Derfor er er influensaviruset alltid ett skritt foran

En morgen i mars for 100 år siden, meldte en soldat i Kansas, USA, seg i sykestua med feber, verkende muskler og en sår hals.

Innen lunsjtid hadde dusinvis andre meldt seg med samme symptomer. De var smittet av det som skulle bli kjent som spanskesyken. I løpet av måneder hadde viruset rammet en tredjedel av verdens befolkning og tatt livet av flere titalls millioner. I Norge døde cirka 15.000 personer.

Det kan skje igjen.

Selv om omfanget av influensaepidemien i 1918-1919 er uten sidestykke, er en ny pandemi uunngåelig, ifølge eksperter.

Les også: Tre kritisk syke av influensa på Haukeland

Erketypisk formskifter

Gitt begrensningene av tilgjengelige medisiner, kan luftveisinfeksjoner forårsaket av influensavirus koste opptil 650.000 mennesker livet årlig, selv om det ikke er snakk om en pandemi.

Om lag en tredjedel av dem som smittes av influensavirus, har ingen symptomer. Men rundt tre til fem millioner mennesker blir alvorlig syke av influensa hvert år. Ser man på medisinsk behandling og tapt produktivitet, utgjør dette en stor økonomisk belastning.

Hvorfor utgjør dette svært alminnelige og godt kjente viruset en så stor trussel etter tiår med forskning og store medisinske fremskritt? Man har for eksempel klart å utrydde koppevirus, mens også polio er i ferd med å utryddes takket være effektive vaksiner.

– Influensa type A er en erketypisk formskifter, sier professor i molekylær virologi Jonathan Ball ved University of Nottingham til nyhetsbyrået AFP.

Dette er typen som forårsaker flest utbrudd blant mennesker.

Ulikt mange andre virus, eksisterer influensaviruset i mange forskjellige undergrupper. To av dem, H1N1 og H3N2, sirkulerer for øyeblikket blant mennesker.

Hver av dem kan igjen deles inn i undergrupper med mange forskjellige stammer. Nye varianter oppstår hele tiden. Hver og en trenger sin egen vaksine.

Vaksinene virker ved at de etterligner en infeksjon. De utsetter kroppen for et virus, men i en svekket form. I møtet med et inntrengervirus bruker immunsystemet noen dager på å produsere en rekke angrepsvåpen, inkludert antistoffer mot influensavirus.

Etter å ha overvunnet viruset, blir antistoffene værende i tilfelle samme virus kommer tilbake senere. Immunforsvaret er forberedt på et raskere motangrep i neste runde.

Les også: Viruset som kan etterligne influensa

Kan forflytte seg mellom arter

Men influensaviruset har utviklet seg for å unngå å bli oppdaget av antistoff-soldatene. Den første og vanligste strategien går ut på at bittesmå genetiske endringer på virusets overflate skjer idet viruset reproduseres. Dette gjør at viruset er litt forskjellig fra influensasesong til influensasesong.

Den andre, mye mindre vanlige endringen er den som av og til forårsaker dødelige pandemier. Det som skjer da er at genetisk materiale utveksles mellom undergrupper av influensa type A. Resultatet er at det oppstår et virus som er vesentlig annerledes enn virus som tidligere har vært i omløp. Når dette skjer, mangler alle eller de fleste mennesker immunitet mot det nye viruset. Siden spanskesyken finnes det tre langt mindre dødelige pandemier som ble forårsaket av en slik endring: Asiasyken (1957), Hong Kong-syken (1968/1969) og svineinfluensaen (2009/2010).

Men influensavirus har enda en evolusjonær fordel, sammenlignet med for eksempel kopper, polio eller meslinger: Det har et naturlig hjem i naturen ved at det forekommer i en rekke ville fugler som lever rundt oss. Og det kan forflytte seg mellom ulike arter, og dermed også smitte griser og hester.

Les også: Influensadødsfallene doblet seg i fjor

– Influensaviruset vil ikke bli utryddet

Fordi polio og meslinger mangler et slikt «dyrereservoar», kan man med utstrakt bruk av vaksiner utrydde disse virusene, slik man har gjort med koppeviruset, forklarer virolog David Evans ved University of St Andrews i Skottland til AFP.

– Influensaviruset vil ikke bli utryddet, fordi vi vil utsettes for det igjen og igjen. Menneskene vil kontinuerlig utsettes for nye stammer av influensaviruset ... med noen års mellomrom, med noen tiårsmellomrom, antagelig for alltid.

Ser man disse faktorene sammen, betyr det at man kan forutsi at det kommer en ny pandemi, ifølge influensaekspert Wendy Barclay ved Imperial College London.

– Hvor farlig det vil være og hvor mange dødsfall det vil forårsake, vil være avhengig av viruset og hvordan det utvikler seg, sier hun til AFP.

I dag har vi antibiotika som kan behandle sekundærinfeksjoner forårsaket av opportunistiske bakterier, slik som bronkitt og lungebetennelse, som var årsak til mange av de influensarelaterte dødsfallene under spanskesyken og som fortsatt koster mange liv i løpet av en influensasesong.

– Likevel kan en pandemi være svært ille om den skulle oppstå i dag, sier Barclay til AFP.

– Vanskelig å kontrollere

Kan vi noen gang vinne over influensaen? Antagelig ikke, i hvert fall ikke med noen metode som vi kjenner til i dag, mener ekspertene.

Mange håper på en universell vaksine, som kan takle kjernen av influensaviruset. En slik vaksine ville kunne beskytte mot ulike undergrupper av viruset, og i en lengre periode. Flere slike vaksiner testes. Men vi vet ikke om noen av dem vil være vellykket, sier Ball til AFP.

Antivirale medisiner som Tamiflu, som ble mye brukt under svineinfluensautbruddet i 2009/2010, kan behandle symptomer, men de er dyre og virker ikke for alle.

– Influensa er uten tvil et av de mest studerte av alle virus, og det er et av virusene vi forstår best. Men en av tingene vi har lært er at det er veldig vanskelig å kontrollere, sier Evans til AFP.

Les også: Supermedisin skal kunne ta knekken på influensa - på ett døgn

Oversatt og tilrettelagt av Leni Aurora Brækhus / ABC Nyheter.