Åpen for alle - alltid

Eksperter strides om effekten av «supervitaminet» K2

Det finnes flere typer kosttilskudd med vitamin K2 på markedet. Vitaminet er ikke noe nordmenn får i seg i stor grad gjennom mat. Illustrasjonsfoto.
Det finnes flere typer kosttilskudd med vitamin K2 på markedet. Vitaminet er ikke noe nordmenn får i seg i stor grad gjennom mat. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen blir enige om vitamin K2 kan ha en effekt på nordmenns beinhelse eller ikke. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordmenn kunne kanskje trengt et supervitamin mot beinskjørhet. Særlig med tanke på at Folkehelseinstituttet estimerer antall håndledd- og hoftebrudd hos voksne nordmenn til rundt 24.000 i året. Kvinner og menn i Oslo ligger faktisk på verdenstoppen når det gjelder brudd og beinskjørhet, noe som trekker tallene kraftig opp.

K2 har tidligere blitt omtalt som et vitamin som kan hjelpe nordmenn med skjør beinhelse, men det er store uenigheter om påstanden.

Leder ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU, Siri Forsmo, sier følgende om K2-vitaminet til ABC Nyheter:

– Det har vært spekulert i at K-vitamin beskytter mot aldersbetinget benskjørhet (osteoporose) og dermed osteoporotiske brudd. En grunn til dette er at man i geografiske områder av Japan der man tradisjonelt har spist mye gjæret soya (natto), har observert påfallende lavere bruddforekomst enn i områder der natto ikke er vanlig. Natto inneholder mye K-vitamin. I det norske kostholdet finnes K-vitamin særlig i grønne grønnsaker som brokkoli og spinat, grønnkål, men da i formen K1. K2 dannes i tykktarmen av bakterier og det er ikke vanlig med K-vitaminmangel i Norge med mindre alvorlig tarmsykdom som innebærer kronisk diaré eller at tarmen er fjernet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Beinskjørhet - osteoporose

Beinskjørhet eller osteoporose innebærer at beinmassen er redusert til et nivå under en definert grenseverdi. Bakgrunnen kan være at man har tapt beinmasse raskere enn normalt, eller at man hadde lav beinmasse i utgangspunktet. Osteoporose kan også oppstå som følge av sykdommer og ved bruk av enkelte legemidler.

Osteoporose innebærer at beinets styrke er svekket; beinvevet blir mer porøst. Svekkelsen i beinstrukturen er en risikotilstand og gir ingen symptomer før man får et brudd.

Hofte, underarm og rygg er de vanligste stedene å få brudd.

Basert på beinmassemålinger er det på landsbasis beregnet at anslagsvis 240 000 - 300 000 nordmenn har osteoporose. Andelen med osteoporose vil variere noe etter hvor i kroppen beinmassen måles.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Flere studier taler for

Jan Oxholm Gordeladze. professor emeritus ved UIO. Foto: UIO
Jan Oxholm Gordeladze. professor emeritus ved UIO. Foto: UIO

Flere har altså dukket ned i teorien bak de japanske soyabønnene, og en dansk studie publisert i september i fjor kan indikere at vitaminet har en reell effekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Studien ble gjennomført ved Aarhus Universitet og senere publisert i det anerkjente tidsskriftet European Journal Of Endocrinology.

Studien gikk ut på at 148 kvinner mellom 60 og 80 år fikk K2, i varianten MK-7, eller falske piller i ett år. Halvparten som fikk K2 fikk også kalsium og vitamin D.

Forskerne fant at gruppen som ikke tok MK-7 fikk en forandring i mikroarkitekturen i beina, som samsvarer med de forandringene vi går gjennom fordi vi blir eldre. Gruppen som fikk MK-7 hadde imidlertid ikke gjennomgått de samme forandringene. Forskerne konkluderte derfor med at studien kan indikere at K2, i varianten MK-7, kan bevare beinstrukturen vår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilbake i 2013 kom nederlandske forskere frem til noe av det samme. Forskerne undersøkte om lave doser av vitamin K2 (også da i varianeten MK-7) kunne ha en positiv innvirkning på beinhelse, og gav derfor kapsler til kvinner i tre år. Forskerne konkluderte den gang med at inntak av MK-7 hadde en positiv effekt når det gjaldt aldersrelatert beintap og beinstyrke.

Les også: – Vektnedgang og vektøkning gir økt risiko for brudd

Mener funnene er viktige

Jan Oxholm Gordeladze, professor emeritus ved Seksjon for Biokjemi på UiO, er blant dem som mener at det er viktig at nordmenn får i seg nok K2.

– Det den danske forskergruppen har vist nå at et inntak av vitamin K2 i form av MK-7 fører til at det svampeaktige vevet, som er mest utsatt for brudd når vi blir eldre, styrker seg. Målingene er utført i lårbenet, men vil erfaringsmessig også gjelde for både ryggvirvler og lårhalsen, opplyser Oxholm Gordeladze til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gordeladze har også selv deltatt i en studie om vitaminet tilbake i 2015. Studien fikk oppmerksomhet fordi forskere ved Universitetet i Oslo mente de fant at vitaminet kan beskytte produksjonen av beinvev ved betennelser.

Gordeladze uttalte den gang at han mente funnene kunne få stor betydning for folkehelsen.

– Det kan ha stor betydning for enkeltindividers helse å få en kontinuerlig beskyttelse mot beintap og åreforkalking, selv om man har betennelser i ny og ne, sa han.

Les også: Flere innlagt på sykehus - trodde kosttilskudd erstattet medisiner

Av animalske produkter er det lever og visse oster (modnede) som inneholder mest K2. Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker og det er spesielt mye vitamin K2 i gjærede soyabønner, opplyser Mattilsynet. Foto: Bob Edme / AP
Av animalske produkter er det lever og visse oster (modnede) som inneholder mest K2. Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker og det er spesielt mye vitamin K2 i gjærede soyabønner, opplyser Mattilsynet. Foto: Bob Edme / AP

Fant ikke bevis for effekt

Det er imidlertid ikke alle som er enige i at vitaminet har en klar effekt. I 2010 publiserte Universitetet i Tromsø resultater fra en studie om vitaminet. 306 kvinner mellom 50 og 60 år deltok og halvparten spiste Natto-kapsler i ett år. Studien fant at beintapet var helt likt i de to gruppene. Likeså var antall beinbrudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Studien viste ingen klar evidens, verken når det gjelder forebygging eller hjelp ved allerede beintap, sier professor Nina Emaus som var prosjektleder for studien i 2010.

Emaus sier til ABC Nyheter at hun etter dette la fra seg forskning på effekt av K2 på beinmasse, men at hun har fulgt med på andres forskning. Hun har dog ikke funnet nyere studier eller forskning som har overbevist henne om noe annet enn det de selv kom frem til i 2010.

– Den danske studien fra Aarhus Universitet har brukt en annen metode og sett på beinkvalitet, noe vi ikke studerte, så funnene i studien kan være interessante. Men jeg er fortsatt skeptisk, sier hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Emaus tror de sprikende meningene om K2 kan spores tilbake til at det ofte er snakk om små effekter når det er funnet effekt av vitaminet.

– Så det blir ofte en diskusjon om evidens, og om den er tilstrekkelig for å konkludere den ene eller den andre veien, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mente reklame var overdrivelse

Tine omtalte nye Styrk syrnet melk som en verdensnyhet.
Tine omtalte nye Styrk syrnet melk som en verdensnyhet.

I september i år skrev ABC Nyheter om at Tine reklamerte med K2-vitaminet da de lanserte det nye produktet Styrk fettfri syrnet melk.

– Verdensnyheten Styrk fettfri syrnet melk er naturlig rik på vitamin K2, og i en aktiv hverdag bidrar vitamin K2 til normal blodkoagulering, og sammen med kalsium og vitamin D til å bevare et normalt skjelett, opplyste Tine ovenfor ABC Nyheter da.

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, mente imidlertid at Tine overdrev i reklameringen.

– Dette er en betydelig overdrivelse. Vitamin K2 har visse effekter på skjelettet og blodlevringen (koagulasjonen) – det er lovlige påstander. Men derfra er det et stykke til å hevde at tilskudd av vitamin K2 har en positiv effekt, sa Madsen.

I 2014 skrev VG at flere eksperter var skeptiske til vitamin K2 og måten det ble fremstilt som et "supervitamin"på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ny metode for å avsløre farlige stoffer i kosttilskudd

Ingen anbefalinger nå

Det er altså ikke lett å bli klok på om det har noe for seg å innta vitamin K2. I en e-post til ABC Nyheter skriver Helsedirektoratet at de ikke har gjort noe på området siden NNR (Nordiske kostanbefalinger) kom i 2013. NNR er retningslinjer for ernæring som de nordiske landene samarbeider om.

Norske anbefalinger bygger på dette og Helsedirektoratet opplyser at de ikke har noen spesifikke anbefalinger om vitamin K2 per dags dato.

Det planlegges imidlertid en revidering av NNR og direktoratet sier at det da kan bli aktuelt å vurdere en anbefaling om vitaminet.

Vitamin K

Vitamin K er et fettløselig vitamin som finnes i to former i matvarer: Mest som vitamin K1 (fyllokinon) og i enkelte matvarer i mindre mengder som vitamin K2 (sum av menakinoner).

K1-formen finnes i planter og dannes ved fotosyntese.

K2 dannes av bakterier i mage- og tarmkanalen hos dyr.

Begge formene for vitamin K forekommer også i animalske produkter, men i små mengder.

Av animalske produkter er det lever og visse oster (modnede) som inneholder mest K2.

Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker og det er spesielt mye vitamin K2 i gjærede soyabønner(natto).

Kilde: Matportalen.no/Mattilsynet

Les også: Trenger du egentlig vitamintilskudd?