Meny

«Jeg skal vinne eller dø i forsøket»

Fransisco Lázaro (innfelt) og konkurrentene på vei ut av stadion i OL-maratonet som skulle få tragisk slutt for portugiseren. Foto: Scanpix Sweden/Wikimedia Commons

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som Portugals første maratonløper og flaggbærer under et OL, var Francisco Lázaros høyeste ønske å komme hjem med gullmedalje rundt halsen. I stedet kom han hjem i kiste.

Maraton er en av de tøffeste idrettsgrenene der utøverne pusher seg selv og kroppen til det ytterste. Sporten er full av store navn som har satt milepæler for de som er kommet etter, som for eksempel vår egen Grete Waitz.

En annen av de som har skrevet seg inn i maratonhistorien, er portugisiske Francisco Lázaro. Men minnet om ham ble ikke helt slik 21-åringen hadde håpet på da startskuddet gikk inne på Olympiastadion i Östermalm under OL i Stockholm, 14. juli 1912.

Kollaps under svensk sommersol

Ulikt dagens maratonløpere, som vier hele sitt våkne liv til massiv trening, strengt kosthold og vaktsom bruk av legemidler, jobbet Lázaro som snekker i Lisboa. Han hadde imidlertid vist stort talent for løping og hadde vunnet tre maraton i hjemlandet før han ankom sommerlekene i Sverige på det som skulle bli hans siste reise.

Romanen «The Piano Cemetery» av den portugisiske forfatteren José Luís Peixoto er basert på historien til Francisco Lázaro. Foto: Wikimedia

Løypen som Francisco Lázaro og konkurrentene skulle tilbakelegge denne julidagen, startet inne på Olympiastadion for så å gå 20 kilometer til Sollentuna hvor løperne skulle snu og løpe tilbake til stadion der målstreken ventet. Svenskesommeren viste seg fra sin varme side og mange løpere slet der de måtte tilbakelegge ti kilometer mellom hver vannpost.

De andre medlemmene av den lille portugisiske OL-troppen hadde tatt plass langs ruten for å heie landsmannen fremover. Men de som sto ved 30-kilometersmerket skulle aldri få se snekkeren fra Benfica passere; Da han hadde fullført tre fjerdedeler av distansen, kollapset Lázaro.

Førstehjelp ble gitt og portugiseren ble i all hui og hast fraktet til Sveriges eldste sykehus, Serafimerlasarettet. Men livet sto ikke til å redde, og dagen etter skrev Francisco Lázaro seg inn i historiebøkene som den første idrettsutøveren som døde i en olympisk konkurranse.

Les også:  Få trodde på John Capes’ mirakuløse flukt fra havdypet

Gjorde en alvorlig tabbe

Lázaros kollaps fikk først mange til å tro at det hele skyldtes alvorlig uttørring grunnet den høye varmen og lite tilgang på væske. Men sannheten skulle vise seg å være en ganske annen.

Erik Sveberg Dietrichs. Foto: Arnfinn Pettersen

– Han var fullstendig klar over at det var en varm dag og at heten kom til å bli en utfordring under løpet i Stockholm. Han prøvde å beskytte seg mot sola og det var sannsynligvis derfor det gikk så galt, forteller lege og forsker ved Institutt for klinisk medisin på Norges arktiske universitet, Erik Sveberg Dietrichs, til ABC Nyheter.

Sveberg Dietrichs har skrevet om OLs første dødsfall i forbindelse med kapitlet om varme i boken «På livets grense – Hvordan kroppen takler ekstrem natur».

Han forteller at det for hundre år siden var en vanlig oppfatning at voks kunne beskytte mot solskader.

– Lázaro stilte derfor til start med et lag av voks på kroppen. Etter tre fjerdedeler av løpet kollapset portugiseren av heteslag. Sannsynligvis hadde voksen hindret ham fra å svette effektivt og dermed satt kroppen ute av stand til å kvitte seg med varme like effektivt som vanlig, forklarer Sveberg Dietrichs.

Les også:  Slik oppdager du om noen er i ferd med å få heteslag

Derfor tåler vi kulde bedre enn varme

I boken skriver Sveberg Dietrichs blant annet at vi mennesker tåler lave temperaturer bedre enn vi tåler varme. Han forklarer det med at vi har eksempler på at mennesker har overlevd en større reduksjon i kroppstemperatur enn tilsvarende økning.

– Den laveste temperaturen som er målt hos noen som ved et ulykkestilfelle har blitt nedkjølt, er 13,7 grader. Dette er en reduksjon i kroppstemperatur på over 20 grader. En tilsvarende stigning er ikke mulig å overleve. Når kroppen blir kald beskytter det hjernen mot oksygenmangel. Vi kan derfor overleve lenge selv om hjertet har stoppet, så lenge vi er kalde og får livreddende førstehjelp. Blir kroppen for varm blir proteinene i kroppen ødelagt, utdyper legen.

– Av historien om Lázaro kan vi lære at det er svært viktig å beskytte seg mot overoppheting og lytte til kroppens signaler om at vi må få i oss nok væske og holde oss unna sola når det blir for varmt. Lázaro forsøkte jo selv å beskytte seg mot sola, men dessverre gikk det galt da han skulle løpe maraton i sterk, svensk sommersol.

Les også:

– Dette er det mest ekstreme vi kan utsette oss for

Iskald? Slik holder du føttene varme

Dette har du lov til om du ser en hund innelåst i en varm bil

Advarer mot brannfarlige varmtvannsberedere

Helse og livsstil
Populært