Kommuner svikter utviklingshemmede: 45 av 57 har brutt loven

– Dette er dypt alvorlige funn. Det er gjennomgående svikt på mange, helt sentrale forhold. Flere steder fremstår tjenesteytingen som vilkårlig og tilfeldig, sier direktør i Statens Helsetilsyn Jan Fredrik Andresen til ABC Nyheter.

Det var i fjor fylkesmennene undersøkte om voksne personer med en utviklingshemning, får forsvarlige helse- og omsorgstjenester fra kommunene. Tilsynet så på tjenestene til personer over 18 år, som bor i eid eller leid bolig, og det ble intervjuet over 200 brukere og rundt 70 representanter for brukere.

Direktør i Statens Helsetilsyn Jan Fredrik Andresen. Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Tilsynet skulle blant annet se på om kommunene legger til rette for helsetjenester i hjemmet, om det gis tilgang til medisinske undersøkelser og behandling, om kommunene legger til rette for at brukere får medvirke, og om kommune legger til rette for personlig assistanse i forbindelse med egenomsorg, aktivisering og opplæring i dagligdagse gjøremål.

Men funnene fra tilsynet er nedslående. I en rapport skriver Helsetilsynet at det er funnet mange, til dels alvorlige, svikt som kan føre til alvorlige konsekvenser for menneskers livskvalitet og helse.

Av 57 undersøkte kommuner er det bare 12 kommuner som ikke har brutt loven.

Les også: Utviklingshemmede skal sikres jobb, bolig og omsorg

Mangel på kompetanse og ledelse

Mange av avvikene skyldes mangel på ledelse eller kompetanse, ifølge rapporten. Ett av hovedfunnene flere steder var for dårlige tjenester i forbindelse med personlige assistanse, og i flere kommuner pekte fylkesmennene på svak kompetanse og mangel på opplæring som årsak.

Flere ansatte skal ha vært dårlig informert om brukerne de skulle hjelpe, hva de skulle gjøre og hvordan de skulle gjøre det. I tillegg ble det funnet få tegn på at brukene fikk medvirke til sitt egen tjenestetilbud, og de pårørende ble ofte ikke informert godt nok.

Det ble også funnet svikt i tjenester rundt helseforhold. Informasjon om brukernes helseforhold var ofte vanskelig å finne i flere kommuner, og mange steder visste de ansatte lite om den enkeltes diagnoser, hva de skulle se etter av endringer og hva de skulle dokumentere.

Det ble også flere steder funnet alvorlige svikt i håndteringen av legemidler, med usikkerhet rundt hvem som hadde ansvaret, dårlig kontroll med utdeling og for liten kompetanse hos dem som delte ut medisiner.

– Dette er omfattende, dette er ikke tilfeldige funn i enkeltstående kommuner, sier Andresen i Statens Helsetilsyn.

Les også: Anmeldt for ytringer om utviklingshemmede

– Bør diskutere organiseringen

Ifølge Andresen er det kompetanse, ledelse, kommunikasjon og evnen til å lære av egne feil som går igjen som årsaker til avvik, i alle deres tilsyn.

Han mener funnene i dette tilsynet bør føre til en diskusjon rundt organiseringen av helsetjenester, til mennesker med utviklinghemming.

– Dette er funn som bør få samfunnet til å diskutere om utformingen og organiseringen av disse tjeneste er riktige, sier han til ABC Nyheter.

– Men dere peker jo også på at det er 12 kommuner som klarer å levere gode tjenester?

– Vi har gått inn og sett på hva som kan være årsaken til det, og det som står ut som suksesskriteriet er ledelse. De tjenesten som er godt ledet er de som ofte lykkes, sier han.

Les også: Tilsyn med både barnevernet og helsetjenesten etter drapet i Kristiansand

– Oppsiktsvekkende

Berit Larsen er fagpolitisk leder i FFO. Foto: FFO

Helsedirektoratet registrer årlig hvor mange mennesker over 16 år, med en utviklinghemming, som får tjenester etter helse- og omsorgsloven. I fjor gjaldt det 19.000 personer i Norge.

Fagpolitisk leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Berit Therese Larsen, kaller funnene i det landsdekkende tilsynet for oppsiktsvekkende.

– Vi vet at kommunene i mange tilfeller ikke gjør det de skal gjøre, men at det var så omfattende og i så stor grad, det var vi ikke klar over. Og det er faktisk veldig oppsiktsvekkende, sier hun til ABC Nyheter.

Larsen sier FFO ønsker en overvåking av kommunene, for å sikre at de yter de tjenestene de er lovpålagt å yte.

– Kommunene må jo gjøre det de skal etter loven, men ansvaret her må løftes høyere. Her må helse- og omsorgsministeren på banen, sier hun.