Adam (37) holdt hemmeligheten skjult for alle: – Det ødelegger deg resten av livet

På midten av 2000-tallet ble Adam Schjølberg utsatt for et seksuelt overgrep etter en bytur. Det var først i 2018 at han innså alvoret.
På midten av 2000-tallet ble Adam Schjølberg utsatt for et seksuelt overgrep etter en bytur. Det var først i 2018 at han innså alvoret. Foto: Steffen Zachariassen / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Adam Schjølberg våknet opp av at han ble voldtatt etter en bytur. Likevel skulle det ta over ti år å snakke med noen om det som skjedde. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvelden er som et stort, tomt rom. Det eneste Adam Schjølberg (37) husker fra den kvelden en gang på midten av 2000-tallet, er at han drikker med gode venner på byen i Oslo.

I neste øyeblikk våkner han opp i sin egen seng. Med en annen mann inni seg. Øyeblikket er fylt med et virvar av følelser. Han er full, trøtt og halvveis våken, men skjønner at han ikke vil dette.

Adam holder øynene lukket og later som han sover, i håp om at mannen skal slutte. Men han gjør ikke det.

Noen timer senere våkner han opp i sengen – helt alene. Mannen, som han ikke en gang husker ansiktet på, har forlatt leiligheten.

Det er da Adam reiser seg opp av sengen og går til toalettet for å kaste opp.

– Jeg våknet opp dagen etter og var fysisk dårlig. Jeg var dårlig resten av den dagen, sier Schjølberg til ABC Nyheter.

– Ødelegger resten av livet

I dag, over 10 år etter voldtekten, forteller Schjølberg at han ikke innså alvoret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror hjernen min søkte etter å forklare det på alle andre mulige måter. Man leter etter en grunn. Gi det en grunn for at det skal være alt annet enn det var, sier han.

Adam Schjølberg ønsker å sette fokus på overgrep mot menn. Foto: Steffen Zachariassen / ABC Nyheter
Adam Schjølberg ønsker å sette fokus på overgrep mot menn. Foto: Steffen Zachariassen / ABC Nyheter

– Da mandag kom, var det strøket fra historien – tror man. Så ødelegger det resten av livet ditt etterpå, sier han.

I 2016 startet Schjølberg på et bokprosjekt, «Mannual». En bok som skulle handle om hva han og andre menn tenker, men ikke sier. Det var i arbeidet med denne boken han vurderte om han skulle skrive om det som hadde skjedd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Overgrepet som han hadde holdt for seg selv og tvunget seg selv til å glemme i mange år.

Han tok imidlertid sjansen og skrev om voldtekten. Han sendte et utkast av boken til en venninne som jobber som psykolog. Mest for å få faktasjekket kapitlene. Dagen etter møtte han opp hos venninnen som satt der med en alvorlig mine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Skjønner du egentlig hva du har skrevet. Du beskriver en voldtekt», sa hun spørrende.

For første gang

Den dagen var første gang Schjølberg snakket med noen om det han hadde vært utsatt for. Venninnen fikk ham til å innse at den natten hadde endret livet hans dramatisk.

– Det endret seg i forhold til hvor nær jeg lar meg selv være noen. Det gjelder både familie og venner. Denne hemmeligheten begravde og bevarte jeg – holdt den unna alle. Mine venner visste ikke noe. Det de visste, var at Adam er litt arrogant. Adam er en person man ikke kommer innpå. Ikke klem Adam, for han er ikke en fysisk fyr. Adam har en tendens til å være slem, men Adam er veldig kul.

– Før denne kvelden var jeg det motsatte av alt det.

Schjølberg mener at det for menn er synonymt med med at du ikke er mann nok dersom du utsettes for overgrep eller vold. At du ikke er tøff nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tror mange menn ikke tar det alvorlig nok og skjuler seg bak tankegangen: «Jeg fikk jo i det minste pult».

– Jeg er mitt største eksempel på å ikke ta seg selv på alvor, sier han.

Skitten og aldri ren

Til ABC Nyheter sier 37-åringen at han etter voldtekten har slitt med å gi fra seg kontrollen i livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag kjemper Schjølberg fortsatt en daglig kamp om hvorvidt overgrepet var alvorlig nok til å bli kalt et overgrep.

Han tok personen med seg hjem, tror han. Han fikk ikke blåveiser, ble ikke truet og måtte ikke på legevakten. Han anmeldte heller ikke det som skjedde.

– Nå vet jeg at jeg har lov til å føle at det som skjedde den gang, var feil. Fordi det påvirket meg negativt, sier han.

(Saken fortsetter under)

HOMSEPATRULJEN: Kulturekspert Jon Ødegaard Jensen (liggende), restaurantsjef Jan Soløy (til venstre), interiørekspert Halvor Bakke, stylist Birger Løkeng, mens Adam A. Schjølberg var frisøren på laget. Foto: Morten Holm / NTB scanpix
HOMSEPATRULJEN: Kulturekspert Jon Ødegaard Jensen (liggende), restaurantsjef Jan Soløy (til venstre), interiørekspert Halvor Bakke, stylist Birger Løkeng, mens Adam A. Schjølberg var frisøren på laget. Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Følte seg utstøtt

Overgrepet skjedde en i kjølvannet av at Schjølberg slo gjennom i TV-serien «Homsepatruljen» på TV 3 i 2004. Sammen med fire andre homofile menn skulle han ukentlig hjelpe en heterofil mann med både klesstil, livsstil og utseende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

22 år gammel gikk han inn med alt det feminine han hadde. Det var tross alt der humoren lå, skriver han i boken.

TV-programmet ble en suksess, men medaljen hadde sin bakside. For mens Schjølberg ble trykket til TV-seernes bryst, fikk han kritikk fra flere i det homofile miljøet.

Schjølberg husker godt at han i flere år synes det var tøft å bli møtt med påstander om at han feilrepresenterte alle homsene.

Han opplevde å få kommentarer slengt etter seg, bli kalt «feil homo» og spyttet på på gata.

Åpner opp om selvmordstanker

Schjølberg er åpen om at han etter TV-serien og voldtekten levde et destruktivt liv etter å ikke ha tatt et oppgjør med det som hadde skjedd. Han slet med vonde tanker og angst.

Han viste heller ikke følelser og slapp ingen tett inn på seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man ender på et dårlig sted i livet når man har en dårlig egenverdi, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så langt nede var 37-åringen at han over flere år gikk med tanker om å ta sitt eget liv.

– Det var en tanke som var der ganske konstant i en periode på fem år, sier han.

(Saken fortsetter under)

Adam Schjølberg ble operert for en svulst i hodet 5. april 2017. Foto: Privat
Adam Schjølberg ble operert for en svulst i hodet 5. april 2017. Foto: Privat

På sengekanten

I 2017 fikk 37-åringen beskjed om at han hadde en svulst i hodet. 5. april samme år ble han operert. Da han våknet opp fra narkosen på sykehuset, satt hans beste venn, Tore Petterson, ved sykesengen.

– Jeg skjønte ikke hvorfor han var der. Hvordan kunne noen bry seg om meg når jeg ikke gjorde det selv en gang, sier han.

Men omtrent i samme øyeblikk var det som om et lys gikk opp. I boken beskriver han øyeblikket på denne måten:

«Jeg hadde tydelig uttrykt i forkant at dette var noe jeg skulle fikse på egen hånd. (...) Men likevel satt han der da jeg våknet. Ikke bare tok han seg tid, han tok seg tid selv om han hadde fått streng beskjed om ikke å gjøre det. Før hjernen min var klar over hva som foregikk, tenkte jeg: «Han er faktisk glad i meg, han», står det i boken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det store vendepunktet

Etter operasjonen fikk Schjølberg beskjed om at han innen fem uker skulle få svar på om svulsten var godartet eller ondartet.

Tore Petterson (t.v.) og Adam Schjølberg har vært venner i 15 år. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Tore Petterson (t.v.) og Adam Schjølberg har vært venner i 15 år. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

– De fem ukene ble et slags vendepunkt på mange måter.

37-åringen forteller at han kjempet en kamp mot seg selv om han skulle gi opp fasaden han hadde bygget opp, en fasade om at han som sterk mann ikke skulle vise følelser og klare alt selv. I stedet skulle han vise seg fra en sårbar side, åpne seg helt opp og bare være Adam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Innse at det å være trist, lei seg og ha et spekter av vanskelige følelser ikke gjør deg til en dårlig mann.

– Jeg fryktet å være feminin. Ikke bare er jeg dårlig mann fordi jeg er homo, men skal jeg være han som ble voldtatt i tillegg. Skal jeg være han voldtatte homoen. «Jeg kommer aldri til å være bra nok mann, eller mandig nok for andre menn», var noe av det jeg snakket med meg selv om, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor i helvete begynner jeg?

Han bestemte seg for å «skru opp litt av lokket» og snakke om følelser med vennene sine.

– Jeg har måtte begynne å nøste opp i dette. Det er litt som julelys-floka: «Hvor i helvete begynner jeg?». Det tar tid og er ikke noe jeg er ferdig med, sier han.

Han jobber fortsatt med å bedre sitt eget selvbilde.

– Det som er hovednøkkelen her, er at når du deler noe som er stort og vanskelig så blir det mindre og mer håndterbart. Det blir ikke bedre før du sier det høyt, sier han.

Etter å ha åpnet opp har Schjølberg opplevd å komme tettere på sine nærmeste venner.

– Det er jo rart med hvordan de som står deg nærmeste, og kanskje har sett deg utenfra når du åpnet døra og sier velkommen inn litt lenger mot hjertet, så tar de rennafart. De gjorde det med så enorm entusiasme og glede. Da økte selvfølelsen litt til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alle disse små tingene er medisinen for å bearbeide. Man må våge å dele, sier han.

– Et enormt sjokk

Etter at boken kom ut har 37-åringen opplevd hvor tabu det er å snakke om menn som er utsatt for overgrep og menns mentale helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man har hørt i så mange år at det er tabu å snakke om menn og mental helse. Jeg tror ikke jeg helt forsto hva det betydde før jeg sto i det og snakket om det, sier han.

Han har vært på flere foredrag og paneldebatter for å snakke om hva han har vært utsatt for. Schjølberg har opplevd at flere organisasjoner som jobber med menn og mental helse ikke møter opp på arrangementene.

– Det har vært et enormt sjokk. Hvorfor forventer de at noen skal ta det på alvor når de selv ikke en gang gidder svare på en e-post, eller melder avbud samme dag. Det er helt hårreisende, sier han.

Om menn og følelser

Samtidig er det flere hundre menn som har kontaktet Schjølberg på e-post eller sosiale medier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke nødvendigvis bare overgrep de har snakket om. Det har vært en enorm kjærlighetsfølelse. Det er så rart hvordan man sier at menn ikke vil snakke om følelser, men om du spør dem så snakker de mer enn gjerne om det. De er kanskje mer effektive i språket, fordi menn ikke har et stort emosjonelt språk. men de er enormt åpne og viser kjærlighet.

Han husker spesielt foredraget for et mannsforum. Stillheten mens hans snakket og applausen som kom på slutten. Etter arrangementet ble han møtt av to meter høye menn med skinnvest, skjegg og tatoveringer.

– De brøytet seg gjennom rommet for å klemme meg. De klarte ikke si noe fordi tårene kom. Akkurat det har vært en lykkerus.

– Samtidig er det trist å innse at jeg er den eneste personene de har sagt det til eller omtrent har vært den første manneklemmen de har fått gjennom et helt liv. Det er trist. Men man kan våge og se på seg selv som en døråpner for dem til noe annet, sier han.

Om du har det vanskelig eller kjenner noen som har det vanskelig, be om hjelp! Ring en venn, snakk med familien din, gå til fastlegen eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123, Røde Kors: 80033 321 eller Kirkens SOS: 22400040.