle bruker vi musikken i en eller annen form daglig. Bare ta en titt på T-banen, så ser du hvordan folk beveger seg, slapper av til eller lar seg vitalisere av musikk.

– Alle bruker musikk og har sin egen opplevelse av den. Musikken tilbyr noe til folk og så bruker og fortolker folk det på sin måte.

Det som er spennende med musikkterapi, ifølge Trondalen, er at det kombinerer to felt: kunstfeltet og terapifeltet.

– Musikken forstår dem, snakker mange om. Den tar vare på noe som er dypt menneskelig. Det tror jeg handler om at musikk er kunst. Vi kan være i musikken, som en type eksistensiell væren. Vi kan også handle sammen gjennom musikk. Gjøre noe musikalsk sammen. Eller vi kan oppleve at musikken blir et symbol for noe som er viktig i livene våre.

– Mange tar en låt som noen har skrevet tekst til, og så gjør man den til sin egen, fortsetter professoren.

Økende etterspørsel

Hun forklarer at det etter hvert finnes veldig mye forskning som bekrefter at musikkterapi virker og at det passer for mange ulike grupper, i mange ulike settinger.

Man finner musikkterapeuter blant annet innen rusfeltet og avhengighetsfeltet, på spesialskoler, i barnehager, fagsentre, fengsel, sykehus, Uteseksjonen, i kommunal behandling eller kulturtilbud. Og etterspørselen vokser, ifølge Trondalen.

– Musikkterapi nevnes også i Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for behandling av ulike pasientgrupper. For eksempel når det gjelder psykoselidelser er det dokumentert så god effekt av musikkterapi, at den er gitt høyeste gradering, basert på høyeste evidensnivå.

– Det betyr at Helsedirektoratet mener at psykosepasientene må få tilbud om musikkterapi med en gang, sier Trondalen.

Lavere medisinbruk

Forskning har også vist at det å høre på musikk før en operasjon kan forbedre pasientens form etter inngrepet. Bruk av musikk i forbindelse med operasjoner er mer vanlig i USA enn her, forklarer professor Trondalen.

– I USA har man sett at dersom en musikkterapeut blir tilkalt før operasjon, og synger og spiller sammen med pasienten, så knyttes det til lavere medisinbruk.

For tiden samarbeider Norges musikkhøgskole og Oslo universitetssykehus om et prosjekt der mennesker som gjennomgår ledningekstraksjon fra pacemaker/hjertestarter får tilbud om musikklytting før under og etter operasjon, forteller Trondalen.

Det er også prosjekter innenfor behandling av for tidlig fødte barn.

– Man ser at de tidligfødte barna legger på seg raskere når de får riktig bruk av musikk.

– Vi ser også god effekt av musikkterapi for demenspasienter. På aldershjem ser man at dersom pasientene får kultur, musikk og trives, så synker bruken av sovemedisin. Man burde spille og synge mer, sier professoren.

– Like bra som meditasjon

Det stemmer godt overens med resultatene fra en pilotstudie fra 2016 der amerikanske forskere sammenlignet hvordan meditasjon og det å høre på musikk kan virke på stress, humør og søvn hos eldre mennesker med begynnende hukommelsesproblemer. Resultatene viste at både meditasjon og musikk virket positivt på humør og søvnkvalitet.

– Hvis tanken på å høre på musikk virker mye mer gjennomførbart for deg enn å meditere, er disse funnene veldig godt nytt, sier en av forskerne bak studien, professor Kim Innes ved West Virginia Universitys School of Public Health til Time.com.

Se også: Levende musikk kan virke positivt på babyers helse

«Som å komme ut av fengsel»

I tillegg til forskningen som viser at musikkterapi har god effekt, kommer alle pasientfortellingene. Historiene fra dem som har hatt glede av terapien, forklarer professoren.

– For eksempel kan en med spiseforstyrrelser oppleve at man gjennom musikken «kommer ut av fengsel».

– Flere opplever at de klarer å uttrykke seg selv gjennom musikken, på en måte de ikke klarer uten, sier Trondalen.

– Knyttet til identiteten vår

Musikken man bruker i terapien tilpasses den enkelte pasient.

– Musikk knyttes gjerne tett opp mot hvem vi er, mot identiteten vår. For eksempel ser vi det gjennom deling av spillelister i dag, sier professoren.

– Det første man spør om i musikkterapi er: «Hva liker du å drive med, hva slags musikk liker du?» Det er utgangspunktet, hvis pasienten selv kan gi uttrykk for det.

For eksempel for premature barn er det viktig med gode lyder, som ikke overstimulerer, forklarer hun.

– Og da er det viktig å få foreldrene med på sang. Da tar vi gjerne en sang som foreldrene liker og gjør den om til en vuggesang. Noen foreldre er redde for å synge. Fordi vi er omgitt av så mange perfekte stemmer, blir de redde for ikke selv å være perfekte. Men sangen fra de nærmeste er avgjørende viktig for både forelde og disse barna.

Relasjon og ressurser

Professor Trondalen forklarer at det er to hovedtyper innen musikkterapien:

  • Den ekspressive måten hvor man spiller sammen. – Hvis klienten er frustrert, så kan vi spille ut frustrasjonene sammen. Eller vi kan lage en sang sammen eller synge sammen. Det er den typen som kalles aktiv musikkterapi.
  • Den andre typen er at man lytter til musikk i en terapisammenheng. – Da kan man enten lytte til musikk man har laget sammen og har tatt opp, eller man kan lytte til ferdig innspilt musikk og snakke sammen om dette.

Norsk musikkterapi setter fokus på relasjon og ressurser, ifølge professoren. Hun forklarer at en god egenskap ved musikkterapien er at gjennom musikken blir terapeut og klient på likefot.

– Man er avhengig av hverandre for å skape en god relasjon og blir likeverdige når man må gjøre noe sammen gjennom musikk.

Musikken er en ressurs i seg selv, som tilbyr fellesskap og nærhet til hverandre, forklarer hun.

– Musikk er så friskt og den tilhører alle. Via musikk kan vi skape mening i vår egen verden. Alle mennesker har noe frisk i seg og har ressurser i seg, uansett. Man kan få felles musikalske opplevelser selv om opplevelsene ikke er identiske, sier professor Gro Trondalen til ABC Nyheter.

Personvernpolicy