Lungekreftdagen:
Stadig flere kvinner får lungekreft

Lungekreft:

Det skilles hovedsakelig mellom to typer lungekreft: småcellet og ikke-småcellet. Ikke-småcellet lungekreft har i tillegg flere undergrupper.

Symptomer

Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og er avhengig av hvor svulsten sitter og svulstens størrelse.

De mest vanlige symptomene er:

• hoste
• kortpustethet
• blod i spyttet
• gjentagende luftveisinfeksjoner
• smerter i brystet
• smerter mellom skulderblader

Årsaker

Lungekreft er en av få kreftformer hvor hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent.

Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de aller fleste tilfellene.

Andre risikofaktorer

• eksponering for radon og asbest (særlig hvis du i tillegg røyker)
• nikkel- og kromeksponering
• luftforurensing
• passiv røyking
  

Sammenlignet med røyking gir disse faktorene en mye mindre risikoøkning, men de er likevel viktig å kjenne til.

Arvelighet

Lungekreft har ikke tidligere vært regnet blant kreftsykdommer som er arvelig betinget . Nyere forskning har identifisert noen gener eller genvarianter som har betydning også for utvikling av lungekreft. Disse genvariantene har likevel en svært liten betydning for den endelige risikoen for lungekreft.

Behandling

• kirurgi
• cellegift
• strålebehandling
• immunterapi

Det som avgjør behandlingsform er hvilket stadium sykdommen er i, om krefttypen er småcellet eller ikke-småcellet, pasientens alder, allmenntilstand og om pasienten har andre sykdommer.

Kilde: Helsenorge.no / Kreftforeningen

Lungekreft er den tredje største kreftformen både blant kvinner og menn, med totalt 3035 nye tilfeller i 2015, viser den ferske rapporten Cancer in Norway 2015 fra Kreftregisteret.

Av disse var 1564 menn og 1471 kvinner.

De siste fem årene har man sett en svak nedgang i nye tilfeller av sykdommen blant menn i Norge. For kvinner derimot, er det fremdeles en økning for alle aldre samlet sett, men det ser ut som om ratene for kvinner under 60 år er i ferd med å flate ut, ifølge statistikken.

Lungekreft har høyest rate i aldersgruppen 80–84 år for menn og 75–79 år for kvinner.

– Det er fremdeles flest menn som får lungekreft, men antall kvinner har økt de siste årene. Dette gjelder hovedsakelig kvinnene som røykte på 70-tallet. Lungekreft kan man få mange år etter at man sluttet å røyke, har Vibeke Jensen Simonsen, rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen, tidligere uttalt til Lommelegen.

– Det er mange som har behov for oss

November er den internasjonale lungekreftmåneden. Den norske pasientorganisasjonen Lungekreftforeningen ble stiftet 9. november 2008. Derfor markeres Lungekreftdagen på denne dagen i Norge.

Lungekreftdagen benyttes til å informere om sykdommen og snakke med folk som har behov for det, forklarer leder i Lungekreftforeningen Rita Slåbakk, som selv operert for lungekreft.

– Vi reiser rundt fra år til år og markere dagen på forskjellige steder. I år er vi i Stavanger. Her skal vi ha en stand på Stavanger universitetssykehus på formiddagen og et åpent møte i den lokale Kreftforeningen på kvelden. Der kan de som ønsker blant annet få treffe kreftsykepleier, representanter fra Lungekreftforeningen, lungekreftpasienter og pårørende, sier hun til ABC Nyheter.

– Det er mange som har behov for oss. Vi er blant annet opptatt av å fortelle folk om likepersonstilbudet vårt, som hjelper lungekreftpasienter og pårørende med å få snakke med noen som har vært gjennom det samme, som ikke er helsepersonell, fortsetter hun.

Les også: Kreft er i ferd med å bli vanligste dødsårsak

Røyking viktigste årsak

Etter at sigarettrøyking økte i forbindelse med første verdenskrig økte også antallet lungekrefttilfeller.

Omtrent 90 prosent av de som får lungekreft, har fått det på grunn av røyking. Andre risikofaktorer er luftforurensning, passiv røyking, radongass, asbest-, nikkel- og kromeksponering.

I motsetning til mange andre kreftformer, har ikke utsiktene til å overleve lungekreft bedret seg betydelig de siste tiårene. I 2014 sto lungekreft for i underkant av 1 av 5 kreftdødsfall.

I august besluttet Beslutningsforum for nye metoder at den livsforlengende immunterapimedisinen pembrolizumab kan tas i bruk mot lungekreft ved norske sykehus.

Les også: – Immunterapi er det største som har skjedd innen kreftfeltet de siste ti årene