– Noen er mer sårbare for å utvikle et alkoholproblem

Et glass rødvin på en kald vinterdag, den første utendørspilsen når vårsola varmer og hvitvin til sommerrekene – for mange av oss er dette kun et lite utvalg av situasjoner i hverdagen der vi gjerne nyter et glass med litt alkoholholdig innhold.

Men for noen er det vanskelig å stoppe med kun dette ene glasset. Hvorfor blir noen av oss alkoholikere, mens andre ikke?

Elise Eriksen er , fungerende generalsekretær i AV-OG-TIL. Foto: AV-OG-TIL

Elise Eriksen i alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL forteller til ABC Nyheter at det er mange ting som påvirker sannsynligheten for at vi blir avhengige, deriblant individuelle forskjeller som arv, personlighet, opplevelser og miljø.

– Noen vil være mer sårbare enn andre for å utvikle et alkoholproblem. De som har flere kjente tilfeller av rusavhengighet i familien eller som har opplevd traumatiske hendelser tidlig i livet, er mer utsatt enn de som ikke har det. Men det er mye vi selv kan gjøre for å redusere risikoen, forklarer Eriksen.

– Ikke genetisk forutbestemt

Den enkeltes drikkevaner har mye å si - drikker du mye og over lang tid vil du kunne utvikle alkoholavhengighet.

– Et høyt alkoholforbruk over tid vil gjøre at man utvikler resistens til alkoholen, og stadig må drikke mer for å oppnå samme effekt, med de utfordringene dette fører med seg, sier Eriksen.

– Det er altså ikke slik at man ikke kan utvikle et alkoholproblem bare fordi det ikke er kjente tilfeller av rusproblemer i slekten. Det er heller ikke genetisk forutbestemt om man utvikler et alkoholproblem.

Les også: Nordmenn drikker mindre

190.000 barn og unge rammes

Når voksne utvikler et alkoholmisbruk, er det i de fleste tilfeller barn som opplever de største belastningene. Folkehelseinstituttets rapport fra 2011 estimerer at opp mot 190.000 barn og unge under 18 år berøres av foreldres alkoholbruk i gradene alvorlig, moderat alvorlig og diagnostiserbar.

Marius Sjømæling er generalsekretær Barn av rusmisbrukere – BAR. Foto: Synne Dahl/BAR

– Det er ikke noe hold i å si at det er flere barn i dag som vokser opp med foreldre som er rusmisbrukere, men totalkonsumet av alkohol har økt de siste tjue årene , forteller Marius Sjømæling i Barn av rusmisbrukere - BAR til ABC Nyheter.

Sjømæling, som selv har vokst opp med rusmisbruk i nær familie, mener det ikke er noe enkelt svar på spørsmålet om hvorfor noen blir alkoholikere, andre ikke.

– Noe skyldes gen og arv, samt ungdomsmiljø man vokser opp i. Vi vet mer i dag enn for 20 år siden om hvilke ungdommer som er i større risiko enn andre – det er gjerne de som har opplevd belastninger i barndommen som har større sjanse for å utvikle et alkoholproblem.

Les også: Ungdom drikker mindre alkohol: – Enorme endringer

Preget av oppveksten

– På hvilken måte vil du si dine egne opplevelser i barndommen har påvirket deg i ditt voksne liv?

– På hvilken måte har det ikke påvirket meg? Det har vært med på å forme meg til den jeg er, på godt og vondt. Jeg har hatt en tyngre vei å gå og har måttet klare meg mer selv enn de som ikke vokser opp under samme forhold. Samtidig har jeg måttet lære meg mye som barn som jeg ellers ikke hadde kunnet. Alt er ikke nødvendigvis bare negativt, selv om det oppleves slik når man står midt oppi det.

En av ti foreldre drakk alkohol hver dag under utenlandsferien

LES SAKEN

Generalsekretæren understreker at det ikke går automatikk i at barn av alkoholikere selv utvikler et avhengighetsproblem. Men terskelen er gjerne lavere.

– Blant de mange som er en del av vårt nettverk, er det få som selv har utviklet store problemer, og en stor gruppe har valgt å være avholds. Noe av det er knyttet opp til redselen for selv å utvikle avhengighet - man har selv opplevd det som barn og vil ikke følge i samme spor.

De moderate drikkerne påfører mest

Ifølge Folkehelseinstituttet og Verdens helseorganisasjon lever sytten prosent av den norske befolkning med et risikofylt alkoholforbruk, og to prosent av dem er i de høyeste risikogruppene. Det er utfordrende å lage en presis oversikt over samfunnets kostnader av alkoholbruk, og det er store mørketall.

Men da det ble gjort estimater for dette for Norges del for noen år tilbake, ble de samfunnsmessige kostnadene som følge av alkoholbruk i Norge estimert til å ligge på mellom 18 og 19,6 milliarder kroner.

(Saken fortsetter under)

I 2017 viste tall fra SSB at nordmenn drakk 1,6 prosent mindre alkohol i årets første ni måneder sammenliknet med samme periode i 2016. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– All kostnad kan ikke måles i kroner. Alt for mange opplever smerte, lidelse og tap av livskvalitet som ikke er tatt med i kostnadsberegningene. Dette er heller ikke noe som kun rammer den som utvikler et problem - både familie og barn, og venner og kolleger blir påvirket, utdyper Eriksen før hun fortsetter:

– Når vi snakker om samfunnets kostnader er det også veldig relevant å vite at det i sum ikke er de som drikker aller mest som påfører samfunnet mest kostnader, men de mange som drikker moderate mengder. Grunnen er at de fleste skadene og ulykkene, familieproblemene og volden skjer med de som drikker mer moderat, og som innimellom drikker seg veldig beruset.

– Nettopp derfor er vår målgruppe hele den voksne befolkningen som drikker alkohol. Klarer vi å få alle til å tenke seg om, kan det utgjøre en stor forskjell.

Les også: En av ti synes det er greit å sende alkohol med barna på fest

Dempende effekt på angst, uro og depresjon

Det er påvist gjennom en rekke studier at langvarig høyt alkoholforbruk øker faren for helsa. Men hvilke psykiske følger får man av et alkoholproblem?

– Det er ikke slik at alle med langvarig og høyt alkoholforbruk får psykiske lidelser. Men normalt vil et slikt forbruk forsterke de vansker en hadde i utgangspunktet. Det demper angst på kort sikt, men gir blant annet mer angst på lang sikt, forteller seniorrådgiver Anders Skuterud i Norsk psykologforening til ABC Nyheter. Han forteller videre at personlighet kan spille en rolle.

Anders Skuterud er seniorrådgiver i Norsk Psykologforening. Foto: Psykologforeningen

– Alkohol demper angst, uro, depressive følelser og grubling for å nevne noe. Stor grad av psykisk smerte øker sannsynligheten for overforbruk av alkohol og dermed økt risiko for at man utvikler avhengighet. Folk som har opplevd store traumer i livet, som for eksempel krigsseilerne under annen verdenskrig, hadde overhyppighet av alkoholisme.

Skuterud forteller at det ennå sitter langt inne for svært mange å innrømme overforbruk av alkohol, og at det alt for ofte søkes om hjelp når det er for sent.

– I hvilken grad kan terapi være til hjelp for å få bukt med alkoholmisbruket?

– Psykologisk behandling kan ofte være til god hjelp, noen ganger alene eller sammen med andre tiltak. Det er alt for lite lavterskeltilbud der en kan få hjelp tidlig og i kommunen. Men for motiverte misbrukere er det mulig å få hjelp.

Les også: Psykolog mener krigsveteraner ikke blir godt nok ivaretatt

Store utfordringer i oppfølgingen

Marius Sjømæling i BAR mener barna som vokser opp i dag er like rettsløse som de ville vært for både femti og hundre år siden. Han forteller at barn som pårørende ikke har lovfestede pårørenderettigheter, det eneste reelle tilbudet er tilrettelagt for voksne ruspasienter.

En av tre mener det drikkes for mye i jobbsituasjoner

LES SAKEN

– Helsepersonell skal spørre ruspasienter om han eller hun har barn og hvor de befinner seg, men det er ingen automatikk i at det gis hjelp. Barn melder fremdeles fra til oss at de føler seg like lite sett og verdsett som før, og mange føler de må kjempe for å holde familien samlet.

BAR jobber med å belyse at et rusproblem i familien ikke nødvendigvis betyr omsorgssvikt og at barnevernet må settes inn. Derimot betyr det at hele familien har behov for hjelp, ikke bare vedkommende som har et rusproblem.

– Problemet er at de som står rundt ofte ikke får hjelp, og vi ser hvordan barn står i psykiatri-kø for å få noen å snakke med om det de har opplevd. Det er viktig å ta både barn og voksne pårørende på alvor.

Les også: Forskning: Tenåringer i lavere sosiale lag drikker mer

Nye tider, nye vaner

Nordmenns alkoholvaner har endret seg mye i løpet av den siste generasjonen:

Hvis man sammenligner en bestemor på 1980-tallet med en bestemor på 2010-tallet, ser man at dagens bestemødre har helt andre vaner enn sine egne mødre. Det har blitt vanlig å ta seg et glass til mer dagligdagse situasjoner, som når man ser på TV eller leser en bok. I tillegg har pappvinen inntatt norske hjem, noe som har gjort vinen mer tilgjengelig.

Slik påvirker alkoholen kroppen

LES SAKEN

Fortsatt er den typiske helgefylla utbredt, og det å gå på byen kombineres gjerne med både vorspiel og nachspiel.

– Vi følger også med på endringer i aldersklassene. Forskning viser - ikke bare i Norge men også ellers i Europa, USA og Australia – at ungdom debuterer senere med alkohol, og at de drikker mindre. Dette er en veldig positiv utvikling som er bra for den oppvoksende generasjonen, mener Elise Eriksen i AV-OG-TIL.

– Hvorfor er det viktig med alkovett?

– Alkovett handler om å tenke over om man skal drikke og når man skal stoppe. Har du et bevisst forhold til hvor mye du alkohol du drikker, er det enklere å oppdage faretegnene, og stoppe opp før det utvikler seg til et problem. Det er også slik at det ikke bare er den som drikker som blir påvirket, også dem rundt har det bedre hvis vi alle viser godt alkovett, avslutter Eriksen.

Les også:

Danskene røyker og drikker mest i Norden

Hvorfor blir noen rød i ansiktet av å drikke alkohol?

– Alkohol verre enn heroin under svangerskapet

Fungerer allergimedisin mot fyllesyke?