Det frister å bruke penger du egentlig ikke har. Men konsekvensen kan bli dyr. Veldig dyr. Foto: Colourbox
Kredittkortgjeld kan gi psykiske skader
Professor i helsepsykologi mener gjeldsrådgivning vil være svært lønnsomt for samfunnet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nordmenns forbruksgjeld ser foreløpig ikke ut til å ha satt inn bremsen. Ifølge tall fra Finanstilsynet er den samlede «moroa» på rundt 90 milliarder kroner, og en av ti har betalingsproblemer.
Arne Holte er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Til NRK Finnmark sier han at det å ha uhåndterbar gjeld, er en risikofaktor for psykiske lidelser.
– For hver krone vi investerer i gjeldsrådgiving for å redusere og håndtere psykiske lidelser, så sparer vi opptil fire ganger investeringskostnadene i løpet av noen få år, sier Holte til NRK.
– Hvis personer som har uhåndterbar gjeld ikke får hjelp, vil halvparten til to tredjedeler av dem fortsatt sitte med uhåndterbar gjeld ett år senere, mener professoren.
Statssekretær i Finansdepartementet, Tore Vamraak (H), sier til NRK Finnmark at det er for mange som får forbrukerlån i dag og som ender opp med stor gjeld. Samtidig ønsker han ikke å si om de vil åpne for å pålegge bankene i større grad å tilby gjeldsrådgivning.
– Men det kan godt være i bankenes interesse at de innfører aktiv gjeldsrådgivning underveis, for å sikre at folk klarer å løse gjeldsproblemene sine.
Les også: På tide å knekke myter om aldring
