WHO: Kun ni av 194 land holder hepatitt-løfte

I 2016 forpliktet 194 land seg til å bidra til å utrydde hepatitt innen 2030, men for 185 av landene ser dette ut til å være tomme løfter.

Norge er ett av landene som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) foreløpig ikke har holdt sitt løfte.

Kun ni land har innført konkrete tiltak for å nå målet, ifølge tall som nylig ble lagt fram på toppmøtet World Hepatatis Summit i Brasil.

Toppmøtet ble organisert av Verdens helseorganisasjon og World Hepatitis Alliance. Landene som ifølge WHO jobber målrettet for å utrydde hepatitt er Egypt, Georgia, Tyskland, Island, Japan, Nederland, Australia, Qatar og Brasil.

– Vi ser at noen land, hvor hepatitt er spesielt utbredt, prioriterer å bekjempe sykdommen, og de ser på innovative måter å gjøre det på, sier Hjem Razavi, direktør for CDA, i en pressemelding.

– Men det vil være tilnærmet umulig for de fleste land å nå målet uten større politisk vilje, samt testing og behandling.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Her fotografert på akuttmottaket på Ringerike sykehus. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Høie: – Vi er ikke i mål ennå

Helseminister Bent Høie (H) opplyser om at departementet laget en nasjonal strategi mot virale leverbetennelser (hepatitt) i 2016.

– Vi er ikke i mål ennå. Strategien gir en overordnet ramme for forebygging, diagnostisering og behandling av hepatitter. Denne skal følges opp i tjenestene og i forvaltningen, skriver han i en e-post til ABC Nyheter.

Han påpeker videre at forekomsten av hepatitt er lav i Norge, og mulighetene for forebygging og behandling gode.

– Samtidig er det noen særlige utfordringer. Spesielt gjelder dette for personer som injiserer narkotika og smitte med hepatitt C. Opptrappingsplanen på rusfeltet har en rekke tiltak som kan bidra til å redusere smitte av hepatitt C blant personer som injiserer narkotika. Strategien og opptrappingsplanen må sees i sammenheng for en samlet innsats for mennesker i risikogruppene. Dette jobber vi aktivt med å følge opp, skriver Høie.

Omfattende testing i Brasil

Brasil, som blir omtalt som et foregangsland, har blant annet innført omfattende screening. I løpet av de siste seks årene har 28 millioner brasilianere blitt testet for hepatitt, og innen 2030 skal nesten hele Brasils befolkning testes for viruset.

– Dette gir oss håp om at vi faktisk skal klare å eliminere hepatitt innen 2030, sier Gottfried Hirnschall, direktør i WHO.

Hepatitt er en leverbetennelse som tar livet av 1,3 millioner mennesker hvert år. Om lag 325 millioner mennesker lever med hepatitt B eller C, men få er klar over at de er smittet.

I en rapport publisert i april omtalte WHO situasjonen som en stor helsetrussel som krever umiddelbare tiltak.

Les mer om hepatitt: Det finnes flere typer hepatittvirus og alle gir betennelse i leveren

Gottfried Hirnschall, direktør i WHO, mener bekjempelsen av hepatitt bør være en prioritet. Foto: Martial Trezzini / AP

– Må bruke alle verktøy

Under toppmøtet i Sao Paulo ble også tilgangen til ny behandling diskutert. I løpet av de to siste årene har 3 millioner mennesker mottatt behandling for hepatitt C, og i fjor fikk 2,8 millioner behandling for hepatitt B.

Ifølge WHO blir fortsatt flere millioner smittede nektet tilgang på banebrytende medisiner som sofosbuvir og daclatasvir, som har en responsrate på 95 prosent.

– Myndighetene må bruke alle verktøy i verktøykassen for å sikre tilgang på rimeligere medisiner, sier Jessica Burry fra Leger uten grenser, til nyhetsbyrået AFP Relaxnews.

Les også: Sykehus brukte samme Botox-sprøyte flere ganger

Monopol i Norge

Mellom 15.000 og 20.000 nordmenn lever med hepatitt C. Sykdommen er mest utbredt blant rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere.

Behandlingen av sykdommen er en tolvukers kur som koster rundt 540.000 kroner fordi et amerikansk legemiddelfirma har monopol på medisinene, meldte Klassekampen i sommer. I enkelte land i utlandet koster medisinen 7.500 kroner. Overlege Olav Dalsgard ved infeksjonsmedisinsk avdeling omtaler medisinene som umoralsk dyre.

– Hadde vi hatt billigere medisiner, ville vi anbefalt behandling av langt flere på et mye tidligere tidspunkt. Det ville hindret mulighetene for smitte, sa han til Klassekampen i sommer.