Henrietta døde i 1951 - men cellene hennes lever evig

Henrietta Lacks ble født 1. august 1920 i den amerikanske delstaten Virginia. Tusenvis av mennesker kan takke henne for at de fortsatt er i live. Foto: Wikimedia Commons.
Henrietta Lacks ble født 1. august 1920 i den amerikanske delstaten Virginia. Tusenvis av mennesker kan takke henne for at de fortsatt er i live. Foto: Wikimedia Commons.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1951 døde den fattige svarte kvinnen Henrietta Lacks bare 31 år gammel. Livmorhalskreft tok livet av henne. Men kreften ga henne også evig liv.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun kan kanskje kalles verdens viktigste kvinne, den fattige, svarte kvinnen som døde 4. oktober 1951, bare 31 år gammel. Hennes navn var Henrietta Lacks. I vitenskapelige kretser er hun mer kjent under den upersonlige forkortelsen HeLa.

Henrietta Lacks døde av livmorhalskreft. Men mer enn 60 år etter at hun ble begravet, lever cellene hennes videre. HeLa-cellene har gjort det mulig å utvikle poliovaksinen og startet en medisinsk revolusjon. Tusenvis av mennesker kan takke Henrietta Lacks for at de fortsatt er i live. Men for Lacks familie har prisen vært høy.

Henrietta Lacks ble født 1. august 1920 i den amerikanske delstaten Virginia. Hun var én av ti søsken, og vokste opp hos sin bestefar i forfedrenes slavehus, hvor hun delte rom med sin fetter David Lacks.

Les også: Unge kvinner takker ja til vaksine mot livmorhalskreft

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Livmorhalskreft

Da Henrietta var 14 år gammel, ble hun gravid med fetteren og fødte det første av deres tilsammen fem barn. Henrietta og fetteren holdt sammen hele livet, men hans forkjærlighet for kvinner skulle bli fatal for den unge, fattige tobakksarbeideren.

Fordi David Lacks også var sammen med andre kvinner, smittet han Henrietta med flere kjønnssykdommer, deriblant gonore og sannsynligvis også et HPV-virus som endte med å koste Henrietta livet. HPV er et virus som overføres seksuelt og som blant annet kan føre til livmorhalskreft.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At Henrietta Lacks hadde livmorhalskreft ble oppdaget vinteren 1951. Henrietta oppdaget en unormal kul mens hun tok et bad, og oppsøkte Johns Hopkins-sykehuset i Baltimore, det eneste sykehuset i området hvor afroamerikanere hadde adgang. Her ble det tatt flere vevsprøver for å konstatere sykdommen livmorhalskreft. Kreften spredte seg unormalt raskt, og den 4. oktober 1951 døde Henrietta bare 31 år gammel. Hun ble begravet i en umerket grav et sted ved siden av moren sin i Lacks Town, Virginia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Friskmeldt etter celleprøve – får senere påvist kreft

Se HBO-traileren: The Immortal Life of Henrietta Lacks

Medisinsk historie

Det er historien som følger som gjør at Henriettas navn for alltid er skrevet inn i den medisinske historien.

Før Henrietta Lacks døde, tok en av legene ved Johns Hopkins-sykehuset, George Gey, en prøve av kreftcellene hennes. Gey hadde hørt om den raske kreftspredningen hos Lacks og ville forske på vevsprøvene som ble hentet ut fra kreftsvulstene hennes. Det gjorde han uten å spørre om lov, og uten å informere hverken henne eller familien om at celleprøve ble tatt. Dette var ikke uvanlig praksis på denne tiden.

George Gey arbeidet med å få menneskeceller til å leve og formere seg utenfor kroppen. Gjennombruddet kom med cellene vi i dag kjenner som HeLa-cellene. Kreftcellene til Henrietta Lacks vokste raskt i reagensrørene, de kunne fryses og vekkes til live igjen. Denne oppdagelsen var et enormt fremskritt i forskningen. Cellene blir betegnet som de første udødeliggjorte menneskecellene. Helt uvitende for både Henrietta Lacks og hennes familie, hadde hun blitt en pioner innenfor medisinsk forskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Friskmeldt etter celleprøve – får senere påvist kreft

Tjente seg søkkrike

Mens Henrietta Lacks fem barn vokste opp i fattigdom, ble hennes svært levedyktige celler fløyet rundt til laboratorier over hele verden og delt mellom forskere. HeLa-cellene førte til både medisinske gjennombrudd og nobelpriser. Den bidro til at man i dag har en vaksine mot HPV-virus, den gjorde det mulig å få til et landsdekkende vaksinasjonsprogram mot polio i USA - og den førte til den aller første kloningen av menneskeceller. HeLa-cellene har til og med blitt sendt til månen.

– Man har brukt HeLa-celler til å finne ut alt mulig. Hvordan man dyrker celler, hvordan celler fungerer, hvordan celler deler seg, hva forskjellen er på kreftceller og vanlige celler. Alt det basale i livet, sier professor og cellebiolog Simon Holst Bekker-Jensen i en artikkel om Henrietta Lacks nylig publisert i det danske populærvitenskapelige nettstedet videnskab.dk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Jeg fikk vite at jeg hadde lungekreft med spredning - det er uhelbredelig

50 tonn celler

Flere estimater anslår at det i løpet av de over 60 årene som har gått siden Henrietta Lacks tidlige død er blitt produsert over 50 tonn med HeLa-celler.

Samtidig som HeLa-cellene produserte formuer og utmerkelser for industriledere og forskere, levde etterkommerne etter Henrietta fra hånd til munn. Flere i familien hennes hadde ikke en gang råd til helseforsikring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var først i 1973 at familien til den avdøde tobakksarbeideren fant ut at hennes celler fortsatt levde videre, 20 år etter at hun selv var lagt i graven. Ingen hadde nemlig tatt seg bryet med å forklare for de pårørende hva som var skjedd med Henriettas celler. Å skjønne at morens celler fortsatt var i live og spredd over hele verden har vært vanskelig å fatte for familien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vanskeligst har det likevel vært å takle at vitenskapen visste så mye om moren, mens de selv visste så lite.

– Det er det som sårer mest, uttalte David «Sonny» Lacks, sønn til Henrietta, i et intervju med avisen The Virginian-Pilot i 2010.

Les også: Dette må du vite om celleforandringer

Bok og TV-serie

I 2010 ble boka «Henrietta Lacks udødelige liv» utgitt. Boka, skrevet av den amerikanske journalisten Rebecca Skloot, forteller for første gang den utfyllende historien om Henrietta og hva som skjedde med familien hennes etter at hun døde.

Boka har resultert i en HBO-serie som kom ut i 2017. Trailer til serien kan du se litt lengre opp i artikkelen.

Historien om Henrietta Lacks har vært med på å sette fokus på debatten om hvem som har retten til materiale fra vår kropp.

Kilder: videnskab.dk , forskningsetikk nr 1 2016, The Virginian-Pilot, Dagbladet Magasinet, Side3.